Jeg skulle fly til Vanuatu, men det ikke før sent på onsdags kveld. Da fikk jeg bruke litt mer tid i Sydney.
Frokosten i dag satt ikke like godt. Tror kombinasjonen av pølse, egg og laks var litt for mye.
En blir jo alltid litt rastløs når en skal reise senere på dagen og også nå var det litt vanskelig å få gjort noe særlig fornuftig. Egentlig husker jeg veldig lite av denne dagen (og nei, jeg hadde ikke hatt noe alkohol etter det siste glasset på flyet), men jeg gikk litt rundt i sentrumsområdet samt nede ved Darling Harbour, bare for å slappe litt av.
Da klokka nærmer seg fem på ettermiddagen, hentet jeg bagasjen og tok toget mot flyplassen.
Jeg nevnte tidligere dette Opal-kortet som blir brukt på all offentlig transport. I fjor hadde jeg også dette og jeg sjekket tidligere saldo på det gamle kortet. Det var på minus $6, altså overtrukket. De var også grunnen til at jeg kjøpte et nytt denne gang.
Det var ikke så veldig mye igjen, og flyplassen er en dyr sone på toget. Jeg var skikkelig spent da jeg gjennom utgangen. De lyste grønt med en saldo på...
...minus $10. SCORE! NY REKORD! Det er nesten som jeg vil reise tilbake bare for å overtrekke det enda mer. 😛
Uansett, gikk kjapt og greit på flyplassen og jeg hadde litt god tid før boarding.
Flighten var på drøyt tre timer, noe som gikk ganske så greit. Ikke så veldig stor benplass, men det funket.
Da vi ankom Port Vila (som er hovedstad og ligger på øya som heter Efate), pøsregnet det. Klokka var nesten midnatt og det tok litt tid før transportrn til hotellet var klar. Ingen tysk presisjon her.
Holiday Inn Resort var en flott hotell. Jeg fikk et rom som egentlig besto av to rom, der ene var innredet som stue. Ingenting å utsette her, spesielt siden jeg hadde ikke betalt særlig mye for det.
Kokosnøtt var satt frem som velkomsdrink.
Her skulle jeg nok overleve ganske så greit ja.
Neste dag hadde jeg egentlig planlagt til å kose meg på resortet, men soling, svømming og generell kos. Været var fremdeles dårlig grunnet en syklon i nærheten og jeg trsdket heller inn til byen for en liten titt.
Byen var ikke særlig stor og lett å orientere seg i. I tillegg var det morsomt å se på gamle skilt, som det nedenfor. Det var definitivt førti år gammelt og ikke hadde de noe elektronikk heller. 😂
Ellers var det overskyet og for det meste regn og ikke like flott som det burde. De lokale var derimot veldig koselige og lette å prate med. Dette er kanskje litt på kanten å si, men jeg synes alle damene så prikk like ut. Virket som samme person som jobbet overalt. 😛 Det at de alle hadde samme frisyrr, gjorde de ikke lettere.
De yngre jentene fniste hver gang du smilte eller sa hei, og de fleste jentene fremsto forholdsvis sjenerte.
Det var ikke så langt å gå fra hotellet, så jeg foretrakk det.
Du kunne ta buss overalt. Dette var varebiler installert med flere seter, som ble kjørt av private. Eneste måte å identifisere de på var at de hadde en B på skiltet. Det virket som de vare kjørte rundt og ventet på at noen skulle sitte på, og der var enormt av disse bilene. Det var vel kanskje en kombinasjon av jobb og tidsfordriv.
Ellers tok jeg meg også en massasje, da ryggen var litt stiv. Australia har en ganske liberal lov på prostitusjon og i flere stater er det flust av lovlige bordeller. Det gjør også at en del av øyene utenfor iblant får forespørsler om dette fra turister.
Jeg fikk et litt merkelig blikk fra jenta da jeg spurte om en massasje. Hun så litt skeptisk ut og tenkte nok at en ung, enslig mann kanskje hadde litt mer i tankene.
Uansett, massasjen var helt OK og jentene var helt trygge. Det kostet heller ikke særlig mer enn 160 kroner.
Jeg hadde rett før fått vekslet til lokalvaluta, som heter Vatu. 1000 Vatu ble for meg cirka 80 kroner, etter ulike vekslingskurser var lagt til. Valutaen er ikke lett tilgjengelig, så jeg hadde vekslet til meg amerikanske dollar på forhånd (da de er billigere å kjøpe enn andre valuta) og vekslet videre her borte.
Bildene er tatt på litt ulike dager, for været var så dårlig st jeg gjorde ikke så veldig mye. Men under er markedet der lokale solgte frukt og grønnsaker. Litt usikker på hvordan de måler arbeidsledigheten her, men de fleste virket til å selge egen mat eller å kjøre rundt i disse "bussene".
Her er tinghuset. Og Stavanger som skal bygge nytt til en formue.
Det regnet og blåste også dagen etter (nå er vi på fredag) og selv om det ser fint ut fra restauranten her, var det ikke særlig trivelig å gå utenfor. Men generelt vakkert. Resortet var egentlig helt topp, men det foregikk lite på grunn av været, og syklonen sørget for å kansellere alt av utflukter.
Middagen smakte nå greit.
I løpet av fredagen ble den aller største utflukten kansellert. Dette var en hel dagstur over til ei annen øy, der vi skulle gjennom regnskogen, besøke lokale, samt gå opp til en aktiv vulkan der vi kunne kikke rett ned i lavaen. Den gikk altså rett i dass grunnet været, og den, samt å slappe på resorten var jo det jeg skulle kose meg med. Så der røk begge deler.
Jeg var såpass nedfor etter det og orket ikke å sitte inne lengre i lyn, torden og regn. Jeg booket om flighten min til Brisbane og skulle da reise i morgen, to døgn før tiden.
Det var deprimerende skulle å reise før tiden, men det var like deprimerende å være der akkurat da. Det er nok litt utfordringen med å reise alene. Går ikke ting som planlagt, som for eksempel dårlig vær som kansellerer alt, har jeg ingenting å gjøre. Akkurat her var det bare eldre par og barnefamilier og da ble jeg sittende litt for mye alene på rommet.
Den ene utflukten jeg hadde på fredag, ble også kansellert, så jeg fikk gjøre den på lørdag før flyet gikk. Turen gikk til Mele Cascades, et vakkert fossefall utenfor byen.
Jeg hadde booket på forhånd og hele greia kostet 3980 Vatu, rundt 360 kroner. For dette ble jeg plukket opp på hotellet. Jeg var eneste i bilen utenom guiden Ronald og sjåføren Alfie. De kjører alltid en bil per hotell og siden jeg var den eneste, ble jeg alene.
Ronald pratet litt og spurte litt om Norge. Han syntes minusgrader hørtes veldig kaldt ut. Deres vinter er varm, norsk sommer, mens sommeren deres er en norsk hetebølge.
Da vi kom frem måtte Alfie pent vente i bilen, mens Ronald tok meg opp. Kjøreturen tok cirka 20 minutter og rundt det samme å gå opp.
Det var veldig fint her og selvfølgelig har sola (mot alle odds) kommet frem. Typisk.
Og der var fossen.
Ronald var grei og tok noen bilder av meg også, selv om jeg ikke er særlig glad i bilder av meg selv.
De observante observerer nok at jeg har et blad på t-skjorta. Ronald fant et som han klistret på meg for illustrere effekten bladet hadde, og det lå klistret hele turen.
Siden det var kun meg, fikk vi tid til å prate litt også. Tidligere hadde de arrangerte ekteskap, men dette var det gått bort fra nå. Han jobbet mer eller mindre gratis nå, da det var en prøveperiode på tre måneder. Etter det fikk han standard minstelønn, tilsvarende femten kroner i timen. Mat og ting var ikke så billig her, selv om det var annerledes litt utenfor byen (som har mye turister). Deres egne hjem ble selvbygd til en viss grad, og takk ble laget av noen spesielle blader fra trær. Denne typen holdt helt tett. Ellers var det mye slumaktig rundt. Men det virket ikke som at det var et problem for de.
På vei ned tok vi en avstikker til et utkikkspunkt, et sted veldig få andre gikk, som han så fint presiserte. Samtidig kom det en morsk, svart mann i møte med en stor machete. Jeg tenkte ikke så mye på det, men Ronald var kjapp med å presisere at de hakket ikke ihjel turister med disse. Sikkert noen som har reagert på det tidligere. 😛
Tilbake til bilen fikk jeg servert lemonade og lokal frukt. 😀
De kjørte meg så tilbake til hotellet, der jeg ville benytte den siste tiden på å være litt på stranden.
Jeg vurderte å gi de litt tips, spesielt med tanke på hvor lite penger de selv får. Fossefallet var på privat eiendom, så halvparten av de få hundrelappene jeg betalte, var inngangspenger. 160 kroner skal så dekke 2,5 timer for to personer, drivstoff til bilen og inntekter til selskapet som driver turene. Men jeg husket jeg leste noe om tips, og et kjapt søk viste at det var ikke så smart.
I verste fall hadde der vært en fornærmelse, så jeg turte rett og slett ikke.
Det var forholdsvis bra vær da jeg kom tilbake også.
Jeg slengte meg ned i en av stolene for å nyte det lille jeg hadde igjen.
Det kom en kraftig regnbyge, men den varte kun noen få minutter, ellers var det delvis overskyet og sol. Så det jeg hadde drømt om, det kom nå. Værmeldingen viste fremdeles regn, men forholdsvis lite. Ting hadde snudd litt, men nå var det for sent å angre.
Da var det bare å komme seg til flyplassen, som var et lite rom med en del gamle stoler.
"Heldigvis" begynte det å regne og tordne mens jeg ventet, men det gikk nok over det også. Og nå virket det som morgendagen ville bli den fineste av de alle.
Så en kan si at første del av Vanuatu ble delvis ødelagt av været og siste del klarte jeg å ødelegge selv. Basert på informasjonen jeg hadde var det et klokt valg, men selv om vulkanturen var kansellert (været var litt annerledes på den andre øya), kunne jeg sannsynligvis ha kost meg på resortet allikevel. Så ja, jeg ble ganske frustrert over både det ene og det andre. Spesielt siden Vanuatu på mange måter var et lite paradis og det er veldig langt unna Norge, og dermed ikke et sted du lett kommer tilbake til.
Men da kan jeg slenge ut en liten greie. Ee der noen der ute som kunne tenkt seg litt øyhopping (Vanuatu, Fiji, New Caledonia) pluss et naturskjønt opphold i New Zealand, rop ut. Blir ikke med det første, men forhåpentligvis om noen år, vil jeg kunne få mulight til å rette opp dette, kombinert med andre ting. Men du nå nok fikse din egen flybillett da. Jeg er ikke lagd av Vatu...
Det høljet ned under boarding og forhåpentligvis fortsetter det sånn, om bare en liten trøst til meg. Kostet noen hundrelapper å booke om flyet, men hotellet var betalt med poeng for hele oppholdet, og jeg skulle få refundert to netter. Sånn sett var det ingen kostbar greie, men tapte opplevelser derimot...
Okey, jeg skal prøve å ikke sutre noe mer om dette nå.
Jeg fant meg greit til rette på Virgin Australias noe forsinket fly. Syklonen lå ikke så veldig langt unna og det skapte problemer for en del fly som skal inn og ut, ikke at det var så mange av de. På min opprinnelige flight hadde jeg blitt oppgradert til Business, noe som også røk da jeg endret. Men men, tre timer gikk uansett greit.
Fremme på Brisbane skulle jeg hente leiebil hos Hertz. Da jeg nevntr navnet mitt spratt dama opp og ropte "GOLD!". Jeg har visstnok en fancy status hos de. Litt usikker på hvorfor, men tror det muligens var noe via NAF en gang. Hun tastet litt og sa nesten unnskyldende at den beste bilen de klarte i finne til meg var en Kruger. Det sa meg heller lite og hun presiserte at det var en god bil altså. Det virket som hun beklaget seg litt, så overraskelsen var stor da det var denne som ventet (bildene er tatt på en senere tidspunkt).
Det var aldeles ikke den jeg booket, men jeg klager ikke. 😎 Og alt for totalt 220 kroner per dag.
Det var allerede mørkt og jeg fant meg et passende motel kvelden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar