[2014] Dag 6: Zion National Park

Våkner rett før 6 og godt uthvilt. Strømmen har tydeligvis kommet tilbake i løpet av natta. Utenfor er det ikke særlig mer enn 9-10 grader celcius, men det skal heldigvis bli mye varmere.

Nysmurte spam-sandwich blir dagens lunsj senere.

Motellet ligger som sagt rett ved inngangen til Zion National Park, så jeg kommer meg tidlig frem. Og det er noen fantastiske syn som møter meg på veien innover:

Det tar ca. 20 minutter å kjøre inn til visitor's center. Her må alle biler parkeres. Her finnes det et infoområde med gavebutikk (som også har diverse utstyr relatert til fjellturer). Herfra går det shuttlebusser som kjører besøkende rundt på ulike stoppesteder innover i nasjonalparken. Det er fra disse stoppestedene en kan gå de ulike rutene, som varierer fra korte og enkle til lange og harde. 

Akkurat som Grand Canyon er jo dette steder en kan gjøre til en liten ferie i seg selv. 

Jeg leste et sted at det var mindre tyskere som ferierte i Norge de siste årene og de lurte litt på hvor det ble av. Vel... dere trenger ikke å lure lengre, jeg fant de. 

Denne lille karen er nok sulten, men det er ikke lurt å prøve å gi de en matbit. Selv om de er søte og nusselige så har folk blitt skadet etter bitt. 

Disse bildene er tatt fra høyt oppe på vestsiden av området. Jeg valgte ikke de aller hardeste rutene. Det er forholdsvis varmt, og jeg vil ikke ta for hardt i med tanke på det blir mer av dette fremover. 

Som jeg sikkert har skrevet tidligere, så er det ingen bilder som klarer å gjenskape hvor flott det faktisk er. Dybden og dimensjonen kan du kun oppleve selv. Jeg vet ikke hvor mange steder jeg bare stoppet og ristet på hodet over hvor flott alt var.

Fornøyd (og litt trøtt) er mange timer på tur:

Jeg er også blitt litt glad i kaktuser. Kanskje fordi det er den eneste planten jeg klarer å holde i live. 

Utpå ettermiddagen setter jeg turen videre. Kjører øst til Cedar City slik at jeg kan kjøre gjennon Dixie National Forest på vei mot Bryce Canyon. Jeg booket et rom på Best Western Ruby's Inn tidligere i dag, som ligger rett ved inngangen til Bryce Canyon National Park.

Kjøreturen gjennom Dixie National Forest er også meget flott. 

Er mange timers kjøretur, men kommer greit inn på hotellet. Middag spiste jeg litt tidlig på ettermiddagen på Del Taco, som hadde en ganske god burrito. 

Hotellet er egentlig gigantisk da det er en del separate bygninger som huser ulike rom.

Jeg liker trepanelet. 

"Do not favor the molester", sier hotellet. Litt ubehagelig at de huser en slik person, men jeg skal følge oppfordringen. 

[2014] Dag 5: Monument Valley og motellet går i svart.

Våkner litt etter klokken 5 i teltet. Var greit å ligge der, men våknet veldig ofte i løpet av natten. Men føler meg godt opplagt, selv etter en lang tur i Grand Canyon i går kveld. Smører meg noen flere Spam-sandwich til å ha som lunsj senere.

Fikk med meg mye under turen i går, så i dag blir det å kjøre gjennom parken og ut på østsiden, og så bort til Monument Valley. Det er selvfølgelig masse flotte utsiktspunkter også på vei ut.

En sulten amerikansk elk. 

Det er en del timer (2,5) til Monument Valley, så jeg får opp farten. Områdene utenfor Grand Canyon og mot Monument Valley er områder som er selvstyrt av Navajo-indianerne. Er masse salgsboder som selger dill-dall ved veiene.

Ser dette på veien. Jeg burde selvfølgelig gått inn og spurt hvorfor det er norsk flagg i tillegg til Arizonas delstatsflagg, men jeg gjorde altså ikke det. Din dust.

Selve turen til Monument Valley er utrolig kjedelig (med noen småsteder som definitivt ikke var særlig innbydende), så jeg blir lettet når jeg kjører inn i Utah, hovedsakelig fordi jeg begynte å bli litt stiv i kroppen. Selve parken ligger grensen mellom Arizona og Utah helt øst. 

Når du kommer frem har du muligheten til å kjøre gjennom området på egen hånd, men "veien" er en sti bestående av mye stein og sand, så en må kjøre forsiktig. Og det er absolutt en fordel med en bil som har litt klaring. 

Det er utrolig fascinerende å kjøre gjennom disse gigantiske monumentene.  Og alle som har sett westernfilmer kjenner nok mange av disse umiddelbart igjen.

Bildet under er tatt fra "John Ford's point". Det var her John Ford filmet en sekvens i filmen The Searchers fra 1956, som hadde John Wayne i hovedrollen. Og dette er viktig, folkens. John Wayne er jo en helt av de store, og selve filmen er virkelig bra. 

Det er ikke bare bare å være bil akkurat nå:

Har blitt mange opplevelser også i dag. I morgen er det Zion National Park og da ønsker jeg å finne meg et sted å overnatte i nærheten, slik at jeg slipper å kjøre noe særlig i morgen tidlig. I mellomtiden begynner det å regne noe skikkelig.

Det er forholdsvis øde i disse områdene, og igjen er det lite interessant å se på veien. Etter mange timer ruller jeg inn i Kanab i Utah. En greit lite sted med masse små moteller.

Jeg stopper på et sted som heter Big Al's for en Buffalo Cheeseburger. Denne var ganske god, og jeg kan konkludere med at Al kan sakene sine. Det er var ei tenåringsjente som sto bak disken, så jeg fant ikke ut hvor stor Al faktisk var.

Kanab er en halvtime fra Zion, men jeg vil enda nærmere. Slår på tråden til Golden Hills Motel som ligger bare noen kilometer fra nasjonalparken. De bekreftet de hadde ledige rom. Det har vært greit vær den siste timen. Men jeg har nok kjørt kjappere enn uværet, for nå ser det til å brygge på noe ubehagelig også her.

Jeg blir ønsket velkommen av trivelig, lubben mann med skjegg. Motellet er drevet av denne karen og kona og er ikke tilknyttet noen kjede. Rommet skal han ha $47 for. Absolutt ingen upris. Jeg spør om han trenger hele hjemmeadressen min på innsjekkingskortet, men det var ikke nødvendig. Som han selv sa; "it's just for the sheriff's office, in case they get an Amber alert or something." Hørtes ut som det ikke var så uvanlig at dette skjedde, men klientellet så nå greit ut.

(For de som ikke kjenner til "Amber Alert", så er dette et system som sender ut meldinger når det gjelder barn som er bekreftet kidnappet og er utsatt for enten grov skade eller drap.)

Motellet er et typisk 50-talls motel på både godt og vondt. Rommet er koselig, men lite. Men jeg trenger ikke noe mer enn dette.

Uværet har blitt enda verre og det er noen helt ekstreme lynnedslag bare rett over veien. En familie ved siden holder på å pakke ut av bilen, og de 2 guttene ble mildt sagt vettskremt. Etter noen minutter tar lynet knekken på alt av strøm i området og det blir ikke noe TV, lading av mobiltelefon eller lys hvis en må på do.

Eieren går rundt og tilbyr telys til alle sammen. Klokken er litt over 9, og jeg finner ut jeg kan like godt legge meg slik at jeg er klar til i morgen. Det er heller ikke særlig trygt å bevege seg ute. Det er heldigvis meldt sol i morgen.

[2014] Dag 4: Ridetur, Flagstaff og Grand Canyon

Igjen så våkner jeg tidlig, men La Quinta starter ikke frokost før 6.30, så jeg pakker ting inn i bilen og gjør meg klar slik at jeg kan komme meg avgårde rett etter frokost.

Frokosten er standard kontinental og jeg tar en bagel og en vaffel. Egentlig kun for at jeg må ha noe mat. Noen kulinarisk høydare er det ikke akkurat.

Første stopp i dag er M Diamond Ranch ca. en halvtimes kjøretur sør for Sedona. Etter en kort stund bærer det et stykke på en liten grusvei.

Jeg er ute i god tid og ankomer 40 minutter før oppsatt tid, men det gjorde ingenting. Jeg er den eneste som har bestilt denne turen i dag, og da er det bare jeg og wrangleren Terry som skal ri ute i skogen rundt ranchen. Ranchen er fullt operativ og arrangerer ulike turer og grillkvelder utenom.

Terry er en cowboy av den gamle sorten og det er ikke mye han liker bedre enn å jobbe på ranch. Kommer meg greit opp på hesten og vi starter å bevege oss i grei hastighet mot et område et stykke unna.

Terry lurer litt på hva nordmenn synes om presidenten de har nå, og litt om hvordan ting foregår hos oss. Han er i utgangspunktet ikke særlig begeistret for noen av partiene, og mener at USA må begynne å spare mer, ha mer fokus på grunnloven og som han sa "stop giving money to countries who hate us". Vanskelig å være uenig med han i det.

I veska har han tatt med seg et lite håndvåpen i tilfelle vi møter klapperslanger. Det er veldig tvilsomt at vi treffer noen, men det er godt å vite at han er godt forberedt.

Har ikke særlig med bilder, da det er ikke lett å fikle med mobil fra hesteryggen. Men vi hadde en veldig trivelig tur som tok ca. 2 1/2 timer. Han hadde gått på high school (et sted i Illinois) med en nordmann som het Torstein som var utvekslingsstudent fra Norge. Terry var over 60, så det var jo en stund siden. Men hvis Torstein skulle lese dette så hilser jeg fra Terry.

Målet er å komme til Grand Canyon i ettermiddag, så jeg setter kursen nordover. Først går turen mot Flagstaff. Igjen så er det utrolig flott natur på veien.

Flagstaff (men også Sedona) ligger ganske høyt over havet (2100 meter), men jeg merker ikke noe fra høyden.

Selve Flagstaff er ikke særlig interessant. De har et historisk downtown som en blir lei av etter 5 minutter (skjønt det er mange som liker slike ting med små gavebutikker og spisesteder). Jeg har hørt en del positivt om byen, men jeg har funnet ut at par som liker å oppholde seg flere dager i en by for å kun spise god mat, shoppe og dille rundt, det er ikke noe jeg bør legge vekt på.

Kjører kjapt til et annet område av byen for en tur til frisøren. Dama som jobbet der var, av latinsk opprinnelse og spurte litt om jeg var fra Flagstaff. Da jeg sa jeg var norsk, utbrøt hun "I love lefsa". Viste seg at eierne var av norsk opprinnelse og de lagde ofte lefse til de ansatte. De bodde tidligere i Wisconsin, og jeg fikk først inntrykk av at de var født i USA, men så nevnte hun at kona til eieren hadde en aksent. Så det er mulig at ihvertfall hun er "norsk-norsk" og ikke "amerikansk-norsk". De var dessverre ikke tilstede i dag. Det hadde sikkert vært gøy å ha slått en prat med de.

Så er det på tide å kjøre til Grand Canyon. Og herfra forsvinner mobildekningen min (og derav internettilgang) og den kommer ikke tilbake før etter 36 timer.

Før jeg kommer så langt så må jeg kjøpe litt proviant. 12-pack med brus er obligatorisk og så trenger jeg også å kunne snekre sammen noe mat i skogen. Da blir det brød og Roast Beef Spread, en boks Spam og lignende saker. Før en dømmer mitt valg av kulinariske opplevelser, så var det nødvendig med noe som ikke har behov for kjøling. Så da ble det sånn (skjønt SPAM har et ufortjent dårlig rykte).

Så fort jeg kommer inn kjører jeg til campingområdet.

Overnatting for kvelden:

Pakker sekken med litt mat og drikke, og kjører til område der Bright Angel Trail går. Denne er lang og går helt ned til Colorado River, så tanken er å gå bare et lite stykke ned og så gå opp igjen.

Aah, men han er jo så søt. 

Bildene gir dessverre ikke et bra bilde av hvor dypt der er ned og ikke minst hvor fantastisk Grand Canyon er.  Jeg går en stund nedover selve canyonen. Sola begynner å gå ned og en ting er å gå nedover selve canyonen,  men jeg skal jo opp igjen også.

Det tok ikke mange minuttene fra skumring til det var helt svart. Frem med lommelykta. Traff på en gjeng fra Napa Valley, CA som også var ute med lommelyktene sine og pustet hardt for å komme opp canyonen.

Solnedgang i Grand Canyon er fantastisk og noe som alle bør oppleve. Det å vandre rundt alene i halvmørke (og helmørke) er magisk. Du føler deg som eneste person på kloden der du vandrer rundt i et prehistorisk område. Bare ikke glem lommelykt, ellers kan du fort være ille ute.

Er gjennomvåt av svette når jeg endelig kommer utslitt og fornøyd tilbake til bilen. På tide å hoppe inn i teltet.