Ja, tenk nå er det snart hjemreise. Jeg har vært borte veldig lenge, men etter familiebesøk nå så er jeg egentlig klar til enda en uke. Tidligere har det vært godt å komme seg hjemover etter mange uker på veien, men jeg kjenner at jeg er ikke klar for det i dag. Men jeg har ikke så mange andre valg akkurat det.
Det er ikke så mange minuttene over grensen til New Hampshire, en av statene som ikke har noe sales tax. Et ypperlig sted å kjøpe litt småting. Jeg sier småting for det er ikke rare greiene jeg skal ha nå.
På veien havner jeg innom Harold Parker State Forest. Det er ikke et stort område, men skikkelig flott nå på høsten. I tillegg er det et fint sted å stoppe for å strekke litt på beina og å få litt kontroll på koffertene slik at de er klar til å sjekkes inn senere.
Etter knipsing av litt bilder så får jeg ryddet i koffertene og lagt alt på plass. Selv om jeg ikke kjøpte så mye så ble det plutselig en del baggasje allikevel. Og det blir ekstra spennende å prøve ut BBQ saus med smak av root beer når jeg kommer hjem! (Oppdatering: det var ikke de helt store greiene dette altså.)
Og som vanlig så finner jeg alltid litt film og musikk, noe som ikke er så dumt i New Hampshire (som nevnt, ingen sales tax). Hvis Zombeavers ikke er et kinematisk mesterverk så blir jeg dypt skuffet.
Jeg har såpass dårlig tid at jeg får ikke gjort så mye mer enn en kjapp stopp ved monumentet, knipse noen bilder, finne et sted å tømme siste rest av Diet Dr. Pepper, og så komme meg mot flyplassen.
Jeg fikk ikke helt med meg hvilken sammenheng denne kirkegården hadde, siden det var ulike dødsdatoer her.
Men Mary Parker fikk definitivt unngjelde
Salem er en veldig trivelig småby med masse attraksjoner. Jeg bestemmer meg for å komme tilbake her neste gang jeg er i nærheten, for her vil det nok lett gå å spasere rundt og fylle en dag med masse gøy.
De vet virkelig hvordan å utnytte tidligere hendelser og de tiltrekker seg nok litt eksentriske typer. Hekser spaserer rundt i gatene og det kryr av museer om hekser, torturinstrumenter og andre mer okkulte saker.
Og da er det bare å kjøre mot flyplassen i Boston. I forgunnen her ser jeg Bostons skyline, en by jeg faktisk ikke fikk besøkt denne gang. Men men, skal ikke se bort fra at det kan skje ved en senere anledning. Skal jeg innom Salem igjen, så må jeg jo nesten det. Ah, nå har jeg enda en grunn til å komme tilbake. :)
Tilbakelevering av bil, innsjekking og sikkerhetskontroll går kjapt og enkelt og jeg har god tid før flyet går. British Airways har satt inn en annen flytype enn først planlagt. Men jeg sitter og venter på boarding så overhører jeg ei jente som er blitt ombooket til denne flighten, da flyet deres måtte bli stående grunnet tekniske problemer. Uff, det betyr at det kommer til å bli en helt full flight. Får ikke håpe det betyr noen problemer med flytting av seteplass.
Vi får boarde på tid og på vei inn så piper det en feilmelding ved skanning av boardingkortet mitt. Uh oh, det kan ikke være noe bra. Jeg må bort til skranken og frykter at nå har de gitt med et midtsete skviset mellom to tjukkaser. Jeg er ikke så veldig optimistisk der jeg står.
Men heldigvis så var det falsk alarm. Dama hadde ingen peiling på hvorfor de fikk feilmelding og jeg slipper unna med skrekken.
Fullt fly men vi kommer avgårde på tid. Flytiden er beregnet til 5 timer og 45 minutter og reisen går uten noen problemer. Ikke fikk jeg noen tjukkaser ved siden av meg heller.
Et sjokk venter meg når jeg kommer til Heathrow og må gjennom nye kontroller. KØ? HVOR ER KØEN? Terminal 5 på Heathrow er jo beryktet for lange og kaotiske køer, men dette var virkelig smooth sailing. Flyturen til Stavanger går som forventet uten noe særlig interessant å rapportere.
Vel hjemme på onsdag etter lunsjtider, så åpner jeg kofferten min og finner dette:
TSA har tydeligvis bestemt seg for å rote oppi kofferten min. Ingen anelse om det var noe som vekket mistanke ved gjennomlysning, men det ser nå fint og ryddig ut oppi, og ingenting mangler. Glad for at jeg ikke hadde gjemt noen pinlige saker i kofferten. Det er det vi har mobiltelefon til ;)
"Borte bra, hjemme best" er det noe som heter. Før har det alltid vært gjeldende også for meg. Men ikke denne gang. Det var skikkelig nedtur å komme hjem og jeg hadde helst sett at jeg hadde blitt værende lengre. Men en smal trøst er at det er bare et drøyt halvår for jeg skal tilbake over dammen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar