Georgia, en av sørstatenes største bastioner.
Frokosten blir (igjen) tatt på Taco Bell. Frokostburritoen deres er veldig bra og frokosten som serveres på hotellet er det samme jeg nå har prøvd meg på de aller fleste stedene. Nok får være nok.
Flyet mitt går ikke hjem før halv ni i kveld, så har jeg mye av dagen på å kikke litt mer rundt i Georgia. Jeg kjører til Kennesaw, som ligger 20 minutter nordvest for Downtown Atlanta.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i dag, men på vei inn ser jeg "The Southern Museum og Civil War and Locomotive History". Det må jo være noe av interesse.
Georgia er jo kjent for sin toghistorie, og noen kjenner kanskje hendelsen som går under navnet "The Great Locomotive Chase", der spioner fra nord kom seg inn i lokomotivet "The General" og prøvde å kjøre dette nordover. Filmen The General med Buster Keaton fra 1927, er jo basert på denne historien (en fantastisk film for de som ikke har sett den). Det ble også laget en litt mer historisk korrekt versjon på 50-tallet, med Fess Parker i hovedrollen (som kanskje er mest kjent for hans tolkning av Davy Crockett på samme tid). Også en fantastisk film.
Mye av fokus i første del ligger på borgerkrigen og hvordan lokomotivene spilte en viktig rolle. Men også mye rundt de økonomiske konsekvensene krigen hadde for sørstatene og hvordan hverdagen utspilte seg for folket under den tiden.
Et originalt "battle flag" fra Georgia har de også fått tak i. Ingen blits var tillatt da flagget er i skjør tilstand.
Noen som trenger en kalkulator? :)
Jeg får også se en halvtimes film som gjenskaper hendelsene rundt "tognappingen". En helt grei sak som er litt typisk "NRK Skolefjernsyn".
Og så til noe av det tøffeste, selve The General! Toget har de restaurert og utstilt inne i museet.
Alt i alt så bruker jeg en god stund her inne, da det er ganske interessant. Og det var også mye billigere enn de fleste andre lignende museer, så det var absolutt god valuta for pengene.
Rett over gata får jeg øye på et interessant bygg. Prydet med masse flagg og en litt rotete utside. Her må jeg ta en titt. Inngangsdøra er totalt tildekket av masse rar informasjon. Den ene lappen sier "Welcome to the village idiot."
Dette er "butikken" (hele greia er litt udefinerbar) til Dent Myers, en mann som nå nærmer seg 85 år. Myers er glad i våpen og hvite mennesker ;-) Han er også blitt en liten lokalkjendis og deltar ofte i teaterstykker. I tillegg ble han tildelt en pris som heter "Historic Preservation Award" av "The Historical Society" i Kennesaw.
Det som gjør Kennesaw litt unikt, er en lokal lov som sier at alle hustander er pliktet til å eie minst et fungerende skytevåpen med tilhørende ammunisjon. Men hvem som helst kan få fritak av f.eks moralske grunner, så det betyr ikke like mye i praksis. Det var en reaksjon på at en by i Illinois ville innføre totalforbud, og da ville de på trass demonstrere at i Kennesaw så går de andre veien. Det høres egentlig ut som noe jeg kunnet funnet på :-) Min mor sier at jeg aldri hadde noen trassalder, så det hender det kommer noen nykker nå i voksen alder.
Butikken er rotete. Alt flyter over hverandre, med støv mellom det aller meste. Dent har ikke kontroll selv heller, sier han. Det mest interessante sier han er innenfor det ytterste rommet. Det er bare å fjerne sperringen og så legge 25 cent i en gammel, rusten kopp. Så er det fritt å kikke rundt.
Ku Klux Klan er også tilstede, og hengeløkka ser ut til å være klar til bruk.
Og han liker ikke hvis noen roter i flaggene hans. "Only fags mix flags" sier han. Halve butikken består av masse, rare håndskrevne lapper. Han påstår det er ment for å være humoristisk.
Disse var altså ikke til salgs, slik kan en ikke gjøre lengre...
Dent Myers er en litt spesiell type. Våpen bærer han åpenlyst i butikken sin. Men han er allikevel en trivelig og jovial type. Og så har han også en viss karisma, på et litt sånn typisk smårasistisk, sørstatsaktig vis. Vi blir stående og prate en del om våpenlover, og han finner så frem et utklipp fra VG som tidligere har vært på besøk i byen. Han forstår naturligvis ikke et kvekk av dette, men tror ikke at det er noe særlig positivt. Men all PR er jo god PR.
