Karen på motellet i Albany hadde anbefalt meg å sjekke ut "The Gap". Nei, ikke den amerikanske kleskjeden, men en klippeformasjon som var et av byens største trekkplastre.
Disse fascinerende formasjonene stammer fra da Australia løsrevet seg fra det tidligere megakontinentet.
Med unntak av ei øy, er Antarktis det nærmeste kontinentet videre sør.
Generelt sett blåste det mye her på kysten, men heldigvis skulle en ikke langt inn før det ble vindstille.
Selvfølgelig var det noen turister som skulle ta av seg på overkroppen for å klatre helt ut for noen bilder. Helt OK for min del, men fytti så kleint. 😛
Så veldig risikofylt var det ikke. 😉
Ikke så langt unna var det noe som het Blowholes. Dette var litt skuffende, men det var egentlig min egen feil. Jeg leste feil og fikk føre meg det var Blowjob. 😕
Men jeg fant ut at her var det små hull... 😜 Altså hull der vann og trykk samlet seg, og under visse tilfeller, sprutet det noe skikkelig. Hmm, kanskje jeg ikke var så langt unna allikevel.
Uansett, det var en slapp morgen for sprut og det eneste jeg hørte var litt lyder.
Uansett, det var en slapp morgen for sprut og det eneste jeg hørte var litt lyder.
Albany hadde et eget lite "operahus". Arkitekturen minnet meg om Sydneys, noe som kanskje ikke kom helt frem på bildet her. Som i Sydney, var også dette et kulturhus.
Replika av en kjent båt, men jeg tok ingen omvisning. Det så ikke ut som særlig mange andre gjorde det heller.
Før jeg kjørte videre måtte jeg ta et lite bilde. Byen var egentlig ganske trivelig.
Jeg var drittlei av disse ferdig, oppkuttede brødene, og klarte å fikse noe mer ferskt for dagens piknik. 😋
Resten av dagen kom til å bli en del kjøring, og det var flust av såkalte spøkelsesbyer på veien. Dette bygget var hele "sentrum". Det var rett før lyden av banjo begynte å strimle inn i bilen.
Og på lange turer var det viktig med god musikk. Gjenfortelle mine egne vitser til meg selv, er ikke like spennende etter femte gang.
En annen morsom sak, er at områder her er definert som "shire". Vil tro det tilsvarer våre fylker.
På veien hadde jeg booket et motellrom, men oppdaget rett etter at det fantes ingen resepsjon, og jeg måtte ringe for å avtale innsjekk.
Jeg var ikke langt unna, og ei eldre dame (vil jeg tro) forklarte hvilken dør som var min, og sa "the key is under the mat, darling".
Der var døra.
Og der var nøkkelen. 😊 Sånn liker jeg. Enkelt og basert på tillit. Alt er så formelt for tiden, med dokumentasjon, signaturer, avtaler og det som verre er. Og da snakker jeg om samfunnet generelt. Herlig med praktiske og enkle løsninger som er ikke er regelbundet.
Enkelt og greit, og koselig var det også. Med boblebad kunne jeg senke kroppen ned, mens jeg så på TV der andre ble nektet innreise i Australia. Hvilken idiot tror at det er helt OK å ta med levende meitemark i bagasjen fra Hong Kong? Eller han som mente at han hadde ikke jobbet ulovlig i Australia fordi han ble jo betalt svart, og da talt det ikke. 😂
Ikke så mye spisesteder rundt, så middagen kom igjen fra mikroen.
Utsjekk neste morgen var like enkelt, bare å legge nøkkelen i rommet.
Også i dag skulle jeg bevege på meg, denne gang litt øst for Perth. Jeg hadde allerede kjørt en liten sirkel gjennom sørvest-delen av Western Australia.
Igjen var det snakk om cirka femten kilometer. Det var varmt, men såpass overskyet at det gikk ganske enkelt.
Jeg likte veldig godt området her, og jeg tror det er fordi det er så ulikt hva det er hjemme. Da tenker jeg spesielt på det mer tørre klimaet.
Også her traff jeg kenguru. De fleste stakk kjapt, men denne ble stående en liten stund. Tror den var skremt, for det virket som den stoppet av frykt. Den var heller ikke voksen, så etter bildet gikk jeg kjapt forbi slik at den kunne slappe av, og hoppe bort til de andre.
Stien var greit merket og ingen fare for at jeg rotet meg bort.
Som vanlig, traff jeg ingen andre. Var det bare jeg som trasket rundt i skog og fjell? Det virket egentlig sånn. Kan også være at de lokale hadde andre ting å gjøre på en mandag formiddag? 🤔 Samtidig var det påske denne uka.
Samtidig foretrakk jeg at det ikke er noen andre. Det er mye lettere å nyte naturen når du er helt alene med den.
Jeg fant ut jeg skulle sjekke inn et sted litt tidlig i dag, for jeg vile rett og slett ta det lott rolig.
Igjen fant jeg en hytte i en såkalt Caravan Park. Til 500 kroner natta fikk jeg stue med kjøkken, soverom og air-condition og TV i alle rom.
Da kunne jeg igjen kose meg med å lage litt mat til meg selv. Skikkelig koselig å spise på et spisekjøkken med en episode av Friends på TV. 🙂👍
Og i morgen hadde jeg planer i ørkenen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar