Da var det endelig tur igjen. Det er nå over 8 måneder siden forrige langtur, og da det rykket som verst i bookingfingeren i oktober i fjor, så ble det booket tur til Australia. For min del så blir dette tidenes lengste ferie, 33 dager inkludert reis. Ikke bare bare å være kar heller.
Første tur gikk med SAS til London på en sen torsdag ettermiddag. Veldig lite spennende å rapportere her, men hadde nå god benplass.
Ellers så var flighten nesten helt full og jeg fikk en lubben engelskmann i setet ved siden av, så jeg følte meg litt skvist der jeg satt. Da gjorde det godt da vi landet på Heathrow, så kunne jeg få strekket på beina litt.
Flyet til Bangkok gikk videre i morgen, så jeg hadde fikset meg ei natt på et Hilton Doubletree litt utenfor flyplassen.
Hotellet var godkjent og rommet lot seg også styre temperaturmessig. Akkurat dette er noe som kan "make or break" en opplevelse. Ingenting er mindre hyggelig enn å svette gjennom natta.
Siden jeg ikke hadde spist siden lunsjen på jobb (som var nærmere 9 timer siden,) så ble det til at jeg stakk innom en butikk og fikset litt kveldsmat. Men de hadde ingen Diet Dr. Pepper! What an outrage! Call her majesty The Queen!
Så etter en grei natt på hotellet så var det på tide å tenke på å labbe bort til terminalen, men jeg måtte jo først ha litt frokost.
Frokosten var helt greit ikke noe mer. Nå betalte jeg ingenting for denne, men normalt så var det £17. Og hadde jeg betalt noe sånt, så hadde jeg blitt skikkelig skuffet. Da var det faktisk bedre med sandwich, chips og brus på Tesco til £3.
Og nå kan det vel sies at turen startet på skikkelig. Thai Airways hadde rullet ut løperen til meg.
Jepp, that's right. Her var det første klasse som gjaldt. Leker jo ikke Mr. Fancypants (noe som er bekreftet av mine svært så fancy Superman boksershortser. Så det så).
Boardingkort til Bangkok og videre til Sydney ble utstedt og jeg kunne tusle inn i Lufthansas Senator Lounge. Her ble det frokost nr. 2, med en Gin & Tonic på siden. GT til frokost? Ja, selvfølgelig. Er det ferie så er det ferie.
Ferden gikk videre til Uniteds Global First lounge. Helt ok, men jeg tok bare en chips og en brus.
Singapore Airlines var derimot kjempekoselig der jeg fikk et eget lite avlukke. Når frokost nr. 3 for dagen ble servert (Mee Goreng) ble det enda mer koselig.
Og når denne karen kom på bordet så var rett og slett herlig. #SingaporeSling. Jepp, that's how I roll bitches! (Vel egentlig ikke, men jeg må jo skjemme meg selv bort litt iblant. Er ingen andre som gjør det).
Det nærmet seg boarding og jeg traff på ei "Chatty Kathy" ved navn Jane, som hadde hatt innbrudd i bilen sin i natt og de stjal kontanter, kort og alt mulig. Det hadde visst ordnet seg rett før hun ankom flyplassen, men siden hun først var igang så kunne hun like godt kjøre hele livshistorien sin.
Heldigvis ble flyet klart for boarding etterhvert og vi kunne spasere ombord litt forsinket.
Flyvertinnene bukket pent og viste meg frem til 2K som ble min lille plass de neste 12 timene.
Liten og liten, det er drøyt 2 meter fra ryggen og frem til skjermen. Ingen tvil om at dette skulle bli ganske så behagelig.
Og så kom Dom Perignon på plass.
Til hovedrett så gikk jeg for and. Det var mange retter og mye tilbehør, så det var ikke lite som ble servert.
Det ble forresten en del glass champagne på turen. Et sted mellom 5-9 stk, men det skal jo sies at disse små glassene inneholder jo ikke så altfor mye. Så snart toalettet ble ledig så benyttet jeg sjansen til å hoppe i pysjamasen. Det er selvfølgelig helt normalt at samtlige i First Class sitter i pysjamas fra før avgang til rett før landing.
Jeg valgte XL siden jeg tenkte at Thai-størrelser må være små i størrelsen. Pysjamasen var behagelig, men den var litt for stor ja. Jeg likte også denne bedre enn British Airways sin pysjamas.
Og da kunne jeg nippe til champagne iført pysjamas, mens jeg tittet litt rundt på fly som takset forbi.
Dette flyet fra Qantas skulle direkte til Sydney (med stopp i Dubai for påfylling av drivstoff), men det var altså ikke ruta for meg denne gang.
Toalettet på denne Airbus 380 (forresten verdens største passasjerfly. 2 hele etasjer og godkjent for nærmere 900 passasjer hvis alt er økonomiklasse) var definitivt blant de bedre med god størrelse. Eget sitteområde der det var lett å skifte om.
Var også en liten lounge fremme (vi satt helt fremst i 2. etasje) men den var sjelden i bruk. De fleste var nok komfortable i setet sitt.
Fikk også utdelt et amenity kit av merket Rimowa, som er en kjent produsent av high-end kofferter. Alle kit på denne flighten var rosa.
Menyen lå også klar så jeg benytte tiden til å gruble litt på hva jeg skulle spise.
Den første retten var en slags eggerøre med krabbekjøtt og noen svinepølser. "Is little spicy" som flyverten så fint sa det.
Så kom det brød og kaviar (med alt av tilbehør).
Og det var ikke uffent det, ikke i det hele tatt. Neste rett var noe "green chicken". God kylling, men jeg kunne styre begeistringen for grønnsakene. Kalde grønnsaker med noe syrlig væske er ikke noe for en gutt som meg.
Så var det også en grei, liten hummerrett.
Og så var det endelig tid for hovedrett. Jeg var allerede blitt litt mett fra alt det andre. 3 frokoster pluss alle disse forrettene kan til og med gjøre meg mett. Og klokka var jo bare 1 på formiddagen. Ja, det koster å være kar tydeligvis.
Hovedretten(e) var en suksess for min del. Jeg er generelt glad i asiatisk mat og er nok ikke så vanskelig her. Men jeg tror de fleste ville godkjent denne. Anden i rød karri var perfekt og svinekjøttet funket også. Gode grønnsaker og passe sterk chili rundet det fint av.
Så ble det også dessert. Bra, men jeg spiste ikke opp alt. For nå var det fare for at jeg bokstavelig talt skulle sprekke. Og det hadde ikke tatt seg noe særlig ut.
Og etterhvert så redde flyvertinnene opp seng og jeg kunne legge meg nedpå for litt avslapping.
Nå var jo dette en tidlig avgang, så jeg klarte dessverre aldri å få meg noe søvn.
Etter flere timer så ble vi servert frokost. Først litt frukt og så hadde jeg bestilt pannekaker som hovedrett. Det er noe utrolig herlig å sitte ombord på et fly i pysjamas og bli servert i senga. Akkurat som et lite (bortskjemt) barn. 😁 Og selvfølgelig er det ingen andre passasjer her som ville gjort noe annet heller.
Vi landet i Bangkok rundt britisk sengetid, men da var det jo tidlig morgen i Thailand. Så der forsvant den natta.
Crewet var forresten veldig bra. Jeg hadde hørt så mye "Enjoy, sir" og "more champagne, sir?" at jeg kommer nok til å drømme om de frasene i lang tid fremover.
Ved avstiging så ble jeg møtt av en som spurte om jeg ville til loungen eller ut til Bangkok siden det var 11 timer til neste flight. Jeg ba om å stikke til loungen først og de av oss som satt i First Class ble puttet i golfbiler og kjørt i full fart.
Litt kleint men også utrolig morsomt der de tutet og ba andre folk passe seg. "Tut, tut, her kommer vi!" Ved sikkerhetskontrollen så fjernet de bare sperringene og sluset oss foran de andre.
Jeg ble ønsket varmt velkommen i loungen men tok bare litt appelsinjuice nå. Jeg følte meg ikke helt topp etter manglende søvn.
Thai Airways har også en spa tilknyttet loungen så jeg gikk bort til resepsjonen og ba om en time med "full body massage" med olje. Dama bak disken (som jeg aldri hadde sett før) ringte og fikk bekreftet at de kunne gjøre det umiddelbart. Hun fulgte med de 20 meterene til spaavdelingen og da jeg kom lå det et skjema med navnet mitt på. Jeg lurte litt på dette siden ingen av de som tok meg imot var involvert nå. Det må ha et godt system for dette da absolutt alle titulerte meg ved navn og hadde full kontroll på reisen min.
Massasjen var veldig bra og hjalp virkelig på kroppen. Massøsen visste godt hva hun gjorde og fikk løst litt opp av det som satt i skuldrene og i ryggen. Denne lille underbuksa som jeg måtte bytte til var en tynn og liten nettingsak og egentlig ikke skjulte noe som helst noe sted, men men. Så sjenert er jeg heldigvis ikke. Så fikk jeg også tatt en kort dusj etterpå.
Etter det så tok jeg turen ned til Bangkok. Vertinnene i loungen forklarte meg greit hvordan jeg lettest kom meg fra flyplassen og inn til byen. Jeg tok farvel og gikk ut av loungen og tok en titt på kartet utenfor for å finne veien til immigrasjonen.
Da kom vertinnene løpende og var helt fra seg at de ikke hadde forklart meg hvordan jeg kom til immigrasjonen. Så da følgte hun ene meg frem til jeg var "trygg". Blir nesten litt for mye iblant... Men bare nesten...
Bangkok oppfattet jeg som masete, støyete og med altfor mye lukter av alt mulig rart. Jeg var riktignok skikkelig trøtt nå, men førsteinntrykket var ikke noe særlig. Og jeg gikk nå litt både her og der.
Så etter noen timer så tok jeg bare toget tilbake til flyplassen.
Tilbake i loungen så tok jeg litt brus og en veldig god club sandwich.
Jeg var nå utrolig trøtt etter over 30 timer uten søvn, og jeg satt og halvsov til tider.
De som jobbet i loungen (som forresten er eksklusiv for de som reiser i First Class) pleier også å følge folk til flyet. Men det nærmet seg avgang og jeg ville strekke litt på beina. Dama ved gaten så litt merkelig på meg da hun så billetten, men sa ingenting. Litt senere så kom hun bort til meg og sa "we're ready for you now, sir" og geleidet meg som førstemann inn, til merkelige blikk fra resten av passasjerene. Følte meg litt som en rockestjerne og det er vel litt av poenget også. 😎
Og da var jeg plassert i sete 1K i dette Boeing 747.
Setet var litt annerledes, og jeg foretrakk definitivt setet som var på forrige flight. Klarer ikke helt å sette fingeren på akkurat hva. Men for all del, det var nok folk som var mindre komfortable enn hva jeg var. 😛
Også her fikk jeg utdelt et Rimowa kit (denne gang en grønn) og ny pysjamas, denne gang i størrelse L. Denne satt mye bedre enn XL. Så til dere på Facebook som prøvde å hinte til at XL heller ikke var stor nok; "bite me!"
Forrettene kom også her på rekke og rad.
Til kaviaren så ble det også servert et lite glass vodka. Ren vodka er ikke bare bare *host*. Så alt gikk ikke rett ned, for å si det sånn.
Jeg hadde på forhånd bestilt hummer, mer nøyaktig retten Lobster Thermidor. Men først kom det en rar salat med noe kraftige saker som jeg ikke klarte å få ned i det hele tatt.
Hummeren var god, men jeg måtte takke nei til mer etter dette og ba om seng (selv om flyvertinna insisterte på mer av både mat og drikke). Det var 9 timer fra Bangkok til Sydney og nå ville jeg få mest mulig søvn.
Og etter middag så sov jeg helt frem til 40 minutter før landing. Herlig, det trengte jeg virkelig. Og med normal søvn i "rett tidssone" så satset jeg på at jetlag ikke ble særlig tilstedeværende.
Og så landet vi i Sydney. Og skal jeg sammenligne First Class i British Airways med First i Thai Airways, så vinner Thai overlegent. Spesielt merktes dette på bakken i Bangkok. Så da gjensto det bare å komme meg inn til byen.
To be continued...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar