Hovedmålet for dagen var Pinnacles Desert, et av Western Australias største trekkplastre.
"Fordelen" med at jeg inntar en del drikke (det er en fin måte å si "pøser innpå brus"), er at jeg blir nødt til å stoppe noen steder for nødvendige gjøremål. Og noen ganger er det koselige steder jeg kan spasere rundt og nyte omgivelsene.
Og så var det Pinnacles Desert, med stopp på senteret for å lese meg litt opp på hva dette egentlig var for noe. Mye blir tatt på sparket, men akkurat dette var planlagt. Planlagt betydde å stikke innon. Jeg hadde ikke sjekket hva det egentlig var for noe, men det er litt av spenningen.
Det finnes flere teorier nøyaktig hvordan disse skal ha oppstått, men ingen vet helt sikkert. Formasjonene er kalkstein, så på et eller annet tidspunkt har det vært under vann.
Da kunne jeg tråkke rundt i ørkenen og jeg satte virkelig pris på hvor vakkert det var her. På overflaten øde og dødt, men det var mye liv her.
Her kunne jeg vært i en evighet, skjønt ikke uten solkrem. Sola var skikkelig varm og jeg blir fort rosa uten solkrem.
Sanden var finkornete og ganske behagelig der den rant gjennom fingrene.
Dette var jo en skikkelig turistmagnet og det var ikke like lett å gjemme seg vekk. Jeg liker den følelsen av å være i svære, åpne landskap og føle at jeg kunne vært den eneste mannen igjen på jorda. 😛
Skygge var det derimot ikke så mye av. Et hardt, men vakkert landskap.
The Mystery Machine var på plass, men jeg så verken Shaggy eller Scooby. Får ikke håpe de møtte på noen monstre ute i ørkenen.
Det ble mye kjøring disse dagene, da det er gode avstander mellom ting her borte i vest.
Jeg svippet innom et annet område på vei nordover, om så bare for en liten pause for en matbit.
På våren var det mye villblomster, men nå på sensommeren var det heller ganske tørt.
For kvelden hadde jeg funnet et motell i en liten by som het Geraldton, og her kunne de definitivt trengt litt nedbør ja.
Husene holdt litt bedre enn plantene, heldigvis.
Motellet hadde store rom og jeg har nesten blitt avhengig av å parkere utenfor rommet. Leter jeg etter overnatting og det ser ut til at rommene er på innsiden, finner jeg et annet sted å bo. Jeg er ikke fancy nok til å ha dør på innsiden. 😎
Neste morgen bar det avgårde til Kalbarri og det var ikke så mye å se på veien annet enn små bensinstasjoner, men sjarmerende det.
Jeg fikk nå tatt en liten stopp ved en av disse rosa innsjøene.
Fargen kommer fra alger når saltnivået overgår det av normalt sjøvann. Algene avgir da pigmenter som gir vannet denne distinkte fargen.
Der er helt trygt å bade i, om en skulle ønske det.
Og så var det tid for en tur. Jeg visste bare at det var en tur her, men ingen peiling på hva jeg kunne forvente. Men skiltet advarte om at folk har omkommet på samme rute, av flere ulike årsaker. Varmen var den mest vanlige synderen. Ei flaske vann og flip-flops holdt ikke.
Det ble fort tydelig at her hadde jeg vunnet dobbel jackpot.
Ved parkeringsplassen var det masse turister, men det var ikke særlig lenge før det tyntes ut i rekkene.
Jeg gikk forbi noen som sikkert var fra Midt-Østen et sted, som virket til å ville gå turen, siden de hadde allerede gått forbi den lille utkikksposten.
Irriterte meg litt over den enr tosken som absolutt skulle spille radio. Er jeg på tur i ødemarka, vil jeg nyte naturen og ikke høre på dårlig popmusikk. Heldigvis måtte de ta en pust i bakken ganske kjapt, og basert på det lille de hadde med seg av drikke, kom de nok ikke særlig langt. I hvert fall ikke levende.
Deretter kunne jeg bare nyte denne helt fantastiske opplevelsen. Jeg hadde tanket opp med brød, bananer, sportsdrikk og tre liter vann.
Det var varmt (det betyr trettifem grader) og det fantes så og si ikke skygge noe sted.
Nede på flaten (det var allerede en del kilometer inn) sto det store skilt om at var du trøtt, eller ikke hadde minst tre liter vann igjen, måtte du snu umiddelbart. Jeg var godt forberedt, men det forklarte hvorfor de eneste andre menneskene jeg møtte, gikk "feil" vei.
Nede ved elva måtte jeg dra frem noe mat. Det tok på å gå rundt i en slik varme, og sola gjorde det utfordrende å holde en passende kroppstemperatur.
Herfra ble det enda mer utfordrende. I perioder ble det såpass smalt at jeg måtte balansere på kanten, mens jeg dro meg bortover.
Dette var det mest utfordrende punktet, men etter det ble det forholdsvis lett.
Om det ikke var så veldig krevende i seg selv, var varmen knallhard. Jeg forsto godt hvorfor de anbefalte litervis med vann, for det fordampet kjapt og kroppen ble fort varm.
Men så utrolig nydelig det var. Dette var uten tvil en av de flotteste turene jeg har tatt noensinne.
Fint i sanden, men mye tyngre å gå. Jeg begynte å kjenne det litt nå.
Det var ikke så mye dyr her nede, men mulig det var grunnet varmen og at de kom frem på kvelden. Var riktignok noen svarte svaner som svømte litt rundt.
Siste bakken og nå gikk jeg på siste gir. Sekken var tømt for mat og drikke. Det var absolutt ingen andre mennesker på siste del, så det var nok de færreste som gjennomførte den. Nordmannen gjorde selvfølgelig det. 😎
Jeg var superfornøyd etterpå og dette var en tur som jeg aldri kommer til å glemme. Vakrere omgivelser skal du lete lenge etter.
Jeg hadde booket meg inn på et lite sted for den nette sum av 495 kroner natta. Da jeg så hvordan "rommet" var, gikk jeg tilbake og slengte på ei ekstra natt. 😎
Vaskerom, bad, dusj, fullt kjøkken, stue, to soverom og egen terrasse.
Hva skal en si om noe sånt til under fem hundre kroner?
Ikke noe annet enn at det var helt perfekt og da kunne jeg stikke på butikken og fikse litt middag på egenhånd. Det fantes ikke så mye på dette lille stedet og jeg gadd ikke å gå ut.
Nå fikk jeg ta en kald dusj for å kjøle meg ned, og slappe litt av den neste tiden. Føttene på bordet, pizzaen i fanget og brusa i hånda. God kveld til meg! 😁
