Ny fin morgen i Brisbane og jeg hadde funnet et nytt sted å gå tur.
Kursen ble satt mot D'aguilar National Park.
Turen jeg hadde funnet, skulle være på noen timer og det første som møtte meg, var denne lille krabaten.
Det var masse av de, der de hoppet rundt i buskene. De var derimot veldig sky og det var ikke så lett å få noen gode bilder. Ikke nyttet det å plystre på de heller.
Det er alltid godt å komme seg litt ut, og selvfølgelig er det ekstra kjekt når en er i litt mer "eksotiske" områder.
Etter en god stund, kom jeg til "toppen" og til en herlig utsikt.
Queenslansd er utrolig grønt og frodig. Staten har også et såkalt sub-tropisk klima. Altså veldig varme somre og milde vintre. For området rundt Brisbane er det mer nedbør i de varmeste månedene, og deler av staten har en del regnskog.
Her ble det også tid til en liten pause, samt ei brødskive.
En ting med å gå rundt som dette, er at en får tid til å tenke. Ikke alltid tankene er like fornuftige, men elsker å gå rundt helt alene i skogen. Jeg traff ikke et eneste menneske i løpet av denne turen, noe som gjorde absolutt ingenting. Mennesker finner du overalt.
Jeg fant ikke ut hva denne rare kongla hva for noe, men den virket ubehagelig å ta på.
Etter jeg hadde trasket ferdig, kjørte jeg et annet sted i området, der jeg hadde tenkt å slå opp telt for natten.
Og det skulle være her. Dessverre ingen steder å gå tur og det virket som jeg kom til å bli alene med teltet mitt.
Minuset med å bo i telt, er at det blir ingen dusj. Og med tretti grader i lufta, ble jeg ganske svett da jeg gikk tur. Men med ingen mennsker på mils avstand, kunne jeg bare hoppe i elva.
Det var ikke særlig varmt i vannet på fjellet, så det holdt med en kjapp dukkert.
Tilbake på campingområdet, hadde jeg fått besøk av en fugl. Den ble jeg aldri kvitt og den vandret rudt hele natten.
Ellers sov jeg skikkelig elendig. Om jeg puttet for mye luft i madrassen eller om jeg er blitt eldre, vet jeg ikke. Men ryggen satte aldeles ikke pris på det, og jeg våknet klokken fem med skikkelig vondt i ryggen.
Jeg høres vel ut som en olding, men hva kan en gjøre? Vel, kanskje sove i ei seng neste gang.
Det kom også en god regnbyge på morgenkvisten og jeg gjemte meg i teltet med musikk på ørene til det roet seg.
Neste morgen var planen å bevege meg litt nord og jeg støtte på noen fine naturområder på veien.
Var en som hadde prøvd å bestige en av disse, uten hell. Da var kanskje ikke vits for meg å prøve.
Litt senere kom jeg over Australia Zoo på kartet og jammen meg viste det seg å være dyreparken til Steve Irwin, "krokodillejegeren". Den ble åpnet av foreldrene hans, og nå er det enka som eier den.
Se så søt. 😊 Og koalaen er ikke så verst den heller…
Australia kryr jo av slanger og her lærte jeg at de tre giftigste av dem alle, de holder til her borte. Godt jeg fikk impregnert fjellskoene da jeg kjøpte de.
Et bitt er nok til å drepe hundre menn! 😯 Yikes!
Australia har masse rare dyr.
Og disse var skikkelig ekle. Jeg prater ikke om alle kenguru, men disse glatte, mest kjent som "Red Kangaroo".
De "vanlige" derimot, er mye mer koselige. De hadde et stort område her der kenguru og besøkende gikk side ved side. Plutselig kom det en liten, nusselig kar hoppende og ville si hei.
Koala er også typisk for Australia. Søte og koselige dyr, men de er ikke særlig sosiale. Som oftest finner de et sted for seg selv (gjerne et helt tre) og ligger der alene og knaske eukalyptys.
Yes, endelig noen pusekatter. Sjekk denne kosepusen, som skulle leke med tønna si.
Noen av kameratene hans så ikke ut til å sette pris på at han stakk av med leketøyet.
Og som pusekatter flest, virket han til å totalt gi blaffen, og koste seg så godt han kunne.
Parken var virkelig fin og enkel å navigere.
Det kommer nok ikke så godt frem på bildet, men dette var ei svær skilpadde. Det var vel også verdens største type, om jeg husker rett.
Jeg måtte ha noe å snackse på, og jeg ble utrolig nysgjerrig på denne isen, med den artige tittelen.
De fleste vet kanskje at Gay Time var et utrykk som ble ofte brukt før krigen og betydde ganske enkelt å ha det gøy.
Uansett, isen var veldig god.
Og det ikke bare i glasskammer de hadde slanger.
Ser dere ungen i "lommen"?
Selv om koalaer virket søte, var i hvert denne ganske egoistisk. Den rett og slett dro til den andre, slik han kunne overta godplassen. Makan.
Australia er jo godt kjent for sine krokodiller, men de holder kun til helt oppe i nord. Så null mulighet for å møte på de ute i det fri for min del.
Jeg navigerte med nordover mot et sted som het Childers. En kul ting var at i Google Maps kunne du nå navigere deg som Mario. Let's-A-Go!
Oh yes. Store barn, store gleder.
Og for å holde dette store barnet våken, var det satt opp litt spørsmål og svar på veien opp til Childers.
Jeg hadde ikke planlagt noe særlig på forhånd, og da ble det ofte at jeg begynte å kikke kvelden før. Det gjorde jeg også denne kvelden, så fikk jeg se om morgendagen ble en suksess eller ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar