Selv om jeg begynner å bli skikkelig lei av de samme frokostene, så tar jeg allikevel litt eggerøre og poteter på hotellet. Så kan jeg heller ta en litt større lunsj senere.
Jeg har selvfølgelig blitt forkjølet med litt feber og hoven hals. Litt fikses med piller, men jeg trenger også noe for halsen. På butikken blir jeg foreslått noen pastiller. Disse inneholder noe kjemisk som gjorde tungen min litt nummen, men jøye meg så bra de fungerer.
På vei ut av butikken, får jeg øye på en annen butikk med litt forskjellig dilldall. Men jeg har egentlig nok med bagasje allerede, så det får heller bli en annen gang.
Så er det tilbake til Blue Ridge Parkway.
Etter en kort stund så forlater jeg Virginia til fordel for North Carolina.
De dagene det blir mye kjøring, så er det viktig med litt pauser for å strekke på beina. Her finner jeg en kort spasertur som lover litt utsikt.
Og som en rød tråd, så er det på tide med et nytt tissebilde. På en rute som dette er det begrenset med toalettmuligheter, og det går virkelig unna med brusbokser.
Det er ikke ofte det er tunneler i USA, og amerikanerne har lagt til seg en (u)vane for å signalisere med å tute når de er inne i tunneler. Skummelt å kjøre i tunnel ;-)
Lunsj blir en sandwich hos Subway i et lite sted som kaller seg Sparta, før jeg fortsetter videre på Blue Ridge Parkway.
Idyllisk er det. Blir dessverre ikke så altfor mye tid til å stoppe, men litt bilder blir det.
Etter så å si hele dagen på veien, så finner jeg et Best Western motell i Waynesville. Herfra er det bare en kort kjøretur til Great Smoky Mountains National Park, der jeg skal tilbringe morgendagen.
Jeg sjekker inn i 6-tiden og får et greit enderom der jeg kan parkere ved døra.
Virker som en grei plass dette, men du kødder ikke med klientellet her. :-)
Jeg kommer meg greit opp neste morgen etter en god natts søvn og får meg en frokostburrito på Taco Bell, samt handler inn litt brød og pålegg.
Det pøsregner virkelig i dag og jeg er fremdeles småsyk, men det skal lette utover dagen sies det. Så jeg håper at det vil være mulig å slå opp teltet i kveld.
Jeg ankommer nasjonalparken etter cirka 20 minutter.
Men det er en stor park så det tar en god stund å komme til campingområdet. Det har sluttet å regne og det ser nå heldigvis ganske lyst ut. Så jeg kjører inn og finner meg en plass der jeg slår opp teltet for andre gang på denne turen.
Temperaturen er nå kommet over 20 grader og det ser ut til å bli atter en fin ettermiddag.
Jeg går innom besøkssenteret og får meg et lite kart. 40 minutter vestover med bil. Der får jeg parkert og fyller sekken med litt mat og drikke og legger på vei opp mot et fjell som heter Rich Mountain.
Rundturen blir beskrevet som hard. Her borte så er det ikke uvanlig å si "walk it off" hvis man småskader seg litt. Og jeg tenker at jeg kan gå bort forkjølelsen, rett og slett svette ut litt sykdom. Det gir nå mening i mitt hode ihvertfall. Usikker på om den uttalelsen der har medisinsk dekning, så ikke skyld på meg hvis det viser seg å være et elendig råd.
Rundturen er snaut 19 km. Total stigning fra bunn til topp er 1736 feet, eller 530 meter. Så ikke så veldig hardt med andre ord.
Jeg lurer litt på om dette avtrykket kan være fra en bjørn. Omrisset stemmer muligens, men detaljene kan ha blitt visket ut av regnet noen timer tidligere.
Men jeg så ikke andre dyr enn ekorn og fugler på turen. Jeg kunne egentlig tenkt å møte en bjørn siden jeg ikke fikk tatt bilde av bjørnen jeg fikk tett innpå meg i Texas. Men med tanke på egen sikkerhet så var det kanskje like greit at jeg ikke gjorde det.
Ja, og så denne lille karen da.
Her er jeg halveis til toppen.
Utsikten fra toppen er fin, men den blokkeres litt av trærne.
Etter 4,5 timer er jeg tilbake til parkeringsplassen, og det begynner nå å mørkne. Perfekt timing med andre ord. Da skal jeg bare smøre meg litt kveldsmat og så satser jeg på at jeg har gått av meg forkjølelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar