[2015-2] Dag 20 (og 21): Litt hekseri og hjemreise

Ja, tenk nå er det snart hjemreise. Jeg har vært borte veldig lenge, men etter familiebesøk nå så er jeg egentlig klar til enda en uke. Tidligere har det vært godt å komme seg hjemover etter mange uker på veien, men jeg kjenner at jeg er ikke klar for det i dag. Men jeg har ikke så mange andre valg akkurat det.

Det er ikke så mange minuttene over grensen til New Hampshire, en av statene som ikke har noe sales tax. Et ypperlig sted å kjøpe litt småting. Jeg sier småting for det er ikke rare greiene jeg skal ha nå. 

Etter litt innkjøp av gaver, matprodukter (har alltid noen faste ting som må tas med hjem), tegneserier og lunsj så bærer det sørøst.



På veien havner jeg innom Harold Parker State Forest. Det er ikke et stort område, men skikkelig flott nå på høsten. I tillegg er det et fint sted å stoppe for å strekke litt på beina og å få litt kontroll på koffertene slik at de er klar til å sjekkes inn senere.

Etter knipsing av litt bilder så får jeg ryddet i koffertene og lagt alt på plass. Selv om jeg ikke kjøpte så mye så ble det plutselig en del baggasje allikevel. Og det blir ekstra spennende å prøve ut BBQ saus med smak av root beer når jeg kommer hjem! (Oppdatering: det var ikke de helt store greiene dette altså.)

Og som vanlig så finner jeg alltid litt film og musikk, noe som ikke er så dumt i New Hampshire (som nevnt, ingen sales tax). Hvis Zombeavers ikke er et kinematisk mesterverk så blir jeg dypt skuffet.

Kort tid senere kommer jeg til Salem, Massachusetts. Byen som er mest kjent for The Salem Witch Trials i 1692.

Jeg har såpass dårlig tid at jeg får ikke gjort så mye mer enn en kjapp stopp ved monumentet, knipse noen bilder, finne et sted å tømme siste rest av Diet Dr. Pepper, og så komme meg mot flyplassen.

Jeg fikk ikke helt med meg hvilken sammenheng denne kirkegården hadde, siden det var ulike dødsdatoer her.

Men Mary Parker fikk definitivt unngjelde

Salem er en veldig trivelig småby med masse attraksjoner. Jeg bestemmer meg for å komme tilbake her neste gang jeg er i nærheten, for her vil det nok lett gå å spasere rundt og fylle en dag med masse gøy.

De vet virkelig hvordan å utnytte tidligere hendelser og de tiltrekker seg nok litt eksentriske typer. Hekser spaserer rundt i gatene og det kryr av museer om hekser, torturinstrumenter og andre mer okkulte saker.

Og da er det bare å kjøre mot flyplassen i Boston. I forgunnen her ser jeg Bostons skyline, en by jeg faktisk ikke fikk besøkt denne gang. Men men, skal ikke se bort fra at det kan skje ved en senere anledning. Skal  jeg innom Salem igjen, så må jeg jo nesten det. Ah, nå har jeg enda en grunn til å komme tilbake. :)

Tilbakelevering av bil, innsjekking og sikkerhetskontroll går kjapt og enkelt og jeg har god tid før flyet går. British Airways har satt inn en annen flytype enn først planlagt. Men jeg sitter og venter på boarding så overhører jeg ei jente som er blitt ombooket til denne flighten, da flyet deres måtte bli stående grunnet tekniske problemer. Uff, det betyr at det kommer til å bli en helt full flight. Får ikke håpe det betyr noen problemer med flytting av seteplass.

Vi får boarde på tid og på vei inn så piper det en feilmelding ved skanning av boardingkortet mitt. Uh oh, det kan ikke være noe bra. Jeg må bort til skranken og frykter at nå har de gitt med et midtsete skviset mellom to tjukkaser. Jeg er ikke så veldig optimistisk der jeg står.

Men heldigvis så var det falsk alarm. Dama hadde ingen peiling på hvorfor de fikk feilmelding og jeg slipper unna med skrekken.

Fullt fly men vi kommer avgårde på tid. Flytiden er beregnet til 5 timer og 45 minutter og reisen går uten noen problemer. Ikke fikk jeg noen tjukkaser ved siden av meg heller.

Et sjokk venter meg når jeg kommer til Heathrow og må gjennom nye kontroller. KØ? HVOR ER KØEN? Terminal 5 på Heathrow er jo beryktet for lange og kaotiske køer, men dette var virkelig smooth sailing. Flyturen til Stavanger går som forventet uten noe særlig interessant å rapportere.


Vel hjemme på onsdag etter lunsjtider, så åpner jeg kofferten min og finner dette:

TSA har tydeligvis bestemt seg for å rote oppi kofferten min. Ingen anelse om det var noe som vekket mistanke ved gjennomlysning, men det ser nå fint og ryddig ut oppi, og ingenting mangler. Glad for at jeg ikke hadde gjemt noen pinlige saker i kofferten. Det er det vi har mobiltelefon til ;)

"Borte bra, hjemme best" er det noe som heter. Før har det alltid vært gjeldende også for meg. Men ikke denne gang. Det var skikkelig nedtur å komme hjem og jeg hadde helst sett at jeg hadde blitt værende lengre. Men en smal trøst er at det er bare et drøyt halvår for jeg skal tilbake over dammen.

[2015-2] Dag 18 og 19: Maine og full høst i Clinton!

Clinton, Massachusetts er et trivelig småsted som er omringet av andre tilsvarende småplasser. Det er også et veldig koselig og rolig nabolag gjengen her bor i og jeg vil påstå at de har absolutt vært heldig med valg av bolig.

I dag er det søndag og de har åpnet broen som går over demningen for publikum, noe som ikke går upåaktet hen. Jeg blir egentlig litt overrasket over hvor mange som er tilstede allerede rett etter åpning. Kan ikke se for meg at det hadde vært noe lignende i Norge, men vi er nok dessverre ikke like lette å begeistre.

Demningen har også en luke i enden som kan åpnes hvis det skulle bli for mye vann. Ser ikke ut som det har vært behov for det på ganske lenge.

Vakkert, ikke sant? Vel, flottere skal det bli. Vi legger oss alle sammen ut på veien med retning Maine. En ting jeg på forhånd hadde bestemt meg for å kjøpe var noen litt mer formelle sko, da de forrige gikk i søpla etter musikal i New York (det var altså ikke bare joggeskoene som var helt kaputt).

Og det er faktisk jeg som ender opp med å kjøpe minst på en outlet i Kittery, Maine. En v-neck på tilbud var alt som fikk være med videre. Jeg ble aldri helt komfortabel med de skoene jeg prøvde og med så dyr dollar som nå så er det nok ingenting å spare uansett. Men egentlig synes jeg det er herlig å bare spasere litt rundt sammen med venner uten å ha det altfor travelt. Det blir et lite avbrekk for det jeg normalt bedriver på disse turene mine.

Turen går videre til York i Maine, som ligger ganske nær grensen til New Hampshire. Mannen i huset finner frem via Google til en restaurant (The Lobster Cove Restaurant) som ligger greit i nærheten. Og er en i Maine så må det bli hummer. Valget faller på en lobster roll, som smaker helt fortreffelig. Ikke slik i Norge der jeg føler det ofte blir masse tilbehør og bittelitt kjøtt for å rettferdiggjøre navnet. Her får vi ganske enkelt servert hummer og mer hummer (og så litt majones). Et herlig avbrekk fra mine kjappe turer innom USAs fastfood-industri.

Heldigvis er jeg ikke den eneste som liker å kjøre rundt litt her og der og stoppe for litt bilder. En liten stopp i havna i York var ikke et dumt valg, for å si det sånn.

Jeg vet ikke helt hva jeg kikker på her, men jeg kikker nå...

Videre nedover kysten så tar vi en kort stopp på North Hampton Beach i New Hampshire. Det er fremdeles forholdsvis varmt, men utenom en badeglad hund så er det ikke så mange ute. Til og med surferen sitter bare på stranden og slapper av. Men til hans forsvar så var det ikke rare bølgene å surfe på akkurat nå.

Resten av kvelden tilbringes tilbake i Clinton. Søndagen er nå over og nå er det jo ikke så veldig lenge til før det bærer hjemover til Norge.

For tredje morgen på rad så er jeg igjen sistemann opp (dette begynner å bli litt flaut. Jeg er jo kjent for å normalt være oppe før de aller fleste andre). Men om de andre er oppe tidligere, så har de nå ikke sluttet helt å gjespe når jeg kommer ned, så det er nå en liten trøst...

Pusekatten ser ut som hun vil være med, men jeg vet ikke helt om hun har kondis til å komme seg særlig lengre enn ned trappa. Sorry, pus.

I dag er det mandag men også Columbus Day, så veldig mye er stengt. Frokost blir på Dunkin' Donuts før vi må trimme bort frokosten ved en spasertur i Central Park (som er nok litt mindre enn den mer kjente Central Park i New York).

Og jeg tror ikke det er så mange andre steder som er vakrere enn Clinton i dag. Helt fantastiske høstfarger og flott vær.

En butikk åpner akkurat idet vi går forbi. De har en del "krimskrams" men også et gratis lite museum om afrikansk kunst.

Og her var det mye rart. Litt artig å finne et slikt sted i lille Clinton

Lunsj får jeg gleden av å ta på den lokale Michael's Bridge Diner (med tøff innredning som hadde glidd rett inn ute på prærien i Montana. Legg merke til det artige lille skiltet under bjørnen. ;)

Jeg har enda ikke fått utforsket nabolaget skikkelig, så vi tar oss en spasertur i "bakgården" (om vi kan kalle det det).

Jeg lurer på hvordan i alle dager denne bilen har havnet her. Det er midt i skogen og eneste måten må ha vært at den kom over togskinnene og så blitt skubbet ned skråningen. Her kan en bare la fantasien løpe løpsk, og jeg overbeviser meg selv at her er det noe kriminelt med i bildet. Kanskje det lokale biblioteket har gamle aviser som kan bidra med svar?

Wow, bare wow. Jeg er utrolig glad for at jeg reiste når jeg gjorde, slik at jeg nå får oppleve New Englands høstfarger på sitt flotteste.

På vei tilbake fra vår lille skogstur så får jeg sett litt mer i nabolaget. Som nevnt tidligere så er pyntingen til Halloween i full gang. Noen nøyer seg med litt hekser og gresskar. Andre maler postkassene sine, mens andre kjører et litt mer morbid tema.

Og dette huset med gravstøtten som sier "R.I.P. Last years trick or treaters" er bare helt fantastisk.

Det er blitt ettermiddag og etter 3 netter i koselige Clinton, skal jeg tilbringe siste natt på et hotell litt nærmere østover. Dette har vært et helt topp besøk, men tiden går så altfor fort. Så da er det bare å takke for en flott langhelg og kjøre videre. Den andre pusekatten lurer litt på hvor jeg skal. Jeg er ikke helt sikker på om han forsto alt jeg sa, selv om jeg tok det på engelsk.

For anledningen har jeg booket et rom på et Hampton Inn i Haverhill, Massachusetts som ligger rett ved grensen til New Hampshire.

Det er ikke bare kos å komme meg videre for det har vært veldig gøy å kunne ha noen litt annerledes dager sammen med koselige folk (og dyr). Men med skole og jobb i morgen for de andre, så er det nok litt lettere for meg å få mest mulig ut av den lille tiden jeg har igjen på egenhånd. Morgendagen blir siste dag med opplevelser før det igjen er tilbake til hverdagen.