Frokosten på Hilton Garden Inn fungerer bra, der det blir cooked-to-order omelett, bacon og topper det hele med biscuits and gravy. Det ble egentlig litt for mye, men jeg måtte bare... Eller rettere sagt, jeg klarte ikke å la være.
Dagen har jeg tenkt å tilbringe i Virginias hovedstad, Richmond. Det er mye historie tilknyttet byen, så jeg starter likesågodt med et besøk hos Virginia Historical Society.
De første rommene av museet er dedikert til lokalprodusert sølvtøy, kunst og et lite rom som viser lokal mote fra 1700-tallet. Kanskje ikke den mest engasjerende starten på besøket...
Resten er derimot mye mer spennende der en tar for seg hele Virginias historie, helt fra den gang da engelskmennene opprettet kolonien i 1607.
Her kan en lære om koloniseringen på 1600-tallet, Pocahontas, revolusjonen, borgerkrigen og alt mulig annet.
Etter jeg føler at jeg har fått med meg det mest interessante så stikker jeg over til The Confederate Museum, der de også har White House of the Confederacy. Richmond var jo hovedstad for konføderasjonen og har dermed mye historie knyttet til akkurat dette.
Det er mye fokus på de ulike slagene og diverse objekter tilknyttet dette.
Det eneste som var litt irriterende var at det var en hel skoleklasse tilstede og de gjorde litt vel mye ut av seg til tider. Ja, jeg er jo en litt gretten, gammel gubbe. Men jeg kjenner jeg blir litt provosert nåt 13 år gamle unger skal leke gjemsel.
Mens første etasje inneholder mest fokus om kampene på slagmarken, så dreier andre etasje seg om ulike flagg og bruken av disse. Både under krigen og frem til moderne tid.
Underetasjen dreier seg litt mer om dagliglivet i denne perioden, noe som var mindre interessant da det var litt vel enkelt og innholdsløst.
Etterpå får vi en guidet tur gjennom det såkalte "White House", som var bebodd av president Jefferson Davis frem til de tapte krigen. Davis flyktet så sørvest etter at de tapte krigen, mens unionen tiltalte han for landssvik. Det ble ikke noe mer utav tiltalen, noe som egentlig var like så greit. Uansett hva en synes om grunnene for å forlate unionen, så må det være mulig for stater å forlate en union på samme måte som de blir med i en. Skjønt nå var det også en annen greie som gjorde at en gikk til krig, men allikevel.
Huset er restaurert tilbake til slik det var på den tiden, men vi fikk dessverre ikke ta noen bilder.
Alt i alt var det et bra besøk og museet sørget etterpå at jeg slapp å betale for parkering i sykehusets parkeringshus ved siden av.
Jeg spaserer så fra museet til City Hall der jeg tar heisen opp til toppen. Der har de et observasjonsdekk som gir en 360 graders utsikt over byen. Dessverre er det ganske overskyet i dag, så utsikten er ganske begrenset.
På vei tilbake til bilen så svipper jeg forbi Virginia State Capitol. Selvfølgelig kommer det ei skikkelig regnbyge, så jeg må raskt ta tilflukt i en rettsbygning rett over gata.
Heldigvis så letter det litt etter 5-10 minutter. (Jeg tror jeg må vurdere innkjøp av en paraply. Vi snakker tross alt om en kar som så intenst hater å bli våt, at han kun bløtgjør seg selv i den hensikt i å bli ren.)
Siste severdighet i dag blir The Poe Museum, et museum som er dedikert til forfatteren Edgar Allan Poe. Selv om han var født i Ohio, så var det her i Richmond han tilbrakte mesteparten av livet.
Heller ikke her var det lov å ta bilder, men det var ingen guidet runde, så jeg snek telefonen ut av lomma når ingen så meg. 😉
Poe er blant annet kjent for "The Black Cat" og visst så fant jeg en svart katt hengende rundt. Så veldig kosete var han ikke. Kunne klø han litt bak øret, men det virket som han helst så at jeg ble ferdig og lot han være i fred. Men for de som har lest "The Black Cat" (eller sett filmatiseringer av den), så kan jeg forstå at katten er litt skeptisk til fremmede.
Dette var litt fort gjort, og det var greit at det var forholdsvis billig. For selv om byggene var gamle og interessante, så var selve utstillingene middelmådige.
Museet stenger samtidig med at jeg blir ferdig og jeg kjører østover mot Williamsburg. Og der ser jeg at det kanskje ikke så langt hjem som en skulle trodd...
Jeg har fikset meg et rom på et motell som heter Quarterpath Inn, til den nette sum av $33.
Jeg blir møtt av en eldre mann som ikke hadde helt kontroll på hva han skulle gjøre på PCen, men veldig serviceinnstilt var han. Da jeg viste frem legitimasjon så kommenterte han at Norge var en av de smarte som holdt seg utenfor EU. Av og til skulle en ikke trodd at vi er utenfor unionen, skjønt det er en helt annen diskusjon.
Får først et rom med 2 senger og null kjøleskap. Etter en kjapp samtale får jeg tildelt et annet rom, men fremdeles uten kjøleskap.
Motellet har tidligere vært et Knights Inn, noe som ikke akkurat er et kvalitetstegn, men jeg har ikke sett noen prostituerte eller narkohandlere enda. Så... fingers crossed!
Etter jeg hadde fikset meg middag så banker de på døren og kommer trillende inn med et kjøleskap og mikrobølgeovn. Perfekt!
En får så definitivt mye for pengene her, men det er fremdeles et billig motell. Jeg kjenner at jeg bør ikke gå uten sokker på teppet, men senga er behagelig og servicen er bra. Og så er det jo farge-TV. ☺
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar