Jepp, det ble ikke nok søvn i natt. Litt sen kveld og tidlig morgen var ikke verdens beste kombinasjon. Heldigvis er jeg fremdeles en ung gutt, så jeg kom meg opp.
Bilen ble satt av hos Avis og jeg gikk inn i terminal 3, som er Qantas sin egen innenriksterminal. Kofferter ble sjekket inn og boardingkort utstedt.
Siden jeg fremdeles hadde status med British Airways (som er samme allianse som Qantas) så fikk jeg tilgang til loungen, så da ble det heldigvis noe annet til frokost enn selvsmurte, tørre brødskiver.
En av de meste kjente matproduktene i Australia er Vegemite, et smørepålegg basert på gjærekstrakt. Mest kjent for at nesten ingen utenfor Australia klarer å svelge dette uten en skjeiv mine. Men ifølge nettet så er cluet å smøre på et veldig tynt lag, altså ikke slik vi gjør her hjemme med Nugattien.
Og da var dette et helt OK pålegg. Ikke noe jeg hadde vært villig til å slåss for, men greit alternativ hvis det ikke var så mye annet.
Og så hadde de egen pannekakemaskin. Jippi! 🙂
Og egne maskiner for å lage ostesmørbrød. Hvilken idé! SAS, hører dere? OSTESMØRBRØD I LOUNGEN NÅ!
Boarding gikk greit og jeg hadde på forhånd fikset meg et sete ved nødutgangen, som hadde ekstra benplass på denne 3-timers flighten til Alice Springs.
På vei ut mot rullebanen så var denne maskinen parkert. Kan tenke meg det har vært litt av noen fester ombord der ja.
Farvel Sydney.
Vi fikk utdelt litt drikke og en middelmådig wrap.
Og så var vi fremme i Alice Springs, en liten flyplass midt i landet. Her er flyet parkert etter vi hadde gått av.
Som sagt så var det en liten flyplass, og det var bare å spasere inn i selve terminalbygget. Det var kun en inngang og ingen såkalte gater i tradisjonell forstand. Men det var nå litt koselig også.
Teknisk sett så hadde flyplassen 9 gater (les: boardingmaskiner), men alle gikk ut samme dør uansett.
Men jeg skulle bare mellomlande i dag, og kastet bort litt tid i den lille loungen. Og da ble det mer ostesmørbrød. 🙂
Neste flight var bare på 45 minutter og skulle til Ayers Rock, et lite område bygget rundt attraksjonen ved samme navn. Som navnet tilsier så er det en stor stein.
Mye flatt med masse ingenting her.
Og om flyplassen i Alice Springs var liten, så var denne enda mindre. Et lite bygg med et rullebånd (ikke verst) og en liten skranke for leiebil.
Dette var virkelig ute i det som kalles "The Australian Outback" og en 4WD var mer eller mindre påkrevd, noe jeg virkelig kom til å erfare senere.
Jeg kjørte umiddelbart til selve Ayers Rock, eller Uluru som den blir kalt av urbefolkningen.
Her var det enda varmere og det målte nå 41 grader i skyggen. På vei inn fikk jeg beskjed fra den ene dama; "we've got 41 degrees now, so remember to eat and drink a lot. Okay, sweetheart?" Jeg svarte "yes, ma'am" og fikk en "enjoy, darling"tilbake. For en koselig dame. 😊 Og jeg tror min mor setter pris at noen passer på meg litt.
Jeg hadde heldigvis fylt opp litt i kofferten. En skal aldri undervurdere behovet for mat og drikke i slik varme. Eksperter anbefaler 1 liter drikke per time når en er i aktivitet.
Men tilbake til Uluru, kolossal sak med flere fascinerende trekk. Det meste av steinen var glattpolert og skal ha blitt formet for ca. 500 millioner år siden.
Kontrastene her var fantastiske, med rød sten og sand, knallblå himmel og grønne marker.
Woe, jeg var i full ekstase over hvor vakkert det var her. Jeg var også svett, men det var av helt andre grunner.
Området hadde også en stor betydning for urbefolkningen, men jeg må være helt ærlig på at jeg ikke satte meg helt inni akkurat dette. Litt fordi det begynte å bli litt sent og jeg måtte sette opp teltet før det ble mørkt.
Snuta ble satt i retning av campingplassen der jeg fikk satt opp teltet. Det var fremdeles over 40 grader så det ville nok bli en svett natt ja.
Og middagen fikk bli brød med sardiner på. Jeg hadde kjøpt en boks tidligere og de reklamerte med en ny og forbedret saus. Da jeg dro frem sekken min, så fant jeg jammen meg en boks der også. Den hadde vært der sikkert i et år, så jeg hadde altså klart å dra med meg en boks sardiner fra Norge. 😛 Men også den reklamerte med en bedre saus. Hmm... Elle melle...
Og slik så Uluru ut i solnedgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar