Litt trøtt og sliten, men jeg kom meg nå opp til rett tid. Ingen frokost, men ble kjørt bort til innenriksterminalen. Til å være en så stor by, så var innenriksterminalen overraskende liten og klaustrofobisk.
Til gjengjeld var loungen til Air New Zealand ganske stor og jeg fikk meg nå en OK frokost der.
Flyturen fra Auckland til Queenstown tok ca. 1 time og 45 minutter, og det var et virkelig flott skue ut av vinduet da vi fløy over sørøya. 😊
Jeg vet ikke hva som var hva (eller hvor vi befant oss), men flott var det.
Helt OK benplass på 3F, på en helt ordinær flight.
Vel nede i Queenstown så stakk jeg hodet inn til Hertz og fikk plukket opp bilen. Den stod parkert på en VIP-plass, så rett utenfor terminaldøra så stod den parkert på fortauet. Veldig herlig. Var forresten en blå Holden Commodore.
Og Queenstown viste seg som en veldig vakker småby.
Veldig mye turister og inne på en butikk var de nyrike kinesere som dro frem tusenvis av Kiwi-dollar på honning og alt mulig annet, og det skulle sendes via post til Kina. Jøye meg for et styr.
Egentlig så går det nok fint å gjøre en hel uke i Queenstown hvis en er flere. Mye aktiviteter av alle slag, og et sted nok til enhver tid har flere turister enn innbyggere.
Etter litt sightseeing tok jeg inn på Hilton Doubletree, som jeg denne gang hadde booket for noen Hilton-poeng.
Som alltid en trivelig velkomst og fikk snacks, vann og gratis frokost. De hadde også oppgradert meg til et Deluxe-rom med utsikt over innsjøen. Alt som det skulle være. 😎
Og mens jeg var ute på middag så hadde noen vært inne med mer vann og snacks. Så koselig.
Tiden gikk fort og jeg gjorde meg klar til senga. I morgen så var planen å stikke på tur i skogen. 🙂
Frokosten ble veldig lett. Tror den kostet $15 opprinnelig og hadde jeg betalt hadde jeg nok tatt litt mer. Men nå ble det bare litt french toast og litt bacon.
Og tradisjon denne gang har jo vært ulike iskaffe (kanskje å foretrekke foran alle de ulike urineringsbildene fra tidligere reisebrev), men denne saken var veldig smakløs. Skuffende.
Turen ble satt mot Mount Aspiring og Rob Roy Glacier, som var drøyt 2 timer unna.
På veien kjørte jeg gjennom Arrowtown, et lite og koselig sted son var nok mest interessant for turister som like å dille rundt i småbutikker. Jeg liker ikke å dille rundt i småbutikker.
I motsetning til Australia, så er kanskje disse de mest farlige dyrene en finner her. Ganske trygt, med andre ord.
Jeg var visst tilbake på brøddietten, for det finnes ikke Burger King ute i skogen.
I New Zealand så kaller de å gå tur "tramping". Hihi, det å "trampe" på engelsk forbinder jeg med noe helt annet. Men vi lar det ligge (pun intended) for nå. 😉
Men naturen i New Zealand er flott. Virkelig flott.
Været var overskyet med litt lette regnbyger iblant. Temperatur rundt 20 grader. Eller norsk sommer, som det også heter.
Jeg fikk litt "Lord of the Rings" følelse her. Men jeg så ingen hobbiter (utenom kortvokste franskmenn).
Alle disse bekkene kom fra isbreen som lå ovenfor, som (kanskje ikke overraskende) het Rob Roy Glacier.
Og her var selve isbreen, som nok strakk seg lengre ned under vinteren enn hva den gjorde nå.
Det var ikke så altfor langt, men igjen så holdt jeg tempoet oppe. Det betydde selvfølgelig at jeg passerte alt i nærheten, da de fleste var nok på "kosetur".
Og turen ned igjen gikk ganske kjapt. Varm i kroppen og våt i skjorta. Forsåvidt våt i skrittet også, men det var grunnet regnet. Jeg lover! 😛
Ellers så hadde jeg ingen bilder fra bilturen tilbake, da jeg plukket opp noen jenter som trengte haik den halvannen times kjøreturen til Wanaka. Hun ene sov for det meste i baksetet, men hun andre (fra Hamburg) syntes det var litt lite med en drøy måned på tur. Hun skulle være 6 måneder i Australia og New Zealand, og så ville hun til Asia. Men hun levde ikke på mye, og det hørtes ikke helt ut som min drømmeferie. Definitivt ikke et liv for meg. Men koselig selskap var det.
Etter å ha droppet jentene av på campingplassen så prøvde jeg å finne et sted å sove. Hele byen var utsolgt, men til slutt så fant jeg et sted som hadde et rom ledig i et hus som lå en 10-minutters kjøretur unna.
Det var et vanlig hus med felles bad, stue og kjøkken og et lite soverom per stk. Men det var billig og egentlig eneste alternativ. De fleste holdt seg på rommene sine og de som satt i stua virket lite snakkesalige, så jeg gadd ikke å konversere med noen av de andre. Dusj og søvn var det viktigste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar