Det er heldigvis ikke så altfor langt å kjøre fra Alpine til Big Bend National Park, men jeg starter allikevel så snart sola er stått opp.
Etter en snau time er jeg fremme.
Jeg kjenner egentlig ikke noe særlig til parken og hva som er de største attraksjonene, så jeg får ta det som det kommer.
Jeg kjører ned til Rio Grande Village som er et lite område med noen campingplasser tilgjengelig. Det greiest er vel å sette opp teltet først slik at jeg ihvertfall har et sted å sove. Her er det nemlig "first come, first served" som gjelder, og det er ganske mye folk i disse påsketider.
Alle gutter (og jenter også, for all del) som har litt interesse for "the old west" vet godt hva Rio Grande er. Elva som i stor grad deler USA og Mexico. Hvem har ikke sett John Wayne eller James Stewart ri over denne sagnomsuste elva?
Over på andre siden så er det Mexico. Legg merke til meksikanerne som sitter under skuret med eselet sitt ;)
Videre bortover står en annen meksikaner og synger for full hals. Mens jeg går forbi roper han med typisk meksikansk aksent; "want to hear more music, amigo?"
Han har nok lurt seg over elva tidligere, for det står et lite glass en kan legge litt penger i. "Everyone wants to make a buck" sier en annen kar som går forbi. For å være helt ærlig, så var jeg ikke særlig gira på å høre så mye mer, så myntene forble i lomma.
Ene "minuset" med billig brus og road trip, er at det skaper press på blæra. Så noen ganger så må en bare. Om ikke noe annet, så kan jeg skryte over at jeg har pisset i Rio Grande. Og det er det ikke alle som kan si...
Jeg kommer med videre opp i fjellområdene, og resten av dagen brukes til å utforske området litt grundigere.
Jeg finner først en sti som er starten på en ca. 15 km rundtur.
Målet er enden med den lille åpningen midt i bildet. Den kalles "The Window" og skal visstnok være verdt turen.
Som alltid advares det mot ville dyr. Jeg synes amerikanerne er litt vel forsiktige med alt. Det er ikke som om noen pleier å treffe på disse noengang. Da jeg går forbi tenker jeg at det er sikkert en gammel hillbilly som en gang på 60-tallet ringer (med promille innabords) til den lokale sheriffen og påstår han så en bjørn. Og så kommer det opp et skilt bare for sikkerhets skyld. Jeg lar meg ikke skremme av sånt, må dere vite.
De ordene må jeg nok spise i meg. Etter 40 minutter så hører jeg en del lyder fra en skråning. I øyekroken ser jeg noe bevege seg og lurer litt på hvorfor har en mann rotet seg så langt utenfor stien. Men jeg tenker ikke mer på det og går videre. Jeg treffer vel på karen snart.
Plutselig så ser jeg at det er ingen mann, det er en bjørn! Og nå går den parallelt med meg, maks 20 meter ifra. Hjertet slår litt raskere nå, og jeg begynner å tenke litt på hvordan ikke å vekke oppmerksomhet.
Jeg går forsiktig og rolig videre og bjørnen gikk etterhvert et annet sted. Men jeg glemte selvfølgelig å fiske frem kameraet. Hvilket bilde det hadde blitt. Jeg treffer på noen karer rett etter, og de hadde også sett bjørnen. Heller ikke de hadde bilder. Han ene hadde fingeren på kameraet, men ble så satt ut at han klarte ikke å trykke. Ja, sånn kan det gå.
Etter en stund er jeg fremme til "The Window". Og for en utsikt. Som jeg har sagt tidligere så får en ikke den samme dybden i bildene, men følelsen av å stå der var nesten magisk.
Jeg finner en liten avstikker som tar meg høyere opp på høyresiden av fjellet.
Og her er det veldig smalt. Et feilskjær så er det gjort. Jeg sier alltid at jeg er ikke redd for høyder, men jeg er definitivt redd for å falle ned.
En ting jeg glemte i farten var solkrem. Når jeg kom så var det overskyet og ca. 20 grader. Mens jeg gikk så steg temperaturen til nærmere 32 i skyggen med full sol. Jeg er stygt redd for at jeg blir ganske så rød i morgen, og ender opp med å se ut som en britisk charterturist.
Men men, ikke noe å gjøre med det. Jeg kjører ned til campingplassen for litt kveldsmat og en liten kveldstur før jeg får prøve å få litt søvn i varmen. Teltet har ikke aircondition.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar