[2015] Dag 19: The General and the Village Idiot

Georgia, en av sørstatenes største bastioner.

 

Frokosten blir (igjen) tatt på Taco Bell. Frokostburritoen deres er veldig bra og frokosten som serveres på hotellet er det samme jeg nå har prøvd meg på de aller fleste stedene. Nok får være nok.

Flyet mitt går ikke hjem før halv ni i kveld, så har jeg mye av dagen på å kikke litt mer rundt i Georgia. Jeg kjører til Kennesaw, som ligger 20 minutter nordvest for Downtown Atlanta.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i dag, men på vei inn ser jeg "The Southern Museum og Civil War and Locomotive History". Det må jo være noe av interesse.

Georgia er jo kjent for sin toghistorie, og noen kjenner kanskje hendelsen som går under navnet "The Great Locomotive Chase", der spioner fra nord kom seg inn i lokomotivet "The General" og prøvde å kjøre dette nordover. Filmen The General med Buster Keaton fra 1927, er jo basert på denne historien (en fantastisk film for de som ikke har sett den). Det ble også laget en litt mer historisk korrekt versjon på 50-tallet, med Fess Parker i hovedrollen (som kanskje er mest kjent for hans tolkning av Davy Crockett på samme tid). Også en fantastisk film.

Mye av fokus i første del ligger på borgerkrigen og hvordan lokomotivene spilte en viktig rolle. Men også mye rundt de økonomiske konsekvensene krigen hadde for sørstatene og hvordan hverdagen utspilte seg for folket under den tiden.

Et originalt "battle flag" fra Georgia har de også fått tak i. Ingen blits var tillatt da flagget er i skjør tilstand.

Noen som trenger en kalkulator? :)

Jeg får også se en halvtimes film som gjenskaper hendelsene rundt "tognappingen". En helt grei sak som er litt typisk "NRK Skolefjernsyn".

Og så til noe av det tøffeste, selve The General! Toget har de restaurert og utstilt inne i museet.

Alt i alt så bruker jeg en god stund her inne, da det er ganske interessant. Og det var også mye billigere enn de fleste andre lignende museer, så det var absolutt god valuta for pengene.

Rett over gata får jeg øye på et interessant bygg. Prydet med masse flagg og en litt rotete utside. Her må jeg ta en titt. Inngangsdøra er totalt tildekket av masse rar informasjon. Den ene lappen sier "Welcome to the village idiot."

Dette er "butikken" (hele greia er litt udefinerbar) til Dent Myers, en mann som nå nærmer seg 85 år. Myers er glad i våpen og hvite mennesker ;-) Han er også blitt en liten lokalkjendis og deltar ofte i teaterstykker. I tillegg ble han tildelt en pris som heter "Historic Preservation Award" av "The Historical Society" i Kennesaw.

Det som gjør Kennesaw litt unikt, er en lokal lov som sier at alle hustander er pliktet til å eie minst et fungerende skytevåpen med tilhørende ammunisjon. Men hvem som helst kan få fritak av f.eks moralske grunner, så det betyr ikke like mye i praksis. Det var en reaksjon på at en by i Illinois ville innføre totalforbud, og da ville de på trass demonstrere at i Kennesaw så går de andre veien. Det høres egentlig ut som noe jeg kunnet funnet på :-) Min mor sier at jeg aldri hadde noen trassalder, så det hender det kommer noen nykker nå i voksen alder.

Butikken er rotete. Alt flyter over hverandre, med støv mellom det aller meste. Dent har ikke kontroll selv heller, sier han. Det mest interessante sier han er innenfor det ytterste rommet. Det er bare å fjerne sperringen og så legge 25 cent i en gammel, rusten kopp. Så er det fritt å kikke rundt.

Ku Klux Klan er også tilstede, og hengeløkka ser ut til å være klar til bruk.

Og han liker ikke hvis noen roter i flaggene hans. "Only fags mix flags" sier han. Halve butikken består av masse, rare håndskrevne lapper. Han påstår det er ment for å være humoristisk.

Disse var altså ikke til salgs, slik kan en ikke gjøre lengre...

(Jeg velger å utelate noen bilder samt noen observasjoner, i tilfelle det skaper problemer med Blogger.coms policy)

Dent Myers er en litt spesiell type. Våpen bærer han åpenlyst i butikken sin. Men han er allikevel en trivelig og jovial type. Og så har han også en viss karisma, på et litt sånn typisk smårasistisk, sørstatsaktig vis. Vi blir stående og prate en del om våpenlover, og han finner så frem et utklipp fra VG som tidligere har vært på besøk i byen. Han forstår naturligvis ikke et kvekk av dette, men tror ikke at det er noe særlig positivt. Men all PR er jo god PR.

Jeg kjente ikke til denne artikkelen og det syntes han var skikkelig artig. Nå skulle han fortelle alle om nordmannen som måtte reise helt til Georgia for å lese sin egen avis. Alt i alt var det et trivelig besøk hos Dent "Wildman" Myers. Han er en litt slik type du ser på TV, men er usikker på om eksisterer i det virkelige liv. Sånn sett var dette et møte med en utdøende rase, og det vil jeg alltid ha gode minner om. En opplevelse rikere.

Han spør hvor jeg skal videre, og jeg sier jeg skal fly fra Atlanta i kveld og videre hjem. Han humrer litt mens han sier "Atlanta", og sier videre til meg: "Just be careful. It's pretty dark down there, if you know what I mean". Joda, han prater ikke om dagslys. Jeg forstår godt hva han mener, da jeg hadde ikke vært lenge i Atlanta før jeg hørte en svart mann si til en annen; "Yo, whas up my nigga!". Ho hum, jeg er definitivt ikke i West Virginia lengre. Men i motsetning til Myers, så er jeg ikke særlig bekymret.

Jeg kjører så opp mot Kennesaw Mountain, der det skal ha foregått et kjent slag under borgerkrigen.

Besøkssenteret har et lite museum som jeg tar en kjapp titt på.

Ikke så mye forskjell her fra det forrige museet, men det er nå gratis inngang.

Men det blir ingen tur opp til selve momumentet, da det er stengt for gjennomkjøring og jeg har ikke tid til å gå opp. Så det blir til at jeg tar en liten halvtime i en park for å så sette snuten mot flyplassen. En kjapp burger blir hentet via Burger Kings drive-through.

Bilen blir levert inn kjapt og greit tilbake til Avis. Blir som vanlig busset til terminalen, der selve innsjekkingen går ganske enkelt. Bagasjen min veier nøyaktig 50 lbs og jeg kan fornøyd spasere mot sikkerhetskontrollen, som i dag er ganske så effektiv. Selve sikkerhetskontrollene når du skal fly fra USA (både innenriks og utenriks) er mye greiere enn de europeiske. Det er ikke behov for å ta ut væske fra bagasjen lengre, og alle blir nå oppfordret til å la absolutt alt ligge i vesker og kofferter.

Heldigvis går flyet fra E-terminalen, som er en større terminal for både innenriks og utenriks, kontra F-terminalen som er en mindre utenriksterminal. Det betyr at det er litt bedre utvalg i matveien, og jeg får unnagjort et siste besøk på Arby's, der det blir en Roast Beef and Cheddar Sandwich denne gang.

Her er Deltas fly parkert på gate. Det er et litt eldre Boeing 767-400 som skal bringe meg til Amsterdam. Setekonfigurasjon er 2-4-2, noe som gjør at jeg får kun en person ved siden av meg. I dette tilfelle er det ei nypensjonert dame fra nord i Georgia. Hun skal kose seg i Amsterdam, Paris og så et cruise i de baltiske områdene. En tur innom Oslo blir det også.

Vi holder hverandre litt med selskap på denne nattflighten, innimellom litt TV-titting og musikklytting. Hun hadde også vært innom mitt hjemsted, men tok ikke turen innom Preikestolen. Men hun hadde nå tatt båten inn i Lysefjorden og sett Preikestolen nedenfra, så den er delvis godkjent.

Vi lander i Amsterdam på tid, og jeg har drøyt 60 minutter til flyet mitt går videre. Det er lett å komme seg rundt og det er ingen særlig kø i passkontrollen, så jeg kommer meg til gate en stund før boarding. Turen videre til Stavanger går forholdsvis greit i KLMs lille Fokker 70. Der fikk jeg også øye på en familie som også var ombord Deltas flight fra Atlanta, men jeg så ikke noe poeng i å slå av en prat med disse. Vi nordmenn kan prate med hverandre når vi møtes i utlandet, men nå er jeg på vei hjem. Og som en ekte nordmann så holder jeg meg litt for meg selv nå. Så får det heller bli litt mer prating ved neste ferie ;-)

Og da var også turen over for denne gang. Sett bort ifra en hel del frekke polakker som okkuperte hele bagasjeområdet i Stavanger (gud forby at de skulle la folk få hente bagasjen sin fra bagasjebåndet, på tross av at koffertene fra Polen ikke var båndet enda), så var det en fin tur hjem fra flyplassen. Og jammen meg så fikk jeg ikke booket en ny tur til USA om 5 måneder også.

[2015] Dag 18: Sightseeing i Atlanta

I dag er planen å kikke litt rundt i Atlanta. I og med jeg skal reise hjem i morgen kveld, så planlegger jeg å være tidlig tilbake på hotellet slik at jeg kan få pakket alt og slappet litt av før siste dagen.

Det er ikke lange kjøreturen ned til downtown Atlanta og det er ikke særlig trafikk på en søndag formiddag. Første stopp blir hos CNN der jeg skal på en liten guidet tur gjennom noen utvalgte områder i bygget.

"This is CNN!"

 

Vi blir guidet gjennom ulike rom der vi får presentert litt om hvordan de produserer og redigerer nyhetene. Bildet nedenfor er fra nyhetsrommet deres. Ikke så mange på en søndag, men normalt er dette rommet fullpakket.

 

Dette er programleder for Morning Express, Robin Meade, som tar bilde av oss som tar bilde av henne under en pause i programmet. Hun var da ganske så "snaisen" (som vi sier på sørvestlandet).

 

Den snaue timen er interessant og informativ, men vi får dessverre ikke se de aller "helligste" områdene. Men er greit innblikk i hvordan det er organisert og produsert.

Heldigvis er det også en food court i bygget, så jeg kan belønne meg selv med en lunsj på Arbys :)

Neste stopp er "The World of Coca-Cola". Det ligger bare noen få minutter unna med fots, rett på andre siden av Centennial Park. Atlanta var jo som tidligere nevnt vert for OL i 1996.

Dette museet (om en kan kalle det det) er operert av Coca-Cola selv. Vi får en kjapp introduksjon av ei veldig trivelig og flink jente og så en kort film. Selve filmen var ganske poengløs og hadde egentlig ingenting med Coca-Cola å gjøre. Egentlig bare masse positive (men urelevante) livsopplevelser som til slutt kobles til Coca-Cola uten noen direkte sammenheng.

Deler av utstillingene er dedikert til selve historien om hvordan drikken ble oppfunnet. Dette var det en apoteker som sto bak etter en miksing av ukjente ingredienser.

Så får vi se hvelvet der oppskriften faktisk skal befinne seg. Tidligere ble den oppbevart i en bank, men har nå blitt flyttet til her i Atlanta. Det er godt alarmert, og det var selvfølgelig en smarting som absolutt skulle bevege seg litt nærmere for å ta et bilde og derav utløste en liten alarm.

Personlig er jeg veldig svak for eldre reklamer. Det er noe behagelig og idyllisk over det hele.

Jeg kunne gjerne tenkt meg en slik dispenser, men da gjerne med Pepsi på. Jeg sa ikke det høyt her, i frykt for å bli stemplet som spion, forræder, eller i verste fall terrorist.

De har også det de påstår er verdens minste brusfabrikk, som i hovedsak er bygget utelukkende for å vise oss hvordan produksjon fungerer. Det som er artig med dette er at i disse små rommene som vi går gjennom, så produserer de Coca-Cola. Og på vei ut får alle sammen en liten glassflaske med seg.

Det som er mest spennende er utvilsomt "The Tasting Room".

Vi får mulighet til fritt å spasere mellom ulike drikkestasjoner der unike brussmaker fra hver verdensdel er fritt tilgjengelig. 8 ulike smaker pr. verdensdel, og jeg klarte faktisk å prøve samtlige. 

Det er ikke alt som er like bra, så jeg blir litt småkvalm etterhvert. En vestnorsk mage responderer ikke like godt på beiske sitrondrikker fra Afrika. 

Etterpå kunne jeg heldigvis gå til Coca Colas standardmaskiner (som inneholder de ca. 100 ulike typene som også selges i butikker) og drikke så mye jeg ønsker. En root beer gjør magen godt. 

Aldeles ikke verst med alt dette for en inngangsbillett til $16.

Ellers så gjør jeg ikke så mye mer i dag. Ettermiddagen og kvelden tilbringes på hotellet. Jeg slafser i meg en god middag fra Taco Bell i senga, og prøver å få koffertene under kontroll. I morgen så er det planlagt en liten tur til Kennesaw, et kort stykke utenfor Atlanta.

[2015] Dag 17: Farvel Smoky Mountains og baseball i Atlanta

I går var jeg litt irritert over at jeg tok med meg joggebukse og jumper med til USA. Planen var å bruke dette på campingtur, men det har vært litt for varmt for det.

Vel, det var ikke så dumt allikevel. :-) I natt var det helt nede i 5 grader celcius, så da fikk de endelig krype ut av kofferten. Frokost blir smurt og telt pakket ned, og bilen ser ganske ensom ut der den står. 

En vakker soloppgang i Smoky Mountains. 

Jeg legger ut på en kort 50-minutters tur til Laurel Falls for å få kroppen litt i gang før jeg kjører sørover. Forkjølelsen er det lite igjen av, og den ligger nok igjen i den utsvettede t-skjorta fra i går. 

På vei ut av parken på østsiden (som ligger i Tennessee) så kommer jeg over 2 småsteder, Gatlinburg og Pigeon Forge. 

Gatlinburg ligger ikke mange minuttene unna, så dette er nok et bra sted for de som vil overnatte på hotell med allikevel tilbringe hele dager i parken. Det skal nok være nok å gjøre her for både store og små. 

Pigeon Forge er en del større, og det kryr av minigolfbaner, kinoer, souvenirerbutikker og masse annet myntet på turister. 

Det er noen timer ned til Atlanta og jeg vil ikke være for sen i dag, så det blir bare at jeg kjører forbi mens jeg knipser litt bilder. 

I Tennessee så er det ihvertfall litt tendenser til vår. 

Lunsj blir tatt på Krystal, en lokal kjede jeg ikke har fått prøvd tidligere. Akkurat som White Castle, er det små sliders som gjelder. Disse var bedre enn White Castle, men ikke noe høydepunkt. Disse små, tynne, lysebrune "kjøttstykkene" ser ut som de er kokt i mikrobølgeovn. 

På motorveien ser jeg et skilt for McKay, en gigantisk butikk med brukt musikk, film og bøker. Jeg var innom der for 2 år siden litt lenger vest i staten, så det frister med et lite besøk også her. Jeg svinger kjapt av og finner selvfølgelig litt småting (selv om jeg lovet meg selv at jeg skulle ikke kjøpe så mye denne gang). På vei tilbake til motorveien så møter jeg på en kirkegård dedikert til falne sørstatssoldater. 

Rett etter er Tennessee historie for min del, og Georgia blir åsted for resten av aktivitetene mine på denne turen. 

Jeg booker meg inn på et Holiday Inn Express litt nord for downtown. Denne gang for 2 netter. 

Og nå er det baseballkamp på Turner Field. 

Atlanta Braves får i dag besøk av New York Mets. 

Det tar bare et snaut kvarter fra hotellet til stadion. 

Atlanta var jo også verter for Sommer-OL i 1996.

Kampen er veldig underholdende, og Braves stikker av med seieren. Laget er nå ubeseiret i de 5 kampene som er spilt i serien hittil i år. 

Tar litt lengre tid å komme meg tilbake til hotellet. Jeg er visstnok ikke den eneste som har vært på kamp. Usikker på hvor mange tilskuere det var, men basert på hva maks kapasitet er, så gjetter jeg med til rundt 34.000, noe som er rundt snitt i år. 

Så nå er det bare 2 dager igjen av turen. Jammen så fort tiden går.