Det ble en tidlig morgen, da jeg skulle ut mot Great Barrier Reef, men jeg våknet til denne tekstmeldingen.
Hva jeg skulle jeg bruke dagen på da? Jeg hadde jo posisjonert meg i Bundaberg for denne utflukten, og det var begrenset hva mer jeg kunne finne på. Siden jeg allerede hadde fikset overnatting for i kveld, var jeg litt låst.
Jeg ringte og booket om til mandag, altså to dager senere. Jeg hadde ikke tenkt å gå glipp av snorkling på et av verdens sju underverker.
Litt sånn i hui og hast kjørte jeg litt sør mot Great Sandy National Park, og tenkte det muligens var noe interessant der.
Google Maps kan være litt dum til tider. Den tar normalt den kjappeste veien, men det er ikke alltid den mest logiske løsningen, og jeg havnet iblant inn på små grusveier som i praksis ble lengre.
Jeg hadde tydeligvis sett litt feil og kjøreturen ble mye lengre enn forventet. Parken hadde også stengt noen områder grunnet kraftig nedbør noen uker tidligere.
Heldigvis fant jeg et område der jeg kunne gå en liten tur, og her bestemte jeg meg bare for å gå frem til jeg følte det var nok.
Tett skog, men lett terreng å gå i. Flotte sommerfugler og masse øgler. Sistnevnte skremmer meg litt hver eneste gang, for de lager så mye lyd når de rasler rundt. Teknisk sett er det vel jeg som skremmer de.
Etter hvert som jeg kom lengre inn, ble luftfuktigheten høyere, og med det kom det masse mygg. Jeg klasket så mange av de at jeg hadde blod på hele overarmen. Selvfølgelig hadde jeg ikke kjøpt myggmiddel, for jeg er bare etterpåklok. 😉
Jeg fant ut at jeg måtte bare snu og gå tilbake til bilen. Myggen var så dominerende og det føltes som om jeg hadde myggstikk overalt (noe jeg også hadde, fant jeg ut senere).
Heldigvis traff jeg på masse kenguru på tilbakeveien. Jeg både plystret og ropte "Skippy", men denne her bare så på meg som jeg var helt idiot. Kanskje den er inne på noe. Hva vet jeg?
I dyreparker er de vant med mennesker, men det virket ikke som ville kenguru hadde en naturlig dragning. De fleste hoppet bort så snart de fikk ferten av meg.
Igjen en litt vel lang kjøretur for å komme tilbake, denne gang til Ned Kelly's Motel i Maryborough. Og der ble det tydelig at det var ikke få myggstikk jeg hadde klart å pådra meg. Ene armen så slik ut og i tillegg var hode, legger og lår nesten like gale.
Motellet virket fint og var ogdå ganske billig, 400 kroner natten. Madrassen derimot var en skikkelig gammel springmadrass som virkelig køddet til ryggen min. I tillegg viste det seg at rommet var fullt av maur, noe jeg ikke fant ut før neste morgen.
Jeg gadd ikke å si noe til eierne, men det kommer en mindre bra anmeldelse på nettet.
Etter utsjekk kjørte jeg inn til sentrum av Maryborough, der jeg hadde hørt det var en statue av Mary Poppins.
På vei til statuen, var det veldig viktig å vente på grønn Mary Poppins.
Og der var statuen. Ganske random med Mary Poppins her nede, men det viste seg at forfatteren ble født her i 1899. Da lærte jeg noe nytt i dag også.
Maryborough City Hall:
Ikke langt unna lå en liten by som het Hervey Bay, kanskje mest kjent for å få besøk av hval. Nå var drt ikke sesong for det, men det arrangeres masse hvalsafari i aktuelle perioder.
Men de hadde fine strender hvor en kunne slappe av.
Jeg kanskje et stort barn, på flere måter, men jeg valgte å holde meg unna aktivitetene her. Ikke like kjekt når det er fullt av andre barn. 😉
Jeg hadde ikke noe svømmetøy med meg akkurat her, så det ble ingen dukkert. Like så greit. Det var ei rar dame (eldre, ødelagt hud fra overeksponering fra sol, med hengepupper helt til lårene) som drev med noen form for meditering. 🤨
Hervey Bay Pier er akkurat det, en pir som strekker seg langt ut. De fleste var familier som fisket, og de halte nå opp litt av hvert til å servere som søndagsmiddag.
Populær turistplass var det også. Klart liker du strand og sol, er dette veldig fint. Jeg hadde nok blitt fort lei, men generelt sett blir jeg fort rastløs og klarer ikke bare å ligge der.
Jeg kjørte litt rundt kystområdet og stoppet litt for litt mer sightseeing.
Fascinerende formasjoner, og jeg innbilte meg jeg så svære fotavtrykk i steinene. Kanskje var det også det? Queensland er jo kjent for masse fossiler.
Og stilige skjell og steiner på stranden.
Selfier i bil (altså bil-selfie) er visstnok en greie.
Jeg måtte så tilbake til Bundaberg. På ny skulle jeg prøve å få til denne båtutflukten. Jeg prøvde en stopp på Spar for litt mat, men av en eller annen grunn var den stengt. Pokker også, da ble det ingen Trippel-trumf. 🙁🙁🙁
Tredje natten i Bundaberg og denne gang prøvde jeg meg på Bundaberg Spanish Motor Inn, et motell som var mye bedre enn de andre. Det var her jeg skulle bodd tidligere. De fleste andre lå rett ved hovedveien, mens dette lå rett bak. Da ble det også mindre støy. Var i tillegg gratis vask av klær, noe jeg absolutt trengte.
Klokka ble igjen satt på 05:45 neste morgen, så satset jeg på at jeg ikke fikk en kjedelig SMS denne gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar