Og da ble det morgen atter en gang. Husker dere at jeg nevnte de hadde god iskaffe her? Vel, jeg kjøpte meg likegodt en 2-litersdunk denne gang. Så da ble det iskaffe og noen påsmurte brødskiver som ble konsumert på rommet.
Det var meldt regn og tåke også i dag, men jeg hadde bestemt meg for å ikke la det stoppe meg i å gå tur i området.
Etter kommunikasjon med ei søt ranger (muligens de ikke heter rangers, kanskje hun bare var kundemedarbeider. Husker faktisk ikke hvordan hun så ut engang, jeg tror bare jeg så en kvinnekropp i uniform og så... ja.... 😛), så skulle jeg gå ned et sted som het Grand Canyon og så opp et annet sted for en loop. Dette skulle ta ca. 3-4 timer.
Turen startet bratt nedover og inn i regnskogen.
Jeg liker berg og stenformasjoner, og det var veldig så koselig å traske nedi dalen her. Nå regnet det ikke noe særlig lengre, bare litt småyr. Easy peasy for en værhard vestlending.
Inn i hula...
Og akkurat som Indiana Jones og andre tøffinger, så måtte jeg bak fossefallet. Kanskje ikke like spektakulært som på film.
Skiltet advarer mot å gå inn hvis det i det hele tatt er utsikter til regn. Sikkert myntet på kinesiske turister. Og som en ekte mann, så ignorerer jeg advarsler fra folk som vet bedre enn meg. Up top! 😎
Men er jo ikke så vått her jo. Fremdeles ganske fuktig i luften og svetter litt i et klima som dette.
Og ellers masse muligheter til fine bilder. 😊
Og så var jeg på vei opp. Da kom også tåka ganske kraftig inn og det ble ikke så mye sikt ut mot fjellene.
Jeg var litt seint oppe i dag morges og hadde bestemt meg for å ta det litt rolig. Litt fordi jeg var trøtt, men også fordi det var en del kratige regnbyger, og som de fleste nå sikkert vet; jeg er akkurat som en pusekatt når det gjelder regn.
Så da kjørte jeg tilbake til motellet for en god dusj (noe som virkelig var nødvendig) samt å vaske skittentøyet.
Det hadde ikke blitt særlig med mat i dag, så jeg fant bare frem en boks med mac & cheese jeg kom over i butikken.
Fysj, det var ikke noe bra. Worst mac ever!!! Jeg ble snurten og endte opp med å kaste halvparten. (Måtte allikevel få ned litt for ernæringens skyld.)
Så da ble det en rolig kveld i ly for regnet, foran TVen.
Videre til neste morgen (det var vel nå torsdag) så var det bare å fortsette på dunken med iskaffe og mine litt kjedelige brødskiver.
Men i dag var sola kommet frem og det var meldt makstemperaturer på 36/37 grader. Og da skulle jeg ta en skikkelig langtur (eller bushwalk, som de sier her) som var beregnet til 8 timer ifølge guiden. Jeg skulle gå ned der jeg gikk opp i går, helt ned i bunnen av dalen, og så videre gjennom skogen helt til toppen på andre siden, og til slutt spasere fjelltoppene tilbake til bilen.
Først gikk jeg litt nedenfor motellet for å få de samme bildene som for 2 dager siden, bare i litt finere vær denne gang. 🙂
På vei mot bilen så traff jeg en skikkelig nusselig pusekatt som bodde her. Som huskatt altså, ikke som gjest. Og den var så koselig så (jada, jeg vet jeg er "crazy cat man").
Og etter litt pusekos så kunne jeg sjekke ut av motellet og kjøre mot startpunktet for dagens langtur.
Da jeg nærmet meg parkeringsplassen så ble jeg møtt av sperringer. Jeg ble fortalt at noen områder var sperret grunnet helikopteraktiviteter. Hvis jeg ville gå turen min så måtte jeg gå ned samme tur som i går og så ta av litt etter halvveis for å komme til stien. "It will add 90 more minutes to your trip, mate", sa han. Jaja, jeg hadde ikke tenkt å gi meg nå.
Så da gikk det nedover samme sti som i går.
Jeg hadde tatt med meg godt med drikke, salt snacks (for å dekke salttapet) og litt mat.
Men da jeg kom ned et stykke så kom jeg på at jeg glemte å ta med meg en viktig ting, nemlig solkrem. Jeg hadde til og med lagt den klar ved siden av sekken. Det blir jo gøy med kanskje 9 timer i brennende sol. 🙄 Men, jeg gjør jo det samme hver eneste gang, så jeg er nå konsistent i handlingene mine.
Og det var mye triveligere i fint vær. 😊
Etter en snau time så var jeg i "krysset" der jeg skulle egentlig startet.
Og herfra så gikk det kraftig nedover ganske lenge.
Noe som er greit det, men på et tidspunkt så må jeg jo opp også. Men jeg skulle altså først helt til bunns.
Og dette må jo være en ferskvannskreps som lå og slappet av i elva. Det kunne jo vært en god lunsj, men jeg lot den ligge.
Det er ikke bare å gå nedover i kraftig bratt terreng heller. Men ved elva kunne jeg endelig ta en pust i bakken og slappe av med litt mat og drikke.
Pepsi Max må til.
Nå husket jeg ikke hvor lang tid det tok ned, men nå var jeg da nedi dalen.
Nå steikte sola godt, og jeg var klissvåt i svette. Godt, men så var det den manglende solkremen da... 😕
Men uansett så var det virkelig vakkert her nede.
Utenom krepsen så var det kun disse dyra jeg så. Men til gjengjeld så var de absolutt overalt.
Det var lite merkinger, men det var ikke så vanskelig å finne veien så lenge en var litt turvandt.
Og så kom lunsjen frem. Hadde nå fristet med en cheeseburger, men det var lite av det ute i "bushen".
Og så begynte (endelig) "oppturen".
Syntes jeg hadde gått veldig lenge oppover, men kjente meg litt motløs da jeg så opp mot toppen. Ser kanskje ikke så høyt ut på bildet, men det var fremdeles langt igjen.
Men som de sier, et steg om gangen. De 5-6 literne med væske som jeg hadde inntatt, vel... De gikk ikke ut urinrøret, for å det slik. 😛
Siste del var opp fjellsiden og her hadde de satt opp rekkverk. Tror ikke det var så altfor dumt, da det var ganske smalt. Nyser du litt kraftig så... oops.
Og endelig var jeg på toppen. Puh, det var litt av prøvelse. Timesvis i slike temperaturer krevde definitivt litt. Nå var det bare å spasere langs toppen til jeg kom til min "ende".
Nå var det faktisk ganske mye opp og ned her også, så jeg gikk definitivt på siste giret. For ikke så lenge siden så fikk jeg høre uttrykket "å være helt slips", som visstnok var når du var helt utslitt. Jeg vil heller si at jeg var litt boomerang akkurat nå.
30 minutter unna parkeringsplassen så traff jeg kar som satt og passet på stien. De var nemlig fremdeles i gang med helikopter og jeg fikk ikke gå videre. Han prøvde å foreslå en alternativ omvei for meg, men så snart han fikk kartet mitt, så kom melding inn om at alt var ferdig for dagen. Så da kunne jeg lettet spasere videre.
Jeg og arbeidskaren slo likegodt følge til parkeringsplassen, og han var kun den tredje personen jeg traff på, etter ei blond jente fra Wyoming, og en godt voksen australsk mann som foreslo jeg burde hoppe i elva for å kjøle meg ned.
Parkeringsplassen vi kom til var jo sperret når jeg kom på morgenen, så det var ytterligere 20 minutter til min bil. Han her arbeidskaren (som jeg aldri fikk navnet på) foreslo å kjøre meg til bilen min. Men når jeg allerede hadde gått en hel arbeidsdag så ville det vært feil å kapitulere det siste stykket. Her sa stoltheten nei.
Så etter ganske nøyaktig 7 timer (jeg gikk nok ganske fort) så var jeg tilbake til bilen. Svidde litt på armene ja, men jeg tror ikke det ble altfor galt.
Jeg booket så et hotell et eller annet sted litt nærmere Sydney, uten at jeg egentlig sjekket ut selve hotellet. Det så nå greit ut og var forholdsvis rimelig.
På veien bort så hadde jeg puttet inn den forrige plata til det nederlandske bandet Delain, der blant andre denne låta fikk snurret litt:
Og da jeg sjekket inn på hotellet, så viste det seg at dette var jo faktisk et leilighetshotell. Litt synd jeg skulle bare være her en natt.
Men nå ga magen beskjed om at den trengte påfyll, og jeg kunne høre den rumle "cheeseburger, cheeseburger".
Jeg fikset meg dermed en Bacon Deluxe på Hungry Jacks, men den var litt nedtur altså. Australerne bruker slikt vassent britisk bacon. Engelskmennene kan te, revejakt, flosshatt og pip pip cheerio. DE KAN IKKE BACON!
Kanskje jeg heller bør gå for en Big Mac neste gang?
Vet dere hva som er forskjellen på en vanlig Big Mac og en Aussie Big Mac? Ifølge McDonald's selv så lager du en ved å kjøpe en vanlig Big Mac, åpne esken og snu burgeren opp ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar