[2014] Dag 2: Phoenix og konsert med en levende legende

Våkner kl. 7 etter 6 timers søvn, men jeg føler meg kvikk og opplagt som bare det. Jetlag? Ikke i det hele tatt. Jeg kjøpte meg en boks med Melatonin i går som skal hjelpe med søvnmønsteret, og virker som det hjalp.

Stikker ned og får meg en kjapp frokost. For de som har lest innleggene fra turen i fjor, så har jeg nevnt hvor like (og kjedelige) disse kontinentale frokostene er. Mye det samme her, men de har litt ekstra utvalg. Tar en bagel, en varm frokostburrito og et glass tropisk juice. Greit godkjent.

Dyreparken i Phoenix har åpent fra 7-14 (etter da er det oftest altfor varmt og veldig få dyr  ute) og jeg setter GPSen til Phoenix Zoo.

Jeg må si at landskapet her i området er ganske trivelig. Temperaturen ligger på rundt 31 grader celcius nå på morgenkvisten.

Ikke så mye å si om dyreparken. Det er en typisk amerikansk dyrepark, og som oftest er disse verdt noen timer. Gjør det enkelt og legger ut noen av bildene jeg tok herfra.

Et tips; hvis du er i en dyrepark og ser det kommer gående en type rett mot deg (og du står alene), vær beredt å bruke litt tid. Forrige gang var det han som vasket som trengte en prat. Karen jeg traff i dag, (tror i hvertfall han jobbet der) hadde mye kunnskap om jaguaren. Men når en 60 år gammel mann har en cowboyhatt med et klistremerke som sier "Junior Sheriff" så er det naturlig å lure litt. 

Etter noen timer trenger jeg litt påfyll i magen, men først skal jeg innom Zia Record Exchange i Tempe. 

Her bruker jeg litt tid. Tonnevis av både nye og brukte LPer, CDer og filmer. De har til og med originale, uåpnede actionfigurer og samlekort fra 80-tallet. Her kunne jeg lett brukt opp masse ukelønner, men begrenser meg litt. Ender opp med dette. Ikke verst med tanke på at det kostet en drøy tusenlapp for alt:

Litt harde greier pluss ny plate med Yes, gammel Lynyrd Skynyrd, pop med Mike & the Mechanics og litt film. For ikke å snakke om litt halv-obskure skrekkfilmer fra tidlig 80-tall.

Så er det endelig mat. Valget faller på Whataburger som er en regional kjede som i hovedsak befinner seg i Texas, men har utvidet til å ha noen restauranter i noen av statene i Sør-vest. Maten var blant de bedre fast food burgerne jeg hadde da jeg spiste på en i Fort Worth i Texas i fjor. 

Tar meg en Honey BBQ Chicken Strip med liten pommes frites og en medium Diet Dr. Pepper (dere skulle sett den store koppen. Yikes!). Burgeren var like god som sist gang. Fritert kylling på brød med smeltet ost og Barbeque honningsaus. Nam! 

Tar en tidlig innsjekk på Hilton Garden Inn Phoenix Midtown. Temperaturen når 104 grader fahrenheit på sitt høyeste, noen som ganske nøyaktig er 40 grader celcius. Ikke så varmt som i Texas forrige år, men litt varmere enn hva vi vestlendinger er vant med.

Etter en liten stund må jeg få handlet litt. Dagen i går ble sen, og jeg må kjøpe inn litt mer drikke, litt klær, mat og diverse teltutstyr. Dette tar litt tid, og før jeg vet ordet av der, er klokken blitt halv sju. 

Det nærmer seg konsert med en amerikansk legende, nemlig Tony Bennett. Jeg føler meg ikke særlig sulten, men det blir ikke måltider senere så jeg stikker innom den populære In-N-Out Burger. Jeg spiste der også i fjor, men opplevde det middelnådig. Dette i stor kontrast til det store flertallet. Til og med på TripAdvisor så ligger kjeden høyt oppe på listen over restauranter, noe veldig få fastfoodkjeder gjør. Bestiller meg cheeseburger animal style og cheese fries, med root beer som drikke. 

Fremdeles bare OK. Burgeren er helt gtei, potetene har en merkelig ettersmak (noe de også hadde i fjor). Spørs om jeg gidder å bruke denne kjeden i fremtiden. Kjører mot Mesa Arts Center og gjør meg klar til kveldens underholdning. 

Vel inne i salen kommer jeg i prat med sidemannen, som har sett Tony Bennett 4 ganger tidligere. Han forteller en koselig historie, som jeg tenker å gjengi her:

Tony Bennett er også en anerkjent maler, og sidemannen var på et galleri i New York og vurderte å kjøpe en av maleriene hans. Men han sa til hun som administrerte galleriet at han skulle kjøpe det på en betingelse; Tony skulle signere det personlig. Fikk til svar at det ville ikke skje, men han her insisterte og videreformidlet en liten historie om dattera si på 5 år som var virkelig begeistret for en av platene til Tony Bennett. 

Noen dager senere fikk han hentet maleriet som nå var signert, men det var også lagt ved et brev til dattera hans. I det sto det "Be a good girl, stay in school. And most of all, have fun. With love, Tony Bennett." 

Konserten åpnet med et par låter fremført av Bennetts datter, Antonia. Så veldig imponert ble jeg ikke, men hun var søt og sjarmerende (og rødhåret... det er alltid et stort pluss folkens). Etter 20 minutter kommer hovedattraksjonen inn på scenen til gedigen stående applaus (det ble veldig mange slike utover kvelden). 

Var dessverre ikke lett å få greie bilder. Kunne ikke bruke blits og lysforholdene gjorde at bildene ble litt uklare. 

Konserten var bra, og Bennett imponerte med en flott stemme. Ikke at det er noe nytt, men at han fremdeles holder koken i en alder av 88 år, det er imponerende. Kortpustet var han heller ikke. Han svingte seg også rundt et par ganger, skjønt der ble alderen litt mer fremtredende. Men jøsses, mannen er snart 90. Siste låt fremførte han ganske enkelt uten mikrofon. Stemmen fylte lokalet på et utrolig vis, og flere av publikum sperret virkelig opp øynene. 

Alt i alt, en trivelig kveld. Joda, det var ganske mange menn med stokk og damer med høyt, tupert hvitt hår, men også andre på min egen alder. Og selvfølgelig gøy og ha sett en levende legende på scenen. 

Kjapp kjøretur tilbake til hotellet, der jeg slapper litt av i lobbyen før jeg slenger meg i senga.