Jeg har ikke pratet så mye om mat, men kan nevne at frokostene mine har for det meste bestått av brødskiver jeg har smurt på rommet. På tur i skogen, har lunsjen blitt lik. Selvfølgelig kan jeg stikke ut og kjøpe noe for hver gang, men jeg foretrekker det slik som nå. Og da gjerne med en iskaffe på siden. 🙂
Jeg overnattet ikke på Isis Masonic Lodge, men ville bare påpeke det litt uheldige navnet. Får litt feil assosiasjoner når en leser "Isis Welcomes You". 😛 Tror det er navnet på regionen her jeg er i dag.
Jeg hadde ikke særlig planer for dagen, annet enn å komme meg litt nordover, så kunne jeg heller få med meg litt mer sørover når jeg skal tilbake til Brisbane.
På veien fant jeg en godt gjemt strand, og det var ingen andre i nærheten her, selv med tretti varmegrader.
Bading ble det lite av. Jeg prøvde, men bølgene var såpass høye. I følge nyhetene var dagen i dag veldig populær blant surfere, men noen av strendene ble stengt grunnet høye og farlige bølger. Det blåste egentlig ikke noe særlig slik jeg oppfattet det, men bedre å være på den trygge siden kanskje.
Jeg smurte mesteparten av kroppen med solkrem, men droppet brystet. Det var ikke mange minutter før jeg ble rosa, så sola var nok sterk i dag. Jeg klarer visst alltid å bli solbrent, men det har gått bedre denne gang. Solfaktor 50 hjelper nok litt på akkurat det, og det virker å være standarden her nede. Litt brun skal jeg nok uansett klare å bli.
Jeg har sikkert nevnt det tidligere, men det er veldig fint og grønt i Queensland.
Videre fant jeg en koselig by som het 1770 (jepp, tror det eller ei), og på spissen var det fantastisk flott utsikt.
Jeg bare elsker disse dramatiske skiltene, og jeg pleier å ta bilde av de hver gang. Det er jo som oftest bildet som får meg til å flire hver gang.
De minner meg om en historie da fetteren min hadde fått en ny sykkel. Dette er nok rundt tjuefem år siden og da var sykler med masse gir, samt for -og bakbremser, det store. Selvfølgelig gjaldt det å ha mest mulig gir, og alle de kule hadde tjueen gir på sykkelen.
Uansett, han var ikke vant med forbremser og ned den ene bakken, ja da trykket han inn feil. Og hva skjedde? Han trynte selvfølgelig. Jeg syntes dette var hysterisk morsomt. Ikke fordi han skadet seg, men grunnet farten han hadde, tok både han og sykkelen salto og det så ur-komisk ut der og da. Litt som bildet på dette skiltet. 😁
For de som har fulgt med tidligere, liker jeg å tisse litt rundt. Også i dag loffet jeg ned en skråning for å gjøre mitt, og da kvakk denne saken til.
De er virkelig overalt, og jeg tror de sover i solen og blir nok skremt når det kommer mennesker. Jeg skvatt også denne gang, for de er store og lager en del lyd.
Ellers litt morsomt å se på de som er ute med båten i fjæra. Sanddynene strakk seg flere kilometer ut.
Jeg fant med et greit motellrom i byen Bundaberg, der tanken var å utforske byen i morgen, samt hoppe på en tur til Great Barrier Reef på lørdag.
Jeg var ikke så veldig kjapp ut døra på fredag morgen, men jeg måtte handle litt før jeg hadde en omvisning på Bundaberg Rum Distillery.
Omvisningen startet klokken elleve, men jeg fikk tid til å se litt i museet før det startet.
Ikke visste jeg at rom besto kun av sukker, gjær og vann. Teknisk sett ikke sukker, men melasse. Det er er brunt seigt stoff, og er det som blir til etter at sukkeret et utvunnet fra sukkerrør.
Bundaberg er et kjent merke i Australia, men totalt ukjent utenfor. Her selges det overalt og de har tonnevis med ferdig miksede varianter i butikkene (altså rundt 4-5% alkoholnivå).
Omvisningen varte en time og vi fikk gå rundt på fabrikken, der de samtidig var i full gang med produksjonen. Absolutt fascinerende.
Etterpå fikk vi servert gratis drikke. Omvisningen koster ikke mer enn 175 kroner og da var det en god deal uansett.
Jeg fikk først et glass med deres premiumprodukt, som var rom til $180 per flaske. Denne tok jeg rent, og var ganske lett å drikke. Jeg er ikke stor fan av å drikke ren sprit, og spesielt ikke 40% rom, men denne var helt OK.
Bartenderen anbefalte videre et glass med likør. Banan og toffee hørtes ekkelt ut, men jeg måtte jo prøve. Og wow, det var fantastisk bra. Så bra var den, at flasken ble sporenstreks kjøpt inn. Den var heller ikke lett å finne for salg, selv i Australia, og den var kun tilgjengelig direkte fra fabrikken. Den blir nok fin i hylla.
Tiden gikk fort og jeg hoppet kjapt i bilen for å kjøre til andre siden av byen, noe som ikke var særlig langt. 😛 Det bor faktisk 70.000 her, men det fremsto mye mindre.
Neste stopp var Hinklers Hall of Aviation, et museum dedikert til Bert Hinkle, som satte flere flyrekorder, blant annet da han flydde alene fra England til Australia i 1928 på under halvparten av tiden fra tidligere rekord.
Som dere ser, var det ikke rare maskinen.
Utenfor var huset hans gjenskapt, sammen med en stor botanisk hage.
Igjen var det fullt av øgler, samt en gakk-gakk og to.
Bundaberg kunne også by på Baldwin Swamp Park, en utrolig flott park med rikt dyreliv.
Skikkelig vakkert. Været var akkurat det samme som de foregående dagene, tretti grader og sol. Nettene krøp noen få grader ned. Heldigvis hadde alle motellene air-condition.
Ser dere de sakene oppe i treet? Det var flaggermuser som fløy og hylte (skrek, kaklet, hva enn det kan kalles).
Men kult var det å se slike dyr ute i det fri. Jeg var av den oppfatning at de fantes kun i obskure huler besøkt av Indiana Jones. 😯
Jeg var ikke så kreativ i matveien og middag ble chili varmet i mikroen. Men denne boksen er fantastisk god. Nesten like god som hjemmelaget. Så var det bare å legge seg tidlig, da klokka ble satt på 05.45 neste morgen. 🙂
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar