I utgangspunktet så var vel tanken å dedikere denne bloggen til road trips i USA, men når det blir noen dager på veien i Irland, så hvorfor ikke? I utgangspunktet så hadde jeg ingen planer før USA i mai (vi skriver nå midten av mars), men så klarer jeg jo alltid å finne en grunn for å finne på noe ekstra. :p
"Unnskyldningen" denne gang var et jeg hadde en kupong fra Avis på gratis billeie for en weekend (3 døgn) og den følte jeg at jeg måtte få tatt i bruk. Den har samlet støv i snart et år, og det er bare noen uker igjen til utløp. Da blir selvfølgelig løsningen å ta fatt på en tur som fort ender opp med å koste 6-7 ganger mer enn hva billeien hadde kostet. Men men, god nok grunn for meg.
Jeg tar en kjapp tur med Flybussen direkte fra jobb og det det går ikke mer enn 20 minutter før jeg er fremme på Sola Lufthavn. Har ikke så veldig mye tid, men forventer ikke noe kø i innsjekkingen. Da jeg stilte meg i køen for Club Europe (som British Airways liker å kalle sin intra-Europa Business klasse), så er det kun en kar foran meg. Men det har sikkert ikke vært noen før han, så dama som jobbet der hadde startet å hjelpe en familie på 5 eller 6 som skulle til Miami. Mye styr og det tok uendelig med tid.
Og her er greia; ingen av de andre som jobbet der var interesserte i å hjelpe oss som sto i en såkalt "fast track" kø. Istedet for så vinket de gang på gang frem økonomipassasjer. Enden på visa var en irritert herremann (altså meg) som endte opp med å ble aller siste person som fikk sendt bagasjen. Slik skal det definitivt ikke være, og alle andre steder jeg har vært så blir alltid passasjerer som reiser i en høyere kabin vinket frem til annen kø hvis det går litt tid. Klage har blitt sendt til British Airways. (Joda, jeg vet jeg kanskje høres litt arrogant og hoven ut her, men har jeg kjøpt et produkt så forventer at alt innhold leveres).
Uansett, jeg kom meg greit opp (ingen kø i sikkerhetskontroll), men fremdeles irritert. Men jeg kom meg tidlig ombord på flyet, og fant min plass i sete 2F.
British Airways har byttet ut setene, og setene fremst i kabinen er et steg ned fra tidligere. Setene de hadde før var mye mer behagelige og de kunne gjøres mye bredere ved å flytte armlenene. Her har de installert seter som er like i hele flyet, og så har de bare blokkert midtsetene med et bord. Det lille bordet er riktignok ganske praktisk og jeg satt helt OK i 2F.
Servicen kom greit i gang og vi fikk servert litt pålegg med egg, ost og brød. Valget på drikke falt på Cola Light og det kom te på bordet etterhvert.
På Heathrow blir det å busse til terminal 2 der denne karen fra Aer Lingus som står og venter.
Balja skal videre til Shannon i Irland, som ligger rett ved byen Limerick. Aer Lingus er som å fly Norwegian. Det er ganske ubehagelig og det er ingenting annet å konsentrere seg om enn å lese, lytte på musikk og vente på å komme frem.
Det er tidlig kveld når jeg lander på Shannon, og jeg spaserer de usle 90 sekundene bort til hotellet.
Hotellet var ganske rimelig (drøyt 600 kroner, mener jeg å huske), så jeg blir møtt velkommen med oppgradering av rom. Husker ikke hva jeg bestilte, men det var nok det minste og billigste. Rommet jeg fikk var godkjent det.
Det første mennesket jeg ser på vei mot rommet er ei dame i 60-årene som har på seg en knallgrønn hettegenser der det står noe irsk på. Hun MÅ jo bare være amerikansk, eller?
Så åpner dama munnen, og hva er det jeg hører? Er det en amerikansk aksent? Joda, selvfølgelig var det det. :) Men genseren var kul den, så jeg lurer på om jeg ikke bør skaffe meg en sånn selv. Uansett, hotellet ligger rett ved flyplassen og det er absolutt ingenting i nærheten. Så det blir med middag på hotellet.
Retten jeg bestilte var potetmos med grønnsaker og kylling i soppsaus. Absolutt bra, og jeg trykket i meg hele greia. Det var egentlig litt vel seint å spise en såpass kraftig middag, men jeg lærer aldri så det er ingen grunn til å prøve å gjøre det nå. "Can't teach an old dog new tricks", er det vel noe som heter...
Dag 2:
Neste morgen (det er nå fredag) så får jeg en grei frokost på hotellet (skjønt jeg er ikke overbegeistret for baconet de har her (og i England), som egentlig er en varm skinkebit. Men ellers går det OK, og jeg tasser bort til Avis for å hente bilen.
Jeg får utdelt en Opel Insigna, som ser ut til å kunne fungere ganske så greit de neste 72 timene.
Men hva møter meg når jeg åpner døra? Nei herregud, de har gitt meg en defekt bil. Noen tusseladder har klart å plassere rattet på feil side av bilen. Rart altså, men er kjapp titt rundt viser at alle de andre bilene er like. Ja, en skal oppleve mye... :p
Jeg hadde ikke planlagt noe som helst før i går kveld, og da fant jeg ut at disse klippene som jeg tenkte jeg skulle se, de lå nord. Ja, da må jeg vel bare kjøre den veien da, og jeg fant ut jeg kunne like så godt kjøre til Galway, og så videre sørover igjen.
Det går lett å kjøre uten GPS her borte. Skiltingen er god og det er ikke som det er noen særlig store metropoler her på vestkysten. På motorveiene er det 120 km, mens de aller fleste småveier så er det 100 km. Ikke at det er særlig mulig å kjøre i den hastigheten ofte, da det er mye Postmann Pat veier her borte. Pat feilgirer ganske mye (noe jeg kan forstå hvis han også må gire med venstrehånden), men jeg venner meg ganske fort til det.
Galway er en koselig, liten by som er lett å bare daffe rundt i.
Litt sightseeing blir det og jeg finner meg også en CD til å ha i bilen, samt en liten ting eller to til.
På vei inn til sentrum så kjørte jeg forbi et kjøpesenter på veien, som blant annet inneholdt en Tesco. Det passer perfekt da jeg kan få skaffet meg litt snacks og drikke til å ha i bilen. En vet jo aldri når en får spist, og det er litt trist hvis jeg blir funnet utsultet av en Leprechaun ute på landsbygda.
Så da blir det lunsj og jeg kan jo selvfølgelig ikke motstå en burger. Det burde jeg egentlig gjort, for det var altfor tidlig for dette. I tillegg så var ikke maten så veldig imponerende. Og jeg sier til meg selv at det skal ikke bli noe som helst burgermat for resten av turen. Tror jeg på det selv? Tja...
Turen går så nedover det som kalles "The Wild Atlantic". Igjen så er alt godt skiltet, og det er bare å følge denne veien som sies å være en flott opplevelse. På veien så dukker det opp severdigheter på rekke og rad.
Det første jeg kommer over (som virker interessant) er Dunguaire Castle. Det er mange som prater irsk (eller gælisk) her borte, så all skilting er på både engelsk og gæelisk. Ellers er jo den irsk-engelske aksenten ganske så artig, og det finnes visstnok hele fantastiske hjelpemidler for de som øndker å gli rett inn blant lokalbefolkningen:
Været er ganske behagelig. Riktignok litt grått og overskyet, men temperaturen er rundt 12-14 grader. Full sol er nok litt mye å forvente fra et land som på et normalt år har like mange soldager som Bergem.
Men det legger ikke en så veldig stor demper på noe som helst. Men hadde jeg reist litt nærmere sommeren (eller rett etter) så hadde nok alt vært mye grønnere. Det er fremdeles mye brunt og gult.
Den irske landsbygda er egentlig som forventet. Spedt befolket, men med små tettsteder med masse puber og små hus på store jorder.
GPS trengs egentlig ikke. Det er ganske enkelt ikke så mange alternativer rundt her, og det er enkelt skiltet. Så det holder med en kjapp titt på et kart.
En av de store attraksjonene her borte er The Cliffs of Moher. Navnet Moher kommer fra et gammelt fort som stå her tidligere.
Fancy er det og jeg er ikke den eneste som her. Årlig kommer det 1 million besøkende.
Som en kan se så har jeg for anledningen tatt på meg min Texas Rangers caps. Mest fordi den var ren og litt mer nøytral enn en del andre, men gikk ikke andre hus forbi. På vei bort treffer jeg på ei jente som tar seg et lite hopp og roper "Yay, Texas!". Joda, hun og typen var amerikanere og kjente kjapt igjen T-en. :D
Deler av området var veldig vått etter regn tidligere i uka, og jeg klarte jo selvfølgelig å skitne til buksene. Men verst av alt gikk det utover joggeskoene mine, som mest sannsynlig har sett sine siste dager i Irland. Heldigvis har jeg skobytte så får jeg prøve å vaske de skikkelig når jeg kommer hjem.
Jeg kjører videre sørover og passerer en hel små tettsteder. Tror ikke tiden går særlig fort her borte, så hvis noen ønsker seg en byferie; hold dere langt unna! Men setter en pris på litt småsteder og fin natur, så er dette ganske så ypperlig.
Joda, fartsgrensen er fremdeles 100 km i timen her, og det er en liten bragd i seg selv å komme forbi en møtende bil i tilsvarende fart.
Det begynner å mørkne litt og det er en liten stund frem til en liten som heter Killarney, der jeg har booket med overnatting for i kveld. Som vanlig er det jo bare å følge skiltingen, men hva skjer nå? Veien bare slutter og det står noen oppstillingsfiler til ei ferje? Hmm, har jeg kjørt feil?
En liten titt på kartet viser faktisk at det er ingen vei her. Skal jeg komme meg videre så må jeg rett og slett ta ferja over til andre siden. Urk, og jeg som trodde jeg skulle slippe ferjeturer nå som jeg har reist litt lengre bort. Men den gang ei.
Etter en ferjetur og litt mer kjøring kommer jeg endelig frem til Holiday Inn. Ferja gikk bare en gang i timen, så det ble 45 minutter venting på kaien og kroppen gir nå beskjed at det er på tide og slappe litt av.
Uff, buksa er skikkelig skitten og skoene lukter heller ikke noe særlig. Men det er ikke så mye å gjøre med det akkurat nå. Hotellet er helt OK, men ikke så mye mer. Forholdsvis gammelt og hadde ingen mulighet til å lade telefonen i nærheten av senga. Elendige TV-signaler var det også, så jeg får prøve å dysse meg i søvn på den gamle måten... teller sauer (noe som ikke er noe problem her, for det finnes nok flere sauer enn mennesker).
Dag 3:
Det er ingen frokost inkludert på hotellet og ifølge kilder på Tripadvisor så er det ikke verdt å legge noe særlig med Euro på bordet for den. Så da blir det en tur til nærmeste Tesco for sandwicher, sjokolademelk og chips. Et tegn på at det er god sjokolademelk er at navnet inneholder "Moo" i en eller annen versjon. Det slår aldri feil.
Bare et par minutter unna hotellet ligger det enda et slott, Ross Castle (eller Caisleàn an Rois for dere som foretrekker irsk).
Det er litt utenfor sesong og det virker ikke som at det åpent for å spasere innenfor murene (som kun kan gjøres i grupper), men det holder i massevis og titte litt rundt utenfor.
Kanonen virket ikke til å være i funksjon for øyeblikket. Jeg kunne nå ikke finne en fungerende mekanisme.
Den lille turen jeg skal ta i dag kalles "The Ring og Kerry" som er navnet på en vei som går i loop litt rundtomkring i Kerry County. Jeg har heller ikke i dag en spesiell plan på hva jeg skal se, så jeg for bare kjøre litt rundt og se hva som popper opp.
Bare minutter senere (eller, egentlig litt lengre enn det. Det et stort sykkelritt i gang, og de sykler under fartsgrensen på 100 km) treffer jeg på et skilt som reklamerer for et lite fossefall.
Joda, fin foss...
Det er ikke bare syklister men på oppsiden av fossen så er det et eller annet slags løp som foregår. Noe som betyr jeg treffer på flust med godt svette, rødhårete (og rødsprengte) menn.
Dessverre møter jeg litt morgentåke etterhvert.
Og hadde jeg kommet litt senere, så hadde jo alt dette vært helt grønt. Brunt har ikke den helt samme "schwungen".
Men jeg finner nå noen steder jeg kan en liten tur. Det har vært en del bokser Pepsi Max disse dagene, og det er ikke bare å finne et lite sted der jeg kan tisse litt i fred. Her var jeg bare millisekunder unna for å dra utstyret ut, men så løp det plutselig noen joggere forbi. Jeg er nå ikke så veldig sjenert, men jeg vil helst unngå det blikket som jeg selv hadde gitt noen hvis jeg hadde sett de sto og tisset utenfor.
Noe er nå fremdeles grønt, og her er det INGEN som se om jeg kvitter meg med en liten skvett eller to. (Føltes egentlig som om jeg kunne fylle hele biltanken denne gang. Det tok liksom aldri slutt, og jeg var faktisk litt imponert at jeg klarte å lagre såpass store mengder. Tommel til meg!)
Enda et tettsted. Jeg husker ikke navnene på noen av disse nå, men som tidligere nevnt så er det jo koselig.
Det begynner å nærme seg tid for lunsj, og nede ved en strand reklameres det med sjømat.
Jeg var litt overrasket over å finne en strand her. Ikke at det er noe rart i seg selv, men det var bare noe med landskapet som endret seg sånn plutselig. Restauranten er den på bildet under med blått tak.
Valget faller på sandwicher. En med krabbekjøtt og en annen med reker i noen form for chilimajones. Krabben ble litt tørr, men rekene var helt topp. Og jeg spiste litt av salaten også. Ikke fordi jeg er noe glad i salat, men blir det servert så tør jeg ikke helt å la den være.
Servitøren spurte "Are you doing the ring today?", noe jeg nikket bekreftende. Selv utenfor sesongen, så er "The Ring of Kerry" en populær runde og jeg vil tro de er for det meste turister de får på besøk. Det er også overraskende mange turbusser på veiene.
Så ellers så fortsetter dagen med å kjøre rundt, samt å stoppe litt her og der når jeg finner noen gode bildemuligheter.
Det er egentlig litt greit at det er litt turister her og der, så blir jeg ikke den eneste som hele tiden skal ta bilder overalt.
En ting som fascinerer meg litt er alle disse Spar-butikkene som finnes overalt. Forrige måned kom jeg over en Spar i Oman (av alle steder) og her i Irland så er det både Spar og Eurospar. Litt snodig med tanke på navnet (som må jo være norsk med tanke på logoen). Det er riktignok ikke noen fancy butikker dette her.
Kvelden i dag tilbringes i Carlow, som ligger litt sørvest for Dublin. Der har jeg booket med inn på et Bed & Breakfast som har blitt kåret til Irlands beste B&B ganske nylig. Stedet heter Avlon House Bed & Breakfast.
Jeg blir møtt av Tom som driver dette helt alene. Han har også en ganske merkbar talefeil, så han var ikke særlig lett å forstå. Men det gikk nå på et vis. Så trengte jeg bare å krysse av hvilken frokost jeg ønsket til i morgen tidlig, og ønsket tidspunkt.
Ellers er det ingenting å utsette på stedet. Det er tydelig at han legger hele sjela seg i dette og det er spesielt merkbart på sånne små detaljer som han har tenkt på.
Så da er det leggetid for natt nummer 3 og så blir det Dublin i morgen.
Dag 4:
Jeg ba om å få frokost servert klokken 9 i dag, da jeg har god tid og i går så fristet det ikke med en tidlig morgen. Jeg våkner uansett forholdsvis tidlig, så jeg får god tid til å pakke og gjøre meg klar før jeg stikker ned for frokost.
Frokosten smaker bra og det er ingenting å si på porsjonene. Eggerøre med røkelaks og toast er aldri å forakte.
Jeg kjører kjapt mot Dublin og det tar vel ikke så mye mer enn 45 minutter. Ikke så veldig mye trafikk da det er søndags formiddag. Jeg finner kjapt et parkeringshus ganske sentralt.
Dublin er lett å orientere seg i så jeg spaserer egentlig bare rundt uten mål og mening (eller sightseeing, som det så fint heter).
Karen under har bestemt for å tjene til livets opphold ved å kle seg ut som Darth Vader, setter på seg en Mario caps, og så spille låter fra Super Mario World på keyboardet sitt. :) Gøyal type.
Jeg har også en nevø som snart har bursdag og en omfattende lekebutikk sørger for at den oppgaven blir ganske lett. (Egentlig så kanskje ikke det helt sant. Sannheten er vel at jeg ville kjøre noe til meg selv i lekebutikken, og da kunne jeg jo slå to fluer i en smekk).
Dublin Castle gikk jeg ikke helt taket på. En kikk på Wikipedia kunne fortelle at det har tidligere vært hovedsetet for Storbritannia under den tiden Irland var underlagt det styret. Og da var inngjerdet sånn som vi normalt tenker når vi hører ordet "slott".
Litt småshopping og sightseeing, men så begynner jeg å bli litt trøtt og lei av akkurat det. Jeg er ikke typen til å vandre rundt i uendelige timer i byer, så jeg kan like så greit sjekke inn på hotellet og slappe av litt før kvelden.
Hotellet for kvelden er Hilton som ligger ved flyplassen. Jeg har et forholdsvis tidlig fly i morgen tidlig, og erfaringsmessig er det da greit å gjøre alt enklest mulig.
Jeg husker ikke hvilket rom jeg bestilte (men det var nok det billigste jeg kunne finne), men jeg ble ønsket velkommen med en beskjed om at de hadde oppgradert meg til et såkalt "King Deluxe". Takk for det. :)
Så da får jeg slappet av litt før middag og konsert i kveld.
Kveldens underholdning har jeg overlatt til det britiske bandet Cradle of Filth, et band jeg har fulgt siden slutten av 90-tallet. Men jeg har dessverre aldri fått sett de live, men det skal det bli orden på nå!
Bandet kjører full guffe fra første sekund og stemningen er magisk. Lyden og prestasjonene er mange ganger bedre enn hva de har vist på DVD-utgivelsene sine. Det er ingen tvil om at de er bedre enn på lenge, og kvelden blir helt rå. Stemningen blant de andre i salen sier det samme.
Stemningen blir kanskje litt vel god til tider, så jeg holder meg litt i bakgrunnen. Jeg er litt for gammel til å gå berserk helt fremme (skjønt det var nok folk som var mye eldre enn meg som var der). 95 % menn mellom 25-55 år, og noen litt vel spesielle damer. Men alle så ut til å ha det helt topp!
En liten t-skjort får jeg også anskaffet meg. Jeg fikk for den litt mer anstendige versjonen:
Jeg kommer meg enkelt tilbake til hotellet og får meg en grei natts søvn.
Siste dag:
Jeg orket ikke å dusje i går kveld, så tar jeg heller det nå. Men vannet blir jo aldri varmt. Etter 5 minutter gir jeg opp og ringer ned til resepsjonen. Det er alltid ting som kan gå galt uansett hvor du er, men det viktigste er hvordan personalet opptrer for å løse dette. 5 minutter etter telefonsamtalen min så sto jeg og tok en varm dusj i naborommet. Veldig bra reagert!
Frokost på hotellet er helt OK, men ikke så veldig mye mer. Kanskje det er jeg som alltid er kravstor når det kommer til frokoster.
Jeg vil komme meg litt kjapt avgårde så slipper jeg å stresse på flyplassen. Som alltid går det kjapt og enkelt å levere tilbake bilen og jeg ender opp på flyplasse i altfor god tid. Med boardingkort klart så får jeg bare henge litt rundt og få tida til å gå før boarding.
Aer Lingus dukker opp med et fly som for anledningen er dekorert til ære for rugbylaget (wått iss diss røggby yu spiik åff?). Ellers er turen hakket mer behagelig enn turen fra London til Shannon, men fremdeles ikke noe særlig å trakte etter.
Vi lander sånn cirka på rutetid og turen fra Terminal 2 og til Terminal 5 går kjapt og greit. Ingen kø i pass eller sikkerhetskontroll. Jeg har en mye lengre mellomlanding enn hva jeg først trodde så jeg møter opp i den ene loungen og får tiden til å gå.
Loungen er den som heter Club Galleries som funker helt OK. Den er ganske stor med et greit utvalg av mat og snacks. Også vin og andre alkoholholdige varer hvis det frister. Selv må jeg kjøre litt senere i dag, så jeg står over. Fikser heller en chiligryte med ris og brød og litt drikke. Litt mer snacks blir det litt senere på formiddagen.
Flyturen med British Airways til Stavanger går greit. Litt mye motvind så det blir litt forsinkelser inn. Serveringen i dag er "Afternoon Tea" og egentlig kunne jeg heller tenkt med hva enn de serverte i økonomi. En kjedelig scone og noen tørre sandwicher er ikke i nærheten av hva jeg vil kalle god mat, ikke det de serverte her. Hjelpe å presentere det litt fint da. Så det var egentlig litt greit at jeg fylte opp en del i loungen.
Ingen skjeive blikk fra tollbetjentene og jeg kommer meg da greit hjem etter en liten langhelg på den grønne øya, som var litt mer brun enn hva den nok er på sommeren. Og om 6 uker så det er en ny road trip i USA. Vi snakkes!