Jeg kjente ikke til denne artikkelen og det syntes han var skikkelig artig. Nå skulle han fortelle alle om nordmannen som måtte reise helt til Georgia for å lese sin egen avis. Alt i alt var det et trivelig besøk hos Dent "Wildman" Myers. Han er en litt slik type du ser på TV, men er usikker på om eksisterer i det virkelige liv. Sånn sett var dette et møte med en utdøende rase, og det vil jeg alltid ha gode minner om. En opplevelse rikere.
Han spør hvor jeg skal videre, og jeg sier jeg skal fly fra Atlanta i kveld og videre hjem. Han humrer litt mens han sier "Atlanta", og sier videre til meg: "Just be careful. It's pretty dark down there, if you know what I mean". Joda, han prater ikke om dagslys. Jeg forstår godt hva han mener, da jeg hadde ikke vært lenge i Atlanta før jeg hørte en svart mann si til en annen; "Yo, whas up my nigga!". Ho hum, jeg er definitivt ikke i West Virginia lengre. Men i motsetning til Myers, så er jeg ikke særlig bekymret.
Jeg kjører så opp mot Kennesaw Mountain, der det skal ha foregått et kjent slag under borgerkrigen.
Besøkssenteret har et lite museum som jeg tar en kjapp titt på.
Ikke så mye forskjell her fra det forrige museet, men det er nå gratis inngang.
Men det blir ingen tur opp til selve momumentet, da det er stengt for gjennomkjøring og jeg har ikke tid til å gå opp. Så det blir til at jeg tar en liten halvtime i en park for å så sette snuten mot flyplassen. En kjapp burger blir hentet via Burger Kings drive-through.
Bilen blir levert inn kjapt og greit tilbake til Avis. Blir som vanlig busset til terminalen, der selve innsjekkingen går ganske enkelt. Bagasjen min veier nøyaktig 50 lbs og jeg kan fornøyd spasere mot sikkerhetskontrollen, som i dag er ganske så effektiv. Selve sikkerhetskontrollene når du skal fly fra USA (både innenriks og utenriks) er mye greiere enn de europeiske. Det er ikke behov for å ta ut væske fra bagasjen lengre, og alle blir nå oppfordret til å la absolutt alt ligge i vesker og kofferter.
Heldigvis går flyet fra E-terminalen, som er en større terminal for både innenriks og utenriks, kontra F-terminalen som er en mindre utenriksterminal. Det betyr at det er litt bedre utvalg i matveien, og jeg får unnagjort et siste besøk på Arby's, der det blir en Roast Beef and Cheddar Sandwich denne gang.
Her er Deltas fly parkert på gate. Det er et litt eldre Boeing 767-400 som skal bringe meg til Amsterdam. Setekonfigurasjon er 2-4-2, noe som gjør at jeg får kun en person ved siden av meg. I dette tilfelle er det ei nypensjonert dame fra nord i Georgia. Hun skal kose seg i Amsterdam, Paris og så et cruise i de baltiske områdene. En tur innom Oslo blir det også.
Vi lander i Amsterdam på tid, og jeg har drøyt 60 minutter til flyet mitt går videre. Det er lett å komme seg rundt og det er ingen særlig kø i passkontrollen, så jeg kommer meg til gate en stund før boarding. Turen videre til Stavanger går forholdsvis greit i KLMs lille Fokker 70. Der fikk jeg også øye på en familie som også var ombord Deltas flight fra Atlanta, men jeg så ikke noe poeng i å slå av en prat med disse. Vi nordmenn kan prate med hverandre når vi møtes i utlandet, men nå er jeg på vei hjem. Og som en ekte nordmann så holder jeg meg litt for meg selv nå. Så får det heller bli litt mer prating ved neste ferie ;-)
Og da var også turen over for denne gang. Sett bort ifra en hel del frekke polakker som okkuperte hele bagasjeområdet i Stavanger (gud forby at de skulle la folk få hente bagasjen sin fra bagasjebåndet, på tross av at koffertene fra Polen ikke var båndet enda), så var det en fin tur hjem fra flyplassen. Og jammen meg så fikk jeg ikke booket en ny tur til USA om 5 måneder også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar