Morgen i Adelaide. Frokost på Hilton ble inntatt og da kunne jeg dagen ta fatt. Kangaroo Island var målet, ja det skulle nok kroppen tåle.
Bilen ble levert med et smil på lur og jeg var definitivt klar for tur. Men for å unngå en og annen oppgitt mine, så skal jeg herved slutte å rime.
Det hadde nesten gått litt sport i å teste ut ulike iskaffe, så jeg benyttet også deler av kjøreturen til dette. Men favoritten var fremdeles den første, som var perfekt for den tørste (oops, der snek det inn et rim til...)
Det var en snau halvtime å kjøre til Cape Jervis, som var der ferja gikk til Kangaroo Island fra. Det var ikke billige billetter. En 40-minutters tur med ferja kostet ca. 925 kroner, per vei! 😮
Men fint landskap var det på veien. Jeg hadde såpass godt med tid at jeg kunne ta det litt rolig på veien bort.
I ferjekøen så var det bare å begynne å planlegge oppholdet samt trykke ned en usunn lunsj i magen.
Her var jeg på plass ombord og turen kunne begynne.
Ved første blikk så virket Kangaroo Island som en fin øy.
Selve stuingen av bilene var litt vel stress. Trangt var det og noen måtte bakke inn. Andre måtte kjøre rundt hjørnet og inn slik jeg gjorde her. Matrosene var riktignok veldig flinke og veiledet folk bra. Og for min del var dette veldig viktig da det var ikke tillatt for meg å ta leiebilen ut på øya under noen omstendigheter. Noe som jeg (tydeligvis) ga blaffen i.
Oh yeah. Bad to the bone! 😎
Bilen unnslapp heldigvis skraper og jeg kjørte fornøyd av ferja og ut på Kangaroo Island.
Det var ettermiddag og jeg kjørte likegodt rett til Kingscote som lå en times kjøretur fra ferjekaien.
Ikke rare stedet selv om det var den største "byen" på øya.
Jeg hadde booket meg et forholdsvis billig rom på et sted som het Kangaroo Island Seaside Inn.
Fin utsikt og fint rom. Jeg gjorde ikke så veldig mye mer i dag, annet enn at jeg gikk ut og spiste. Så fikk det bli mer i morgen.
Og da var neste dag (fredag) kommet og en ny selfie ble skapt. Ikke spør meg hvorfor jeg kikket lurt ned i bakken, det ble bare sånn. 😛
Men uansett, jeg var klar for å utforske øya. En ting var at jeg ikke hadde lov til å ta bilen ut på øya, men der var heller ikke tillatt å kjøre den på rene grusveier. Men da jeg allerede hadde brutt den ene regelen, kunne jeg jo bryte den andre også.
Først stopp ble ute ved område som het Admiral's Arch. I retning sør var det kun havet som skilte Australia og Antarktis.
Og jammen så blåste det skikkelig godt og det var bare å holde godt på capsen.
Og lenger nede på berget var selve Admiral's Arch.
Her hadde også selene laget en liten koloni. Denne typen av seler beveget seg utelukkende mellom Sødre Australia og vestkysten av New Zealand.
Lyshus? Heter det så på norsk? Uansett, Lighthouse på engelsk og disse var strategisk plassert rundt på øya.
Været var litt merkelig. Det kom noen skikkelige regnbyger (gjerne kombinert med tåke) og for et øyeblikk så det ut til at sola var borte for godt. Men som oftest var det ikke mer enn 10 minutter før det var sol og blå himmel.
Neste stopp var Remarkable Rocks, et navn som absolutt ikke var vanskelig å forstå.
Nå husker jeg ikke helt historien bak disse formasjonene, men det var noe geologisk for veldig lenge siden. 😛
To amerikanske brødre poserte foran hverandres kamera med luftgitaren i full sving. Hadde det ikke vært for at det kom en gjeng franskmenn med barn, så kunne jeg sikkert kommet opp med noen småfrekke selfier. Kanskje senere... 😉
Før jeg reiste til Kangaroo Island så ringte min far og spurte blant annet om jeg hadde sett noen ville kenguru ute i naturen. Det hadde jeg jo ikke gjort, men jeg var ikke lenge her før muligheten spratt ut i veibanen.
Om noen lurer på hvorfor jeg lo litt på videoen, så er det bare fordi jeg synes det er veldig morsomt med hoppende kenguru.
And when it rains, it pours. Nå dukket de opp både her og der.
Og dette var de mer søte kengurutypene, og ikke de glatte, Syden-brune voldtektsforbryterene jeg så tidligere på turen.
Det var altså her ute i bushen de hadde sine hjem. Det gikk kun en vei akkurat her og måtte de til tider krysse veien. Var ikke alltid like vellykket og de var masse av roadkill på veiene. Koalabjørner, kenguru, wallabys og ymse fuglearter.
Neste mål for dagen var å se om jeg kunne finne en koalabjørn et sted. Jeg fikk tips om steder de kun være og gikk for en såkalt busktur.
På denne tiden av døgnet lå de normalt og sov høyt oppe i eukalyptustrærne. Men jeg fant ingen.
Jeg gikk og gikk, men det så dårlig ut.
Men... på vei tilbake så oppdaget jeg en pelskledd klump oppi et tre. 😊
Og enda en til.
Hihi, nusselige saker. Lurer på om de hadde blitt gode kjæledyr? Altså i tillegg til pusekatter (ikke i stedet). Tenk å ha både pusekatter og koalabjørner hjemme i stua. Cuteness overload! 😸
Men, jeg var ikke ferdig. Litt lengre unna lå det et område som ble kalt Snake Lagoon. Ingen slanger, men derimot gikk det en fin liten tur fra skogen og ned til ei strand.
Veldig fin natur og det var ikke så mange andre ute heller.
Da jeg var nesten helt fremme var det en australsk familie som var på vei tilbake, og da ville jeg få stranda helt for meg selv. "It's all yours, mate."
Vakkert lite sted. Jeg er ingen badenymfe, men kunne absolutt sette pris på dette.
Jeg hadde ikke tatt med meg noe, så det fikk bli med titten. Hadde jo ikke vært feil med en liten piknik helt alene her nede.
Men men, det fikk bli med dette.
Litt skuffende har det vært at jeg ikke har møtt på dyr som har utgjort noen trussel. Det blir liksom mer spennende da. Men jeg møtte på et enormt (og sjenert) pinnsvin da. Fikk ikke så veldig bra bilde, for den var veldig opptatt av å komme seg unna.
Og da nærmte enda en dag seg slutten. Jeg hadde booket meg inn på en lodge ved Flinders Chase (som var området jeg hadde vært i nærmest hele dagen), og ut fra utsikten fra rommet så var også dette midt i bushen.
Og heldigvis serverte de litt mat. Og nå som jeg hadde sett ville kenguruer sprette rundt, ja hva var mer naturlig enn å spise en til middag?
Kjøttet var roastbeef a la kenguru. Det smakte godt, men ikke så veldig unikt. Minnet veldig om vanlig biff. Men da fikk jeg nå prøve det også. Men maten i seg selv var helt topp.
Og på vei tilbake til lodgen, så jammen meg så dukket det ikke opp noen wallabys på veien. Kanskje det er disse som havner på menyen i morgen kveld?
Men hva var så dette? Jo, jeg avsluttet dagen med en særdeles lite maskulin brus. Jeg følte den måtte prøves, men den var like søt og klissete som den så ut. Tror jeg holder meg til Pepsi Max fremover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar