[2014] Dag 18: Colorado Springs, blomster og hjemreise

Jeg prøver ikke frokosten på hotellet denne gang, men spiser litt rester som jeg har liggende selv. Kylling på boks og pudding. Så får jeg heller ta en tidlig lunsj.

Siste del av pakking blir også unnagjort og på et eller annet vis har jeg fått nesten alt med meg. Som forventet er det ikke mulig å ta med meg telt, madrass og sovepose. Prisen på dette tilsammen var ikke mer enn $75 og prisen for å sjekke inn en bag med dette er rundt det dobbelte. Så da har jeg en koffert til innsjekking som veier 22,8 kg (maks er 23 kg), en trillekoffert som håndbagasje og en veldig stor veske som er nesten like stor som kofferten. Det heter at du kan ha med deg en personlig ting i tillegg til koffert som håndbagasje, så får jeg håpe ingen reagerer på størrelsen.

Jeg går ned til resepsjonen og forhører meg om de kan gjøre meg en liten tjeneste. Greia er at jeg er nødt til å kvitte med meg telt og tilbehør. Heldigvis var de ganske behjelpelig og de kunne gjerne donere dette bort til en lokal butikk som tok i mot slike saker. Så da kunne jeg bare legge de igjen på rommet.

Bilen ble ryddet slik at nå skulle det være klart slik at jeg kan ta med bagasjen og levere bilen inn uten å skammes over tilstanden.

Tar en liten rundt rundt i Colorado Springs før jeg tar en tidlig lunsj på Smashburger. En liten burger som jeg konsumerer i bilen holder i massevis i dag.

Og dette var en veldig god sak. Ferskt tilbehør og saftig kjøtt. Brødet var også litt annerledes (de kalte det en "egg bun", så det er nok brukt en del egg i dette), noe som høynet smaken enda mer. Absolutt godkjent.

Jeg er ikke langt unna en park som heter "Garden of the Gods" og det ser ut til å være en grei ting å sjekke ut før jeg skal videre til flere museer.

Igjen så er dette steinformasjoner som er dannet på den tiden når kontinentene kræsjet mot hverandre og presset opp materiell fra under vannoverflaten. Istid og regn har så i ettertid vært ansvarlig for at de ser så glatte og skarpe ut.

Som de fleste slike steder i USA, er det lagt opp et veldig fint område rundt attraksjonene, noe som gjør det enkelt å spasere rundt og også et populært sted for lokale som bedriver morgentrim.

Det er lett å bli litt lei av menneseskapte ting, så jeg kjenner det er alltid ekstra trivelig å bruke litt tid på saker som er mer naturlige.

Neste stopp er ANA Money Museum, men når jeg kommer der viser det seg at det er stengt på søndager og mandager (og i dag er mandag). Jaja, det er ikke noe å gjøre med det og jeg kjører bort til Colorado Springs Pioneers Museum

De er tydeligvis svært enige med ANA Money Museum angående hva som er fornuftige åpningstider, så heller ikke der blir det noe. Da gidder jeg rett og slett ikke mer, og setter turen nord til Denver igjen.

Setter bilen midt i downtown området, rett ved Colorado State Capitol (bilen under har ingen relasjon til meg, den sto bare midt rett foran linsen).

Dette bildet er av administrasjonsbygget i Denver, og bildet nedenfor er av Colorado State Capitol:

Denver er en koselig by og det er veldig rent og pent. Men med et unntak; narkomane. Og ja, jeg velger å kalle hasjrøykere narkomane her, for mange av de er helt fjerne og de ligger og slenger (og sover) midt i parken. Med tanke på bybildet var det ikke noe sjakktrekk å legalisere bruk ar marihuana i Colorado, for det gir ikke et bra inntrykk med sløve hippier og uteliggere som ligger strødd som løv på en stormfull høstaften. Å røyke hasj bør vel ikke nødvendigvis være synonymt med å se ut som en takras, eller?

Kanskje det er litt vakrere ting å se i "Denver Botanic Gardens". Nå er jeg ikke noen Blomster-Finn, så hvor interessant det er vet jeg ikke. Men det er snart tid for hjemreise og det kan sikkert være greit å slappe litt av her.

Så jeg legger ut bare noen utvalgte bilder derfra. Hvis dere spør meg hva de ulike tingene er, så kommer jeg til å svare planter og dekorasjoner. Det er kort oppsummert det nivået av kunnskap jeg har innen dette feltet.

Skjønt dette vet jeg er et Banzai-tre, for jeg har sett Karate Kid.

Etter halvannen time her, så det begynner det å nærme seg hjemreise. Først trenger jeg en kjapp middag, og valget havner på Biker Jim's.

God atmosfære her inne. Uformelt og det spilles klassisk hard rock over høytalerne. Jeg bestiller en bat-dog, som er pølse laget av rent flaggermuskjøtt toppet med bacon, løk og avocadopuré. Kjøttet var grovkvernet og hadde en kraftig smak, ikke ulikt viltkjøtt. Men utrolig godt var det, og jeg kunne god og mett sette kursen mot flyplassen.

Får returnert bilen og som oftest med billeie her borte går det utrolig kjapt. Et bip på en liten maskin og alt er avsluttet og klart. Hopper inn i shuttlebussen som går mellom Avis og flyplassen og er i grei tid på plass til å sjekke inn kofferten.

Og da slår det meg at jeg har glemt igjen 5 CDer i hanskerommet. Jeg ringer først Avis sin normale kundeservice, men de er visstnok stengt. Så sjekker jeg kvitteringen og ser noe som ser ut til å være et lokalt nummer. Der får jeg tak i ei hyggelig jente som setter meg på hold og springer for å fysisk sjekke bilen. Etter 6-7 minutter kommer hun tilbake og sier hun har CDene klar. Hun slenger de ved neste shuttlebuss til flyplassen og jeg går ut og stiller meg opp der jeg gikk av tidligere.

5 minutter senere kommer bussen og jeg får CDene mine. Puh, det var en lettelse. Jeg var så sikker når jeg leverte inn bilen at jeg hadde full kontroll, og som alltid er det noe som går galt. Ikke at verdien er så stor, men det er så utrolig frustrerende å glemme igjen noe.

Det er aldri noe problem å komme ut av USA, så sikkerhetssjekken tar ca. 90 sekunder. Men jeg er allikevel ikke så veldig tidlig ute, så innsjekkingen starter etter 15 minutter og jeg får dermed ikke noen mulighet til å kikke rundt på selve flyplassen. Var sikkert ikke noe spennende uansett.

Flyturen tar drøyt 8 timer og selv om tiden går forholdsvis fort, er det som vanlig ikke særlig behagelig. Og som vanlig er det alltid noe styr på Heathrow med passkontroll og trege sikkerhetssjekker. Av en eller annen grunn ble både kofferten og mobilen min plukket ut til noen stikkprøver der de tok en q-tips rundt begge og analyserte dette. Om de kikket etter sprengstoff eller narkotika vet jeg ikke. Men jeg slapp nå videre.

Ingen hadde hittil kommentert all håndbagasjen min, og på Heathrow fikk jeg bare en klisterlapp på den store veska at den skulle stues under seter. Virker som at sålenge du får håndbagasje nr. 2 under setet foran deg, så er ikke British Airways noe nøye på om den overstiger målene. Fra Denver til London var det god plass i hyllene over, så der fikk jeg plassert alt sammen der.

3 timers venting på Heathrow med litt mat og lesestoff og så får jeg boardet flyet til Stavanger. Skjer ikke noe spesielt på denne turen heller, annet enn jeg reserverte sete 5C når jeg sjekket inn, men når jeg fikk boardingpass så var jeg flyttet til 7C, og seterad 5 på den siden var nå okkupert av et indisk ektepar. Hrmph...!

Lander på Sola Lufthavn rett før 8 på kvelden og jeg går direkte ned til bagasjeutleveringen. Der ligger kofferten min allerede på båndet og det er bare å dra den med meg og komme meg kjappest mulig ut. For nå skal det soves!

Og med det så er det bare en ting å si: "See y'all in Texas in March 2015!"

[2014] Dag 17: Rocky Mountains National Park

En meget kjapp frokost blir inntatt på Hampton Inn. Greit nok utvalg, men papptallerkner og bestikk i plast hører ikke hjemme på noe sted som serverer frokost. Prøv å spise en amerikansk vaffel med plastbestikk...

Uansett, dagen i dag er i hovedsak satt av til å utforske Rocky Mountains National Park. Inngangen skal være en kort 70-minutters kjøretur fra hotellet.

Jeg har ikke kommet særlig langt før naturen byr på fine opplevelser underveis:

Etterhvert begynner trafikken å gå veldig sakte og det er også ganske mange biler på veien. Bildene under er tatt på vei inn til en liten by som heter Estes Park, og det virker som det er noe form for festival av noe slag.

Så får jeg øye på flere menn i kjo..., jeg mener kilt, og da demrer deg litt for meg. Når jeg så ser dette skiltet gir også mening med den store bestanden av menn i kjo..., nei kilt var det. Jeg må lære meg forskjellen på det to. Kilten har jo rutemønster.

Dette er altså er skotsk festival og tar jeg ikke feil så er det sikkert en del maskuline menn i kilt som kaster tømmerstokker.

Estes Park har blitt et populært sted på sommeren, og nok mest fordi det er siste skanse før inngangen til nasjonalparken. Og det virket som et koselig og trivelig sted, skjønt kanskje litt for turistpreget, noe som gjør at jeg nok kan gå lei etter en halvtime. Men jeg kjørte bare forbi da jeg hadde ikke noen planer der.

Mens andre turister går ut og tar bilde av seg selv foran skiltet, kjører jeg bare fordi og knipser bilde av andre turister som tar bilde av seg selv foran skiltet:

Det å kjøre gjennom Rocky Mountains National Park er som en hestesko. Du startet i lavlandet og så i midten av hesteskoen er en på 12,000 ft. over havet (ca. 3850 meter), og så kjører en ned i lavlandet igjen og da på andre siden.

Helt øverst til venstre i dette bildet kan dere skimte Estes Park:

Her har jeg kommet et lite stykke opp veien (som dere ser går rundt fjellet) og kan nyte ustikten litt:

Videre oppover er det rester fra forrige vinter og fjellene begynner å bli ganske bare.

Området her på toppen kalles på moderspråket "Tundra" (noe det også heter på norsk), og er en betegnelse for et økosystem med skogløse fjell. Det normale er polar tundra, som er nord og sør for den polarske skogsgrensen. I tillegg er det noe en kaller alpin tundra, og det er dette som ligger i Rocky Mountains. Dette er steder som ikke ligger i polarområdet men som (oftest grunnet høyde) har et likt økosystem med permafrost. Det innebærer at kun det øverste laget tiner om sommeren og derfor er det begrenset med planter som kan vokse.

Utsikten ned til Forest Valley. Om det ikke kommer frem like godt på bildet, så er det ganske langt ned. Du bør ikke ha høydeskrekk her.

Her har jeg avbildet meg selv på 12,00 ft over havet. Selv om jeg ikke merker noe særlig til høyden normalt, så merket jeg det på vei opp til toppen her. Luften (eller mangel på sådan) gjorde meg overraskende kortpustet.

Så var det på vei ned igjen, denne gang på vestsiden av parken (jeg kjørte inn fra østsiden).

Her har jeg akkurat kommet ut av parken. Innsjøen nedenfor heter Grand Lake og er et veldig populært ferieområde.

Planen var egentlig å ta en god tur inne i parken, men etter veldig mye aktivitet i naturen andre steder (og etter 16 døgn som "The Road Warrior") så fikk jeg ikke følelsene mine med på dette i dag. I tillegg så trenger jeg litt tid på ettermiddagen/kvelden til å pakke slik at alt er klar til hjemreisen i morgen kveld.

Turen går nå til Colorado Springs, der jeg har akkurat booket inn en overnatting på et nytt Hampton Inn. I mellomtiden kan jeg kjøre gjennom en liten by med det klingende amerikanske navnet "Granby", et lite sted med lange vintre og korte kjølige somre. Men folk har nå masse båter liggende i "Lake Granby". Hvorfor stedet har navnet der har, fant jeg aldri ut av. Men mest sannsynlig er det noen skandinavere som har døpt stedet.

På vei inn til Colorado Springs får jeg øye på denne lille steinformasjonen, men fant aldri ut av hva navnet var på denne.

Colorado Springs en Colorados nest største by og huser drøyt en halv million innbyggere. Byen er også kjent for ulike saker tilknyttet luftforsvaret, som United States Air Force Academy, Peterson Air Force Base, NORAD (North American Aerospace Defense Command), og militærbasen Fort Carson (som ikke bare driver innen luftforsvar men også med bakkestyrker).

Hotellet virker forholdsvis greit, men jeg blir skuffet over at det ikke er noe kjøleskap. Dette er normalt standard i alle slike billighoteller som dette, og jeg har aldri bodd på et Hampton Inn uten dette.

Utforsking av Colorado Springs får jeg gjøre i morgen. Jeg får meg middag på Five Guys (denne kjeden ble dokumentert i går), og bruker resten av kvelden på å pakke alt klart til i morgen kveld. Det blir mye bagasje og jeg ender opp med å legge inn sokker, ta ut en boksershorts og lignende detaljplanlegging for å komme meg tettest opp mot vektgrensa, men uten å bikke over. For her trengs det litt taktikk for å få med meg alt.