Denne ruta flys ikke med First Class, så det var ingen vei utenom. Her måtte jeg ned på Business. Huff, det er aldeles ikke det samme, men setet kunne fremdeles legges helt flatt. Kjente riktignok at det føltes trangere enn hva jeg har blitt vant med. Det betydde ikke at det ikke ble et glass champagne før avgang.
Jeg prøvde å finne meg noenlunde til rette og serveringen startet forholdsvis kjapt.
Her var altså kun den andre champagnen som jeg hoppet over på forrige flight, og den var ganske bra. Tror egentlig jeg foretrakk den.
Ellers slengte jeg i meg maten ganske fort, da jeg ønsket å sove så snart som mulig.
Suppe igjen altså, og enda en gang var dette et høydepunkt. Jeg vil fremdeles nekte for å ha dette til middag, men de kunne virkelig sine supper. Dette var forresten en pikant tomatsuppe. Tror ikke det var Toro.
Kyllingen i ostesaus var også godt godkjent. Her var det ikke like mye servering, ikke det at jeg hadde behov for noe mer. Så var heldigvis også alle salatene fraværende.
Hva er det egentlig med salater? Jeg nekter å tro at folk spiser det fordi det er godt. Da snakker jeg salater som består av blader og gress. Finn meg en person som spiser dette og tenker "wow, dette er himmelsk". Nope, skjer ikke. Det er blitt litt at det er "det rette å gjøre" og det har litt sånn høy-kultur ting.
Det minner meg om en greie helga før. Jeg hadde blitt invitert til Finland og på kvelden var vi en hel gjeng ute på middag. Noen fra Tyskland spiste sannsynligvis ikke kjøtt og de bestilte grillet blomkål. De fikk en tallerken med en gigantisk blomkål kleiset på! Det er noe av det rareste jeg har sett blitt servert, og dette knasket de på som middag. Hadde noen servert meg noe sånn, hadde jeg snudd i døra og stukket til Burger King.
Jaja, det var en digresjon. Etter maten prøvde jeg å få litt søvn. Setet her var som sagt en del trangere enn forrige flight, og den lange søvnen uteble. Jeg lå allikevel og halvsov av og på, og sto ikke opp før det var førtifem minutter til landing. Da fikk jeg servert en liten frokost, som nok var lurt med tanke på behovet.
Immigrasjonen gikk som vanlig kjapt. Ingen i passkontrollen før meg, et kjapt smil til agenten og lett gjennom tollen etter å ha vist frem mine rene fjellsko. De har som kjent en del krav i Australia, men det er bare å krysse "yes" hvis du er usikker på noe, så tar tollvesenet en titt. Er du ærlig (og ikke smugler våpen eller narkotika) vil du aldri få problemer.
Nå er det ikke så lenge siden jeg sist var i Sydney (og tredje gang jeg ankommer utenriksterminalen), så det gikk i superfart mot t-banen. Sydney er en ganske enkel by å orientere seg i og jeg husket både togstasjoner og gatenavn fra forrige besøk. Hadde det ikke vært så langt unna, hadde det vært en fin by for ei helg. Men jeg vet om folk som har vært to netter i Sydney, for så å reise hjem igjen. Alt er mulig.
Jeg hadde booket inn to netter på det Hilton-eide West Hotel, et ganske sentralt beliggende hotell. Klokka var ikke blitt ti på morgenen enda, men jeg fikk heldigvis sjekket inn tidlig. Herlig! Da kunne jeg slappe litt av, samt ta en dusj.
Da klokka ble halv elleve, tenkte jeg det kunne være fint med to timers søvn, og alarm ble satt på. Resultatet var selvfølgelig at jeg sov gjennom hele alarmen, og våknet ikke før klokken var blitt fire. 😕 Jeg var tydeligvis trøtt, men det gjorde det ikke lettere å skulle sove senere på kvelden.
Da fikk det heller bli en kombinert lunsj/middag, og jeg hev meg inn på Hungry Jacks i George Street. Og det var en spesiell grunn til at jeg ville inn der. Da jeg ankom Sydney i februar i fjor, endte jeg opp med å spise der første dag. Da jeg kom tilbake måneden etter, gikk jeg på kino, og da spiste jeg også der siden den ligger rett ved kinoen. Så tradisjon tro måtte jeg bare gjør det samme denne gang. 😎
Blitt en litt tåpelig tradisjon dette, men bedre med det enn ingen tradisjon i det hele tatt.
I fjor pågikk det enormt med veiarbeid i George Street og jeg var denne gang spent på hvordan det hadde blitt, men her var det akkurat det samme.
Resten av kvelden tilbrakte jeg til å kikke litt og å handle inn noen småsaker.
Jeg sov ikke så altfor mye den natta. Sånn går det når jeg sover midt på dagen, men jeg fikk servert en grei frokost på hotellet neste morgen. Jeg spurte ikke, men tror ikke det var norsk laks. Uansett hvor den kom fra, smakte den ganske bra. Siden det var et anstendig hotell, satt jeg ikke og nappet i laksen, men spiste den pent opp.
I fjor sjekket jeg aldri ut Bondi Beach, så da kunne jeg jo gjøre det denne gang.
Ja, det var jo en strand. Det blåste godt, men med tanke på statusen den har blant surfere, var det nok ikke særlig overraskende. Jeg har ingen surfekropp, så jeg holdt meg unna de trange draktene.
Men det fantes en fin tur som kunne tas. Den gikk fra Bondi til Coogee Beach og var rundt drøye seks kilometer.
Bassenget ved Bondi har vel blitt godt kjent gjennom årene.
Fine hus i flotte områder.
Det var en forholdsvis populær tur, og jeg var dermed ikke alene.
Disse damene spilte "bowling".
Ellers var det godt og varmt og solkremen rant både her og der.
Da jeg kom frem til Coogee Beach, tok jeg bussen tilbake til byen. En annen morsom ting som skjedde på vei tilbake til hotellet, var at jeg gikk forbi ei jente på gata. Da jeg passerte henne, kikket hun rett på meg og sa "have a good day". Det tok meg noen sekunder, men så forsto jeg at hun hadde fersket i det jeg sjekket ut "brystpartiet" hennes. 😂 Det var nå bare morsomt da. Det var varmt og utringningen var jo godt synlig, for å si det sånn. Satser på hun tok det som et kompliment.
Men over til noe helt annet; Sydney har et såkalt Opal Card som kan brukes på all offentlig transport, både tog, buss og båt. Bare for gøy stakk jeg bort til Circular Quay for å ta båten til Darling Harbour.
Som i fjor var både cruiseskip og operahuset på plass.
Turen i seg selv var helt grei, og det begynte å regne litt. Men kjekt å se ting fra et annet perspektiv.
Sydney Harbour Bride, som ble bygget for drøyt førtifem år siden.
Disse små hurtigbåtene går flere ruter som knytter sammen ulike forsteder. For mange er dette en enkel måte å bruke offentlig transport på, selv om det var mest turister på akkurat denne.
Da jeg var her i fjor, gjorde jeg ikke så mange andre turistgreier, og i morgen kveld skulle jeg fly til Vanuatu.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar