Frokosten er standard kontinental og jeg tar en bagel og en vaffel. Egentlig kun for at jeg må ha noe mat. Noen kulinarisk høydare er det ikke akkurat.
Første stopp i dag er M Diamond Ranch ca. en halvtimes kjøretur sør for Sedona. Etter en kort stund bærer det et stykke på en liten grusvei.
Jeg er ute i god tid og ankomer 40 minutter før oppsatt tid, men det gjorde ingenting. Jeg er den eneste som har bestilt denne turen i dag, og da er det bare jeg og wrangleren Terry som skal ri ute i skogen rundt ranchen. Ranchen er fullt operativ og arrangerer ulike turer og grillkvelder utenom.
Terry er en cowboy av den gamle sorten og det er ikke mye han liker bedre enn å jobbe på ranch. Kommer meg greit opp på hesten og vi starter å bevege oss i grei hastighet mot et område et stykke unna.
Terry lurer litt på hva nordmenn synes om presidenten de har nå, og litt om hvordan ting foregår hos oss. Han er i utgangspunktet ikke særlig begeistret for noen av partiene, og mener at USA må begynne å spare mer, ha mer fokus på grunnloven og som han sa "stop giving money to countries who hate us". Vanskelig å være uenig med han i det.
I veska har han tatt med seg et lite håndvåpen i tilfelle vi møter klapperslanger. Det er veldig tvilsomt at vi treffer noen, men det er godt å vite at han er godt forberedt.
Har ikke særlig med bilder, da det er ikke lett å fikle med mobil fra hesteryggen. Men vi hadde en veldig trivelig tur som tok ca. 2 1/2 timer. Han hadde gått på high school (et sted i Illinois) med en nordmann som het Torstein som var utvekslingsstudent fra Norge. Terry var over 60, så det var jo en stund siden. Men hvis Torstein skulle lese dette så hilser jeg fra Terry.
Målet er å komme til Grand Canyon i ettermiddag, så jeg setter kursen nordover. Først går turen mot Flagstaff. Igjen så er det utrolig flott natur på veien.
Flagstaff (men også Sedona) ligger ganske høyt over havet (2100 meter), men jeg merker ikke noe fra høyden.
Selve Flagstaff er ikke særlig interessant. De har et historisk downtown som en blir lei av etter 5 minutter (skjønt det er mange som liker slike ting med små gavebutikker og spisesteder). Jeg har hørt en del positivt om byen, men jeg har funnet ut at par som liker å oppholde seg flere dager i en by for å kun spise god mat, shoppe og dille rundt, det er ikke noe jeg bør legge vekt på.
Kjører kjapt til et annet område av byen for en tur til frisøren. Dama som jobbet der var, av latinsk opprinnelse og spurte litt om jeg var fra Flagstaff. Da jeg sa jeg var norsk, utbrøt hun "I love lefsa". Viste seg at eierne var av norsk opprinnelse og de lagde ofte lefse til de ansatte. De bodde tidligere i Wisconsin, og jeg fikk først inntrykk av at de var født i USA, men så nevnte hun at kona til eieren hadde en aksent. Så det er mulig at ihvertfall hun er "norsk-norsk" og ikke "amerikansk-norsk". De var dessverre ikke tilstede i dag. Det hadde sikkert vært gøy å ha slått en prat med de.
Så er det på tide å kjøre til Grand Canyon. Og herfra forsvinner mobildekningen min (og derav internettilgang) og den kommer ikke tilbake før etter 36 timer.
Før jeg kommer så langt så må jeg kjøpe litt proviant. 12-pack med brus er obligatorisk og så trenger jeg også å kunne snekre sammen noe mat i skogen. Da blir det brød og Roast Beef Spread, en boks Spam og lignende saker. Før en dømmer mitt valg av kulinariske opplevelser, så var det nødvendig med noe som ikke har behov for kjøling. Så da ble det sånn (skjønt SPAM har et ufortjent dårlig rykte).
Så fort jeg kommer inn kjører jeg til campingområdet.
Overnatting for kvelden:
Pakker sekken med litt mat og drikke, og kjører til område der Bright Angel Trail går. Denne er lang og går helt ned til Colorado River, så tanken er å gå bare et lite stykke ned og så gå opp igjen.
Aah, men han er jo så søt.
Bildene gir dessverre ikke et bra bilde av hvor dypt der er ned og ikke minst hvor fantastisk Grand Canyon er. Jeg går en stund nedover selve canyonen. Sola begynner å gå ned og en ting er å gå nedover selve canyonen, men jeg skal jo opp igjen også.
Det tok ikke mange minuttene fra skumring til det var helt svart. Frem med lommelykta. Traff på en gjeng fra Napa Valley, CA som også var ute med lommelyktene sine og pustet hardt for å komme opp canyonen.
Solnedgang i Grand Canyon er fantastisk og noe som alle bør oppleve. Det å vandre rundt alene i halvmørke (og helmørke) er magisk. Du føler deg som eneste person på kloden der du vandrer rundt i et prehistorisk område. Bare ikke glem lommelykt, ellers kan du fort være ille ute.
Er gjennomvåt av svette når jeg endelig kommer utslitt og fornøyd tilbake til bilen. På tide å hoppe inn i teltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar