Clinton, Massachusetts er et trivelig småsted som er omringet av andre tilsvarende småplasser. Det er også et veldig koselig og rolig nabolag gjengen her bor i og jeg vil påstå at de har absolutt vært heldig med valg av bolig.
I dag er det søndag og de har åpnet broen som går over demningen for publikum, noe som ikke går upåaktet hen. Jeg blir egentlig litt overrasket over hvor mange som er tilstede allerede rett etter åpning. Kan ikke se for meg at det hadde vært noe lignende i Norge, men vi er nok dessverre ikke like lette å begeistre.
Demningen har også en luke i enden som kan åpnes hvis det skulle bli for mye vann. Ser ikke ut som det har vært behov for det på ganske lenge.
Og det er faktisk jeg som ender opp med å kjøpe minst på en outlet i Kittery, Maine. En v-neck på tilbud var alt som fikk være med videre. Jeg ble aldri helt komfortabel med de skoene jeg prøvde og med så dyr dollar som nå så er det nok ingenting å spare uansett. Men egentlig synes jeg det er herlig å bare spasere litt rundt sammen med venner uten å ha det altfor travelt. Det blir et lite avbrekk for det jeg normalt bedriver på disse turene mine.
Turen går videre til York i Maine, som ligger ganske nær grensen til New Hampshire. Mannen i huset finner frem via Google til en restaurant (The Lobster Cove Restaurant) som ligger greit i nærheten. Og er en i Maine så må det bli hummer. Valget faller på en lobster roll, som smaker helt fortreffelig. Ikke slik i Norge der jeg føler det ofte blir masse tilbehør og bittelitt kjøtt for å rettferdiggjøre navnet. Her får vi ganske enkelt servert hummer og mer hummer (og så litt majones). Et herlig avbrekk fra mine kjappe turer innom USAs fastfood-industri.
Heldigvis er jeg ikke den eneste som liker å kjøre rundt litt her og der og stoppe for litt bilder. En liten stopp i havna i York var ikke et dumt valg, for å si det sånn.
Jeg vet ikke helt hva jeg kikker på her, men jeg kikker nå...
Resten av kvelden tilbringes tilbake i Clinton. Søndagen er nå over og nå er det jo ikke så veldig lenge til før det bærer hjemover til Norge.
For tredje morgen på rad så er jeg igjen sistemann opp (dette begynner å bli litt flaut. Jeg er jo kjent for å normalt være oppe før de aller fleste andre). Men om de andre er oppe tidligere, så har de nå ikke sluttet helt å gjespe når jeg kommer ned, så det er nå en liten trøst...
Pusekatten ser ut som hun vil være med, men jeg vet ikke helt om hun har kondis til å komme seg særlig lengre enn ned trappa. Sorry, pus.
I dag er det mandag men også Columbus Day, så veldig mye er stengt. Frokost blir på Dunkin' Donuts før vi må trimme bort frokosten ved en spasertur i Central Park (som er nok litt mindre enn den mer kjente Central Park i New York).
Og jeg tror ikke det er så mange andre steder som er vakrere enn Clinton i dag. Helt fantastiske høstfarger og flott vær.
En butikk åpner akkurat idet vi går forbi. De har en del "krimskrams" men også et gratis lite museum om afrikansk kunst.
Og her var det mye rart. Litt artig å finne et slikt sted i lille Clinton
Lunsj får jeg gleden av å ta på den lokale Michael's Bridge Diner (med tøff innredning som hadde glidd rett inn ute på prærien i Montana. Legg merke til det artige lille skiltet under bjørnen. ;)
Jeg har enda ikke fått utforsket nabolaget skikkelig, så vi tar oss en spasertur i "bakgården" (om vi kan kalle det det).
Jeg lurer på hvordan i alle dager denne bilen har havnet her. Det er midt i skogen og eneste måten må ha vært at den kom over togskinnene og så blitt skubbet ned skråningen. Her kan en bare la fantasien løpe løpsk, og jeg overbeviser meg selv at her er det noe kriminelt med i bildet. Kanskje det lokale biblioteket har gamle aviser som kan bidra med svar?
Wow, bare wow. Jeg er utrolig glad for at jeg reiste når jeg gjorde, slik at jeg nå får oppleve New Englands høstfarger på sitt flotteste.
På vei tilbake fra vår lille skogstur så får jeg sett litt mer i nabolaget. Som nevnt tidligere så er pyntingen til Halloween i full gang. Noen nøyer seg med litt hekser og gresskar. Andre maler postkassene sine, mens andre kjører et litt mer morbid tema.
Og dette huset med gravstøtten som sier "R.I.P. Last years trick or treaters" er bare helt fantastisk.
Det er blitt ettermiddag og etter 3 netter i koselige Clinton, skal jeg tilbringe siste natt på et hotell litt nærmere østover. Dette har vært et helt topp besøk, men tiden går så altfor fort. Så da er det bare å takke for en flott langhelg og kjøre videre. Den andre pusekatten lurer litt på hvor jeg skal. Jeg er ikke helt sikker på om han forsto alt jeg sa, selv om jeg tok det på engelsk.
For anledningen har jeg booket et rom på et Hampton Inn i Haverhill, Massachusetts som ligger rett ved grensen til New Hampshire.
Det er ikke bare kos å komme meg videre for det har vært veldig gøy å kunne ha noen litt annerledes dager sammen med koselige folk (og dyr). Men med skole og jobb i morgen for de andre, så er det nok litt lettere for meg å få mest mulig ut av den lille tiden jeg har igjen på egenhånd. Morgendagen blir siste dag med opplevelser før det igjen er tilbake til hverdagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar