Jeg er fremdeles i El Paso og første stopp er frokostbordet. En helt OK affære uten de store høydepunktene.
Jeg kjører først til en såkalt "scenic drive" for litt flott utsikt.
Den fremre delen på bildene er El Paso. Bak ser dere Juarez som ligger i Mexico. Det er mange grenseoverganger som går over ulike broer. En kan enten kjøre eller spasere over, men i dag holder jeg meg på "rett" side.
Jeg har ikke tenkt å gi meg i El Paso helt enda. Neste stopp er U.S. Border Patrol Museum.
Med tanke på jeg er så nærme grensa, så må vel dette være et passende tidsfordriv?
Museet er ikke stort, men det er gratis (ding ding ding, it's the magic word).
Her har de blant annet stilt ut ulike kjøretøy og våpen som er brukt av grensepolitiet gjennom årene.
I tillegg er det vegger full av historie fra ulike perioder. Alt fra folkeopprør til politiske endringer til deporteringer av større folkegrupper.
I løpet av dagen så er målet at jeg skal komme frem til Roswell, så etter et kort opphold på museet så er det full fart videre.
Og da legger jeg Texas bak meg, og kjører inn i New Mexico.
Da jeg kjører inn på turistkontoret, så blir jeg møtt med skilt som advarer mot klapperslanger. Litt artig å se slike i såpass trafikkerte områder.
En liten lunsj får jeg tid til i Las Cruces, og valget faller på Jack in the Box, en av burgerrestaurantene som jeg enda ikke har prøvd.
Jeg bestiller en Bacon & Swiss burger med curly fries. Denne var absolutt godkjent og jeg setter Jack in the Box på "the nice list". (På min "naughty list" finnes blant annet White Castle, som ikke kommer til å få glede av særlig mange av mine dollars i fremtiden).
Videre nordover i New Mexico så kommer jeg over et skilt for en militærbase. Det ser ut som de tar imot besøkende, så jeg svinger spontant av og prøver meg her.
Jeg blir møtt av en trivelig, men litt spesiell type på kontoret. "I love Jesus" står det på både capsen og skjorta hans, og hele veggen er dekorert av lignende budskap. Det er vel det en kaller en Jesus-groupie.
Han opplyser meg om at kan gå og kikke på et lite område av basen som ligger rett innenfor inngangen. Men jeg må først bli sikkerhetsklarert.
Jeg blir bedt om sette meg bak en vegg med ryggen til, og jeg hører han ringer til noen som får personopplysningene mine. Militærpolitiet utfører en bakgrunnssjekk og ringer tilbake etter noen minutter. Jeg er som tidligere nevnt en snill gutt, så det var ingenting å utsette der. ID-kort blir utstedet og jeg blir sluppet gjennom gaten.
Men, en del av informasjonen ble tatt på øyemål. Høyde er ganske så "spot on", men seriøst; jeg er IKKE 235 lbs. Fysj, så frekt. Men jeg bestemmer meg for å la det gå for denne gang.
Dette er en aktiv, fullt operativ militærbase. Det er også samme base der de utviklet atomvåpnene som de bombet Japan med i 1945.
Bildene her er tatt i et område der de har stilt ut ulike missiler og fly. Alt fra bombefly til raketter som NASA har brukt til romforskning.
I bygget ved siden av er det et lite museum dedikert til arbeidet på basen. Også her så er det GRATIS! :-)
En egen seksjon er dedikert til "The Manhattan Project".
De har også et eget rom med malerier fra en POW (prisoner of war) som overlevde fangenskapet i Japan. Og maleriene hans er ment å gjenskape forholdene i fangenskap. Det var ikke pent for å si det mildt.
Lengre får jeg ikke lov å gå, så jeg går tilbake til bilen og kommer meg videre.
Neste stopp kommer etter 20-30 minutter; White Sands National Monument
Dette er kort og greit en gigantisk ørken bestående av en veldig hvit og ekstrem finkornet sand.
Et lite stykke inn så går jeg over veien for å ta en nærmere titt. En mann spør om jeg ikke kan vente litt, da dattera hans ønsker å få noen flotte bilder. Hun har flust med kameraer og er visstnok utdannet fotograf. "Sure, no problem man, I'll wait for ya", svarer jeg.
Jeg hører han har en aksent og tenker han er sikkert fra Skandinavia. Så jeg spør "so where are you guys from?"
"Nårvei" svarer han. Tenk at til og med inne i ørkenen i New Mexico, så treffer en andre nordmenn. Disse var østlendinger, men broren hans bodde visst på Hundvåg. Har du sett...
Det begynner å nærme seg ettermiddag og det er fremdeles mange timer igjen til Roswell. Men igjen så kjører jeg ihvertfall gjennom flott natur.
Stopper på lite skisted (i New Mexico, av alle steder) for å ta litt bilder. Ski og snø er ikke noe jeg forbinder med New Mexico, men visse deler av staten ligger ganske høyt over havet. Så alpinaktiviteter finner du (tydeligvis) også her.
Fytti, så fint det er her. Hadde noen vist meg bilder av disse skogene og sagt det var New Mexico, så hadde jeg bare ristet på hodet og rullet med øynene.
Sola begynner å gå ned og jeg begynner å bli skikkelig sulten. Det finnes ikke så mye i området her, så det nærmeste jeg kommer er Denny's.
Bestiller en sirloin steak med mais og potetstappe. Godt var det, men jeg var litt på irritert på at de brukte så ekstremt lang tid. Det var ikke særlig med andre spisende, og jeg er en person som setter pris på effektivitet.
Noen timer tidligere så booket jeg en natt på America's Best Value Inn i Roswell. Den hadde høy score på TripAdvisor og halv pris sammenlignet med mange andre.
Men jeg er ikke like positiv da jeg ruller nedover gata. Motellet ligger på samme gata som alle de andre. Ofte er noen litt billigere for de er ikke like sentralt plassert. Så kanskje det (igjen) er en grunn til hvorfor dette var så mye billigere?
Jeg får utlevert nøkkelkort og går mot døra. Noen rom ved siden av har noen ungdommer døra på vid gap og hele området stinker av marihuana.
Jeg hadde bestilt 1 King Bed, men fikk 2 Queens. Rommet var slitt. Hull i vegger, gammelt og avflasset kjøleskap, hyller som kun hang på ene siden, skittent dusjhode og gamle flekker både her og der.
Noen ganger så kan min prisbevissthet (la oss kalle det det) gi litt dårlige opplevelser også. Men får satse på jeg sover bedre enn hva kvaliteten tilsier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar