Natten på det ultrabillige motellet forløp uten problemer. De har riktignok ingen frokost, men jeg har en liten boks med mac & cheese som får en runde i mikroen. Så slipper jeg å mase rundt etter noe i dag.
Jeg kjører inn til downtown Williamsburg og finner kjapt en gratis parkeringsplass.
Den største attraksjonen her er Colonial Williamsburg. Williamsburg var tidligere hovedstad i Virginia (når engelskmennene først kom) og de har nå gjort om det historiske området til et slags levende, utendørs museum.
Noen bygg er originale mens andre ble satt opp rundt 1930, men bygget i henhold til hvordan det ble gjort på 1600/1700-tallet. Tanken er at folk skal få opplevelsen av hvordan det var her på 1700-tallet.
De som jobber her er kledd i tidsriktige klær for å gjøre opplevelsen komplett. På et tidspunkt så havner jeg (litt ufrivillig) som meddommer i en rettsak. Selve rettsaken var artig spilt og sørget både et interessant blikk på hvordan det var på den tiden, og bidro med litt humor. Og jeg trengte bare å si meg enig med hoveddommeren, så jeg slapp å utøve mine tvilsomme ferdigheter som skuespiller.
Noen av byggene er bygget om innvendig til butikker og restauranter (eller taverns, som det så tidsriktig heter).
En av de mektigste (og rikeste) her på slutten av 1700-tallet var Peyton Randolph og jeg benytter muligheten til å få en omvisning i huset hans. Williamsburg var en by som var forbeholdt fiffen. De fattige ble holdt utenfor.
Vår guide, Robert, geleider oss gjennom de ulike rommene mens han forteller om livet og hverdagen på den tiden.
Etter omvisningen så spaserer jeg litt videre rundt og knipser litt bilder. Det er en bra opplevelse, men prisen på $43 var litt vel drøy. For de som tar med seg en hel familie, så blir det fort mye penger.
Temperaturen er forholdsvis høy selv om det er overskyet. 84 grader fahrenheit tilsvarer 29 grader celcius, og med høy luftfuktighet blir det godt og klamt i de fleste kriker og kroker.
Jeg subber meg tilbake til bilen og kjører først øst og så nord over Chesapeake Bay. Her måtte jeg ut med $15 i bompenger for å komme meg over den kombinerte bro- og undersjøiske tunnelen, men så var den saftige 37 km lang, så sånn sett er det vel litt forståelig. Jeg liker det ikke, men jeg skjønner det.
Stranden på andre siden var ikke særlig innbydende uten sola fremme. Det er fremdeles varmt, men småyrer litt nå.
Det blir ikke gjort så mye mer i dag, tenker jeg. Jeg finner et greit Hampton Inn i Salisbury i Maryland og plotter det inn på GPSen.
Det viktigste denne gang er at hotellet har vaskerom, for jeg er helt tom for rene klær. Og jeg føler jeg er litt for gammel til å vrenge bokserne etterhvert som de blir skitne. Men hvis vi skal bli litt filosofiske rundt dette med undertøy; hvis ingen kan se at de er skitne, er de egentlig skitne da?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar