Et stykke ut i november i fjor, fant jeg ut jeg skulle stikke tilbake igjen, men denne gang skulle tiden tilbringes hovedsaklig i Australia. Billetter ble fikset. Jeg skulle ankomme Sydney og så reise hjem fra Perth fire og en halv uke senere. Dagen før avreise, fikset jeg derimot en annen reiserute hjem, men mer om det senere. Første del blir mye fly, men dere får bare smøre dere med tålmodighet. Før dere vet ordet av det, kommer det fancy bilder fra både det ene og andre. Ingen penis-selfier. Det er ikke like fancy. Er nå det alle andre sier i hvert fall...
Jeg skulle opp tidlig på lørdag morgen, men våknet allikevel litt tidligere enn planlagt. Det betydde selvfølgelig at jeg nok kom til å være forholdsvis trøtt utover dagen. Også natten før var preget av lite søvn, grunnet en konsert som gikk et stykke utover kvelden og natten. Fordelen med dette, kan være at det blir lettere å sovne på flyet.
Jeg ankom Stavanger Lufthavn aaaaltfor tidlig, sånn drøyt halvannen time før avgang. Da fikk jeg bare sitte og vente på boarding på SAS til København. Først måtte WizzAir til et eller annet sted komme seg avgårde. En titt mot gaten og jeg konkluderte med at de skal jeg aldri reise med. Du kunne allerede der se hvilken opplevelse det ville bli. Kaotisk, stressende og ubehagelig. Etter de til slutt kom seg avgårde, trillet den lille maskinen fra SAS inn. Det var altså denne jeg skulle tilbringe en snau time i.
Flyet ble flydd av Cimber og er en ikke en altfor stor maskin, nærmere bestemt Bombardier CRJ900. Jeg fikk to-seteren for meg selv og setene var heldigvis ikke renovert, noe som betyr de er bedre polstret og da mer behagelig å sitte i. Utskiftninger og renoveringer i flybransjen, har aldri vært til passasjerenes komfort. Som oftest endes det opp med tynnere og billigere seter, samt mindre benplass.
Jeg skaffet meg en liten polarrull med reinsdyr og litt brus. Da jeg ikke hadde spist noe annet enn et lite rundstykke til en tidlig frokost, var dette kjærkomment. De polarrullene til SAS er faktisk ganske OK. Flyet var på rute og vi var kjapt nede på Kastrup.
Jeg tok et lite besøk innom gull-loungen til SAS, der jeg får meg litt brød, spekemat og enda mer brus.
Observante lesere vil kanskje lure på hvorfor det går i brus og ikke mer gøyale saker. Vel, brus er nå veldig gøy det også, og det skal nok bli tid til andre saker litt senere. Her gjelder det å finne en fin balanse.
Flighten med Lufthansa til Frankfurt var litt forsinket og vi ble til slutt førtifem minutter forsinket ut fra København. Jeg hadde uansett flust med tid i Frankfurt, så det betydde heldigvis ikke noe i dag.
Business Class med Lufthansa innen Europa, er ikke så altfor spennende. Men midtsetet er alltid blokkert, og denne gang var det ingen foran, ingen bak og ingen ved siden. Jeg hadde hele høyre side av Business Class helt for meg selv.
Lunsjen var sånn cirka godkjent, men vipps så kom det en Gin & Tonic. Den satt litt bedre.
Jeg vandret kjapt av flyet og mot B-gatene der neste fly går fra. Siden jeg hadde god tid, ble det også tid til et besøk i Lufthansas Senator lounge. Det holdt med litt snacks denne gang. Det var snart mye mer mat i vente.
Mens jeg satt der, kikket jeg litt på andre fly og Lufthansas crew som måtte frem med startkabler.
Selv om lounger ofte virker fancy, kan det være ganske gørr. Joda, det er litt av hvert av mat og drikke, fine bad og gode dusjer, samt behagelige stoler og gode lademuligheter for telefon. Ellers går en fort lei. Men for all del, det er bedre enn å sitte i terminalen.
Jeg trasket etter hvert ned mot gaten der boarding var rett rundt hjørnet. Var en kar som ble smuglet inn tidligere, og mistenker det muligens er en koreansk politiker eller noe sånn. Ja, stemmer det, neste flight går altså fra Frankfurt til Seoul. Det å farte til Australia er en tidkrevende greie, spesielt hvis en skal fly First Class med de "rette" selskapene. Jeg har nok blitt ekstremt bortskjemt, da dette er tredje langturen på rad i First Class. Dette kommer kanskje til å høres utrolig arrogant ut, men jeg plumper ut med det uansett:
Etter å ha reist så standsmessig over lengre tid, mister det litt av spenningen. Det er ikke lengre like spennende, fancy og unikt, men ender opp med å føles som normal standard. En langtur i økonomi ville nok endret litt på den holdningen, skjønt vi får håpe det aldri skjer. Jeg vil ikke ende opp som denne karen igjen.
Se på han der altså. Det er bare så meg. Irriterer meg, men sier ikke noe. Hun søte jenta ser nå derimot ut til virkelig å slappe av. Kjekt for henne.
Uansett, tilbake til min flight. Asiana Airlines var dagens utkårede. Deres First Class Suites (som de heter på fancy-språk) er visstnok blant de bedre setene i klassen. De er over to meter lange (så søvn skal gå greit), TV-skjermen er 32'' og de har egne skyvedører som gir fullt privatliv.
De serverte ikke alkoholholdig drikke mens vi var på bakken. Sikkert noe med skatter og gjøre.
Ærverdige Scream Magazine har fått hedersplassen i hylla. Intervjuet med Saxon var forresten utført av "yours truly". Med andre ord, hoppet jeg glatt over det.
Jeg fant meg godt til rette og slappet av frem til vi var i lufta. I mellomtiden tok jeg en titt på menyen og la inn bestilling.
For champagne gikk jeg for Baron de Rothchilds. Vet ikke helt hvorfor, men jeg har fått det for meg at det er den dyreste og beste av de.
Middag ble den vestlige varianten. Den koreanske var nok mer spennende, men det var så mye ukjent her at jeg tok rett og slett ikke sjansen. Jeg takker også alltid ja til kaviaren, da det er en vinner i min bok (eller blogg, om du vil). Og nei, det er ikke Mills Kaviar.
Rettene kom på rekke og rad.
Samtlige ting smakte bra, men litt vel mye grønt. Samtidig gjør det sikkert underverker for fordøyelsen. Er nå det andre sier, men jeg må innrømme at jeg liker ikke salatblader. Det hjelper heller ikke at de er dynket i en form for oljebasert dressing, som oftest også er veldig sur.
Jeg er heller ingen suppemann, men den smakte faktisk utrolig bra. Det er fremdeles ikke middag, men mat er det.
Til hovedrett ble det hummer med pasta. Hummer har jeg spist utelukkende på fly, og sånn ble det også denne gang.
Hummer og dessert var begge godkjent. Det er alltid tilbud om mer, men jeg var såpass trøtt at jeg bestemte meg for å legge inn årene. Flyvertinna var flink med påfyll på champagnen og jeg følte jeg hadde fått min dose for dagen.
Ja, stemmer det. I loungen i Frankfurt tømte jeg jo også vodka oppi appelsinjuicen min...
Uansett, jeg var nå godt nok marinert til å prøve meg på noen timer med søvn, og flyvertinna var på pletten som vanlig. Asiana har noen flotte medarbeidere som alltid er på, men uten å være underdanige. På alle de fire flightene jeg har hatt med Thai Airways i First, var de så underdanige at jeg ble litt ukomfortabel. Her hadde de derimot funnet en fin balanse, og senga ble klargjort.
Pyjamasen ble dratt frem og jeg kunne krype godt under dyna.
Jeg sov forholdsvis greit og våknet da det var under en time igjen før ankomst i Seoul. Jeg valgte å droppe alt av mat da jeg følte meg fremdeles mett, og det var herlig å bare sove lengst mulig. Jeg kjente at det var gått litt for mange netter uten nok søvn, men jeg får ta det igjen på hotellet i Sydney. Tennene ble pusset og ansiktet frisket opp. Pyjamasen var forresten veldig behagelig og mye bedre enn de andre jeg har fått utdelt hos andre selskaper. Alle gode ting er syv.
Nå hadde jeg åtte timer til neste flight, noe som var altfor for lang tid til å vandre rundt på flyplassen. Jeg hoppet derfor på ekspresstoget ned til Seoul.
Toget hadde et veldig avansert toalett, med flust av knapper. Dette var bare døra. Og den hadde også en sånn heftig "ka-pysj" lyd.
Jeg har ikke så veldig mye å fortelle derfra, da jeg gjorde ikke noe spesielt. Toget tok førtifem minutter hver vei, og tiden går fort. Men jeg vandret litt rundt, kjøpte ei brus og en chips med smak av smør og honning, spiste en lunsj og så tok toget tilbake. Var også en del søte koreanske jenter jeg kunne kikke på. Selvfølgelig på en diskret og galant måte...
Temperaturen lå på omtrent tretten plussgrader. Ganske grått grunnet lavt skydekke. Det var også meldt en del regn utover kvelden.
Vel tilbake på flyplassen stoppet jeg for å høre noen jenter spille (ja, der var vel en dude som hadde rotet seg inn der også), samt bruke litt won jeg hadde til overs på dyre macademia-nøtter.
Før boarding, ble den siste tiden tilbragt i Asianas lounge med litt brus og stekt ris. Og da var det allerede gått et døgn siden jeg fløy fra Stavanger, og mitt opphold i Sydney får komme i neste post.
Og der var du på vegen igjen��. Gler oss til å følge med deg desse vekene! Helsing oss heime
SvarSlett