[2017] Dag 5: Jeg stikker til skogs

I dag skulle jeg forlate Sydney for noen dager, og da er en bil ikke ulurt i det hele tatt. Avis lå bare noen få minutters gange fra hotellet og jeg fikk utdelt en Toyota Camry med 16.000 km på telleren. 

 

Her nede er automatgir som er normen. Og siden de kjører på feil side av veien så gjorde det alt litt enklere. Skikkelig kukete å gire med venstrehånda, noe jeg fikk erfare i Irland i fjor. 

Kursen ble satt mot Blue Mountains som ligger halvannen times kjøring vest for Sydney. Der kjørte jeg innom Echo Point Motor Inn, der jeg også fikk sjekke inn tidlig. 

 

Rommet var greit i størrelse, men litt gammelt og slitt. Men fordelen er jo at jeg trenger ikke å være redd for å grise litt. Jeg har dessverre en uvane for å søle ting enten på gulvet eller på meg selv. 

 

Jeg hadde ikke spist i dag, så jeg slengte inn en pakke med Chicken Teriyaki. Den smakte høgg! Fysj!

 

Men rett i nærheten av motellet så lå ene delen av nasjonalparken, med flott utsikt til "Three Sisters".

 

 

Her var det fint og selv om det bare ble enda mer tåkete, så måtte jeg tilbake til motellet for å bytte sko. 

 

Og siden "lunsjen" sugde, så fikk jeg heller ta med meg ei brødskive på turen.

 

Turen startet ved en menneskebygd trapp på 900 trinn som gikk rett ned i dalen. På vei ned var 3 eldre italienske damer på vei opp (de hadde garantert ikke gått helt ned). De puste og peste i kjoler og pensko. Mens de viftet med fingrene og ropte ting som "mamma mia", "pizza pepperoni", "it's a me-a, Mario" og andre italienske utrykk. 

 

Fjellsidene er bratte og krasse. Skogen er regnskog. 

 

 

Det regnet ikke så veldig mye, men det var skikkelig fuktig og varmt, så jeg fikk nå svettet litt. 

 

Jeg hadde ikke gått langt ned før det ble nærmest folketomt. 

 

En australsk bekk...

 

Jeg er jo veldig glad i å gå alene, så det gjorde absolutt ingenting at jeg ikke møtte på særlig med folk. Men hadde allikevel et "G' day, mate" på lur om det skulle skje. 

 

 

Og etter noen timer så bar det opp igjen, skjønt ikke samme vei. 

 

Fremdeles mye tåke, men det ga en litt mystisk stemning. 

 

Det hadde regnet hele dagen, helt fra jeg sto opp i Sydney. Var nå korte perioder med opphold, men for det meste mye nedbør og tåke.

 

 

Og da var jeg tilbake der jeg normalt hører hjemme; på toppen! 

 

Før jeg reiste, så manglet det ikke på advarsler om ville dyr. Enten det var edderkopper på størrelse med hunder som legger seg i skoene, slanger som kryper inn i teltet, eller hai som tygger deg i fillebiter. 

Vel, jeg hadde nå faktisk blitt offer for angep av ville dyr! *gisp* En del av statistikken.

 

 

Jeg la ikke merke til alt da jeg kom tilbake til motellet, og klarte selvfølgelig å grise til dyna. Jeg tok det voksne valget og bare ignorte det slik at vaskedama kan finne det ut når hun skal prøve å vaske det...

Men slapp av, no biggie. Kun noen igler som hadde bitt seg fast nedi regnskogen. Det tok bare noen timer for å stoppe blødningen. 

Men da kunne jeg jo slappe av med brus og ostesnacks resten av kvelden. 😊

 

 

Og den ene natta på motellet ble forlenget med ei ekstra natt,  da det skulle regne i ytterligere 24 timer. Og jeg hadde lyst til å utforske området enda litt mer. Så da blir det enda mer turer fremover. 🙂