Ja, det var litt av en tur i går. Om jeg var litt trøtt i går, så følte jeg meg ganske opplagt. Men jeg skulle allikevel ta en litt rolig dag i dag og bare komme meg litt lengre nordover.
Morgentåka var igjen tilbake. Kanskje det var et tegn på at jeg er oppe litt vel tidlig? Vel, jeg står egentlig ikke opp før jeg våkner på egenhånd, så da kunne det ikke være det.
Men den lettet fort.
Bilen foran ga klar beskjed at han slipper deg forbi så snart muligheten byr seg. 🙂
Det skjedde egentlig ikke så veldig mye denne dagen, annet enn at jeg kjørte litt og spiste litt. Fordelen med å være så lenge borte er at det går fint å ta noen rolige dager iblant. Noen dager så trenger kroppen litt hvile (og en cheeseburger).
Mye kyr (og sauer) dominerte veibildet mer eller mindre overalt. Veiene var også forholdsvis smale i forhold til f.eks Australia eller USA. "Motorveiene" (det de kalte State Highways) var som norske riksveier.
Dett var en liten småby som het Murchison. Jeg hadde jeg egentlig tenkt å overnatte her i dag, da det lå greit til i forhold til morgendagens planer. Men absolutt alt var dessverre fullt.
Så da måtte jeg bare kjøre videre. Men jeg fant nå etterpå greit motell en liten (relativt liten) kjøretur unna.
Og det var et motell på et lite sted kalt Brightwater. Et praktisk og koselig motell med skyvedør som inngang.
Også her fikk jeg levert en liten flaske melk i hånda. Et raskt søk på Google fortalte meg at det var standard praksis å gi en liten flaske melk på motell i New Zealand. Artig.
Neste morgen så måtte jeg først en liten tur til en K-mart, da jeg hadde glemt å kjøpe skolisser (da de forrige røk på turen til Avalanche Peak) til fjellskoene mine. I dag var nemlig igjen turdag.
Men turdag betydde ikke utelukkende brød og melk, så jeg måtte jo fylle vommen litt (ellers er det jo ingenting å forbrenne). Burger King frokostwrap og motellmelk funket som bare det.
Turen i dag var opp til Mt. Robert som lå ved Nelson Lakes. Og som vanlig så trampet jeg avgårde.
Fint vær var det også, og denne gang hadde jeg vært litt flinkere med solkremen. Kanskje litt sent, men bedre sent enn aldri. Jeg er ikke særlig glad i å smøre verken det ene eller andre på kroppen, men jeg har etterhvert fått erfare at solkrem ikke er det dummeste en gang iblant. Smøre seg inn med sjokolade derimot er ikke like lurt. Ikke at jeg noengang har gjort det (med vilje).
Det var forholdsvis bratt, men ingenting i forhold til Avalanche Peak, så jeg var ikke så veldig utslitt da jeg kom til topps. Men jeg syntes allikevel at jeg fortjente å kose meg med sardinene mine.
Her var det litt flatere på toppen, men fremdeles fantastisk natur å spasere rundt i.
Ei kollega nevnte før jeg reiste at hun følte at New Zealand var litt som "Norge på steroider". Og ja, jeg synes det er en ganske grei måte å beskrive det på.
Og her er en 360-graders video fra toppen. 😊
Heisann, her har noen virkelig hatt det gøy på fjelltur. Jeg så dessverre ikke eieren av denne.
Og så bar det ned igjen.
Tilbake i bilen så stoppet jeg for et lite bilde av hvor jeg hadde vært, som altså var på toppen av de to toppene til høyre. Flink gutt. 😛
Jeg var litt usikker på hva jeg ville i morgen, men endte opp med et motell i Nelson. Så kunne jeg ta en rolig dag der før avreise til Nord-øya på mandag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar