Denne gang våknet jeg uten en SMS om kansellering, og jeg kunne kjøre ned til kaien i Bundaberg. Der hørte jeg fra andre at de måtte kansellere gårsdagens tur også, så godt jeg ikke gikk for den, slik dama på telefonen foreslo.
Båten sto klar og vi kunne alle gå ombord, og jeg kunne forberede meg på å snorkle på The Great Barrier Reef, et av verdens sju underverker. Dette skulle bli heftig. 😊
Turen tok nesten to og en halv time ut, og det var en del sjø. Såpass at jeg ble litt uvel om måtte ha litt ekstra luft. Jeg har egentlig aldri vært særlig komfortabel med slike bevegelser, noe som er grunnen til at jeg aldri tok karuseller tidligere. Jeg må nok innse at jeg er og blir en skikkelig landkrabbe. 🤨
Jeg ble heldigvis ikke altfor kvalm og det gikk greit da jeg gikk ut for å sitte i frisk luft. Etter noen timer kom vi endelig frem til øya som het Lady Musgrave.
Vi slo anker litt utenfor, og min gruppe var første ut til å snorkle. Jeg har jo ikke noe undervannskamera, så det ble dessverre ingen bilder. Men jeg kan si at det var helt fantastisk. Korallrevet var utrolig vakkert og det var så mange fantastiske dyr. Fargerike fisker i fleng.
I tillegg så jeg en hai (ingen menneske-eter) og det aller kuleste var da jeg kunne dykke og svømme med en svær sjøskilpadde (som jeg også klappet litt på skallet 😛). Helt fantastisk og verdt hele dagen alene.
Etter det satte vi oss på en liten båt for en guidet tur på selve øya.
Øya var vernet og det var strenge regler rundt hva en kunne gjøre. Hele området her er jo veldig utsatt og det er mulig at store deler etter hvert vil forsvinne helt. Trist, men sant.
Hullene under er hvor skilpaddene la eggene sine, mest for å beskytte sine små. Spesielt haiene var glad i disse.
Men masse slitsomme fugler som gjorde fra seg overalt. To i gruppen fikk det på seg, og jeg gikk litt på tå etter det. Jeg har så panikk for det der. Fysj! Det gikk derimot greit, men jeg var glad da vi kom ut på stranden inn og vekk fra fuglene.
Ganske kult å ha vært så langt utenfor fastlandet og opplevelsen var ganske unik. Anbefales på det varmeste.
Fancy skjell, men vi fikk streng beskjed om at ingenting fikk tas med. Det var selvfølgelig noen som lurte noe oppi veska si. 🤨
Etter vi hadde gjort oss ferdig på den lille øya, tok vi en tur med båten som hadde glassbunn.
Glasset var farget så det ble ikke noen bra bilder ut av det. Og selvfølgelig ingenting i forhold til å snorkle selv.
Siden jeg ikke hadde bilder av meg selv snorkle, så tok jeg heller bilde av andre som gjorde det. 😂 Som dere ser, virker de til å kose seg. Ingen druknet og ingen ble spist av hai.
Etter det var det på tide å sette kursen tilbake til Bundaberg. Det var greit nok det, for klokka gikk og jeg hadde tross alt vært våken siden halv seks i morges.
Og her var det vi var, altså sødre del av Great Barrier Reef.
En gjeng med rokker dukket opp på hjemturen. Også delfiner, men dessverre helt umulig å få noen gode bilder.
En ting som må nevnes, var mannskapet. De var helt utrolige. Linselusa Danny fant på alt mulig rart og de andre gikk rundt og pratet med samtlige. De var geniunt interessert i å gi alle en fantastisk opplevelse, og det betyr utrolig mye på sånne utflukter. Kudos til de!
Solnedgang og vi rullet inn til kaien.
I sentrum av Bundaberg måtte jeg stoppe for middag og medisin. Ene storetåa var blitt hoven etter turen i går og jeg hadde en mistanke om hva det var.
Først en stopp på McDonald's. Hør, jeg har aldri vært særlig fan av de, men de hadde en Spicy Chicken & Chorizo jeg ville prøve. Og jammen meg var den også god. Den hadde ikke den særegne McDonald's-smaken som jeg ikke liker så godt. Litt dyrere enn normalt, men pytt pytt. Alt er billigere enn hjemme. 😉
Jeg ba om Naproksen på apoteket, da det funket for noen år siden da jeg hadde samme problem. Det brukes visstnok mest til andre ting, noe jeg la merke til først da jeg tok ut esken. 🤣🤣🤣
Men men, jeg fikk nå bare ta menstruasjonsmedisinen min da...
Jeg hadde funnet en motell som lå halvannen time sør, og det var allerede litt sent da jeg kom frem. Hyggelig gammel dame tok meg imot, og jeg kunne slenge meg ned på senga etter en særdeles vellykket dag.
Jeg fikk en grei natts søvn, og dette var siste dagen min før snuten skulle settes mot Perth.
Ved Sunshine Coast fant jeg en liten fjelltopp jeg kunne bestige.
Bratt og ikke så veldig langt, men fin formiddagstrim.
Jeg fant så ut at det fantes et slott rett i nærheten, og det måtte jo naturligvis besøkes.
Slottet ble bygd så sent som på 1970-tallet av en stormannsgal tysker.
Ingenting var dermed originalt, men kjøpt i senere tid. Men fascinerende hvordan noen kan drive på sånn og bare bygge et slott midt i byen. Lurer på hvordan det nabovarselet så ut i si tid?
Denne stakkars karen var heller ikke original vare. Heldigvis kanskje, selv om det var ei dame som kom kjapt opp igjen.
Overraskende stort og jeg lurte litt på prislappen. Jeg kunne gjerne tenkt meg et slott selv, så kanskje når feriepengene kommer... 🤔
Flere utkikkstårn var der, og generelt sett utrolig gjennomført.
Men litt rart at det lå midt i et boligfelt, og rett ved siden av sto noen og vasket taket sitt.
Om det ikke var nok, elsket denne tyskeren å samle på ting, og spesielt dukker. Tusenvis av de.
Og jernbane da. Denne var dritkul, og en liten knapp på veggen sørget for at alt begynte å rulle! Weeee...
Til og med en scene fra Pinocchio hadde han gjenskapt.
Utenom jernbanen, var det uten tvil alle smurfene som var kulest. Jeg husker jeg hadde masse av de smurfefigurene som fulgte med Kinder Egg da jeg var liten. Lurer på om de ligger et sted?
Etter besøket her, bestemte jeg meg for å delvis avslutte dagen og kjøre mot flyplassen. Der skulle jeg levere tilbake bilen og sjekke inn på hotellet rett ved terminalen. Det måtte bli en tidlig alarm også i morgen.
Der gjorde jeg ikke så mye annet enn å slappe av og å gjøre klart koffertene til i morgen tidlig, og i neste innlegg som kommer snart, kan dere lese om flyturen og hvordan det var i West Australia. 🙂
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar