Det første jeg gjør etter frokosten er å skaffe meg nye joggesko. Tilstanden til både de gamle joggeskoene (som jeg endte opp med å teipe til slutt) og føttene mine tilsa at nye måtte til.
Som den kjipe gjerrigknarken jeg er så prøver jeg først å finne noe på Payless Shoes, og det gjorde jeg. Da satser jeg på at føttene setter pris på denne oppgraderingen.
Jeg har veldig god tid, så jeg beveger meg forsiktig nordover til Pennsylvania.
Rett over grensa ligger Gettysburg, åsted for en av de mest kjente slagene under borgerkrigen. Noen har kanskje også sett filmen ved samme navn som kom ut på 90-tallet.
I besøkssenteret blir vi først vist en kortfilm på et gigantisk, kurvet lerret. Filmen (med Morgan Freeman som forteller og Sam Waterston som stemmen til Abraham Lincoln) gir en kjapp oppsummering på hva som skjedde på de ulike datoene, sommeren 1863.
Etterpå går vi inn i et rom som innehar et maleri i 360 grader. Ved hjelp av røyk og lyseffekter så er det akkurat som om bildet kommer til live.
Det ble faktisk malt for nesten 100 år siden. Absolutt en fascinerende opplevelse.
Gavebutikken hadde noen gøyale Pez-figurer. 😉 Det ble ikke til at jeg kjøpte det, men litt artig var det.
Museet tilknyttet senteret er også bra gjennomført.
Men jeg går litt kjapt gjennom denne gang. Mest fordi jeg har vært på veldig lignende utstillinger den siste uka, og har allerede dekket mye av det viktigste.
Jeg vet ikke helt hva det er som gjør denne krigen interessant, men det er bare noe med den. Kanskje er det fascinasjonen for et land som på den tiden fremdeles ikke var beseiret. Og om en skal holde alt det humane og moralske utenfor, så er jo imperialisme et fascinerende spill.
Slagmarkene var mye større enn hva jeg trodde og strekker seg over forholdsvis store områder.
De første bildene er fra hvor den første kampen sto.
Jeg kikker ikke på alle stedene, men knipser noen bilder på stedet der det aller siste slaget foregikk, som også var det mest dødelige.
Her er det også satt opp flere minnemonumenter.
Etter en kjapp runde så kommer jeg meg videre mot Lancaster, Pennsylvania.
Lancaster er nok mest kjent for å huse en stor andel Amish. 33.000 av de holder til her. De er vel mest kjent for å leve i mer primitive samfunn og å praktisere litt strengere leveregler enn hva undertegnede setter pris på i sitt eget hjem.
Det finnes et selskap her som arrangerer turer til ulike gårder og hjem. De hadde store problemer med å starte opp dette da veldig få i Amish-samfunnet var interessert i å ta imot besøk. Men etterhvert så klarte de å bygge opp tillit blant noen familier, og når er det full rulle.
Første stopp er på gården til familien Fisher, der det nå er melketid.
Det var mye mindre primitivt enn hva jeg trodde da de hadde maskiner som melket for de. Jeg så nemlig for meg at de satt og melket alt for hånd, litt sånn som Bestemor Duck.
En ting jeg la fort merke til her, var at det finnes ingen kraftlinjer. En viktig del av dette samfunnet er at de skal ikke ha strøm. Lurer på hvordan de lader iPhonene sine?
Alt i alt så var det helt OK. Familien var hyggelig og jeg fikk smakt på skikkelig fersk melk. Den var heldigvis nedkjølt og den smakte ikke så ulikt norsk helmelk. Absolutt bra.
Men igjen så hadde jeg forventet noe litt annerledes. Kunne like godt vært en gård i indre Agder...
Neste stopp er til ei dame som får inntekter fra å sy egne tepper, puter o.l. som hun så selger. Mannen hennes var ikke tilstede, men som de fleste andre så jobber også han med å bygge ulike småting.
Huset er faktisk skikkelig flott, jeg ble skikkelig overrakset over det. Men igjen er det ingen strøm, men de lader opp batterier utenfor som de så bruker til lys og lignende. Kjøleskap går på gass fra svære tanker plassert i hagen og i tillegg har de parafinlamper. Men selvfølgelig ingen TV, mobiltelefoner eller Nintendo. Med andre ord så må de holde seg til litt mindre moderne underholdning på dobesøkene.
Det er veldig trivelig hos fru King (som hun heter), og hub er alene hjemme i dag. Vi for også tatt en titt nede i kjelleren der menigheten har møter (det går på rundgang i samfunnet) og hvor hun sylter egne produkter.
Vi ble riktignok fortalt at dette huset var unormalt flott og at det siste besøket blir nok litt annerledes.
Der blir vi møtt av faren i huset, er snodig og "original" type. Jeg har ikke så veldig mange bilder siden de er ikke særlig glad i at det blir tatt bilder. Omgivelser er helt OK, men du skal helst unngå tydelige bilder av enkeltpersoner. Ikke at det hadde blitt noe bråk (for de er veldig fredelige mennesker) men det har litt med respekt å gjøre.
Men jeg fikk til et lite bilde da.
Damene holder på med oppvasken etter middagen som nylig er fordøyd.
Familien er utrolig åpne og veldig trivelige. Med hverandre snakker de Pennsylvania Dutch (selv om det heter Dutch, er det ikke nederlandsk, men er egentlig tysk. Dutch=Deutsch). Ungene lærer engelsk først når de starter på skolen. Alle går på egne skoler og er ferdig etter 8. klasse. Da er det inn i voksenrollene i det lokale samfunnet, og rollen som vil variere etter kjønn og evner. Alt dreier seg om samhold her, og ingenting er større en gruppen. De som ikke blir gift forblir hjemme med foreldrene og de driver ikke med arrangerte ekteskap.
De er riktignok litt smårare. La oss si de er litt "enkle" og ler av det meste. En del er litt kortvokste og noen av barna her har litt lærevansker. En familie har i snitt 7-8 barn og dermed vokser de ganske fort som gruppe. Men de får aldri nytt blod inn, og dermed er det en risiko for litt biologiske problemer iblant.
Men en viktig ting å bemerke er at de ikke er en byrde på noen som helst. De lager aldri bråk og betaler skatten sin som alle andre. I tillegg så benytter de seg ikke av de rettighetene som følger med, men bruker egne penger i tillegg på tjenester i egen regi. Det står det respekt av, for det er ikke mye som irriterer meg mer enn særgrupper som forventer og krever mer enn andre, uten å yte noe tilbake. I kortform; jeg liker ikke å måtte betale for andre som kan klare seg selv. Mine penger er mine penger og så lenge det er ingenting galt med deg, så får du tjene penger på egenhånd. Og denne gruppa her betaler jo faktisk mer inn enn hva de koster.
Oette siste møtet var skikkelig bra. De svarte på alt folk lurte på og både hjemmet og familien var slik som jeg forestilte meg de skulle være. Veldig ekte med andre ord, og det var utrolig kjekt å få komme inn i hjemmet til denne gjengen. Og med det så kjører vi tilbake til startpunktet og jeg kan sette meg inn i egen bil.
1 time senere kommer jeg til Hampton Inn i Frazer, Pennsylvania.
Hotellet er av standard Hampton Inn kvalitet og jeg har bodd på så mange av disse de siste årene at jeg begynner egentlig å føle meg litt hjemme på disse.
Nå er det såpass sent at selv om jeg ikke har spist siden lunsj, så blir det ikke mer enn en mac & cheese fra mikroen. Det får fungere som kveldsmat i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar