En ting jeg har lagt merke her nede i sørstatene, er at svarte og hvite virker ganske segregerte. Dette blir spesielt tydelig her borte. Inne i byen (det de kaller "inner city") bor de svarte i ghettolignende områder. De fleste hvite har flyktet til finere områder de har skapt seg utenfor byene. Dette er et velkjent fenomen og kalles "white flight". Det som skjer inne i byene er at butikkeiere legger ned eller flytter ut til hvite forsteder (ingen business på steder der kun fattige holder til) og sentrumsområdene består til slutt av forlatte og tomme bygninger. Dette gjelder i hovedsak i byer som i utgangspunktet har har hatt litt fattigdom og for å si det rett ut; en betydelig andel svarte, for det er derfor hvite (og andre som er del av middelklassen og over) flytter ut. Hadde naboen vært en hvit mann ved navn Mike med kone og 2 unger, så hadde nok folk sett annerledes på det enn hvis det er Latisha, en sort enemor med 3 unger (satt litt på spissen). I hovedsak så er det fremdeles slik at det er de svarte som utgjør en stor andel av de fattige. De eneste svarte jeg ser i disse "hvite" områdene, jobber som vaskepiker og i andre lavtlønnede serviceyrker. En sak jeg kom over på nettet påpekte at mange steder var det normalt med 2-10% hvite unger på de offentlige skolene. De fleste hvite går nå på privatskoler. Så å si at det rasemessig er likestilt i USA, er total skivebom. Selv om de svarte har like rettigheter på papiret, er det dessverre ikke slik det funker i praksis. Virker faktisk til å være mye verre enn hva det var tidligere, men det kan godt ha like mye å gjøre med at det totalt sett i USA har vært stor økonomisk nedgang blant alle.
Så da fikk dere litt samfunnsopplysning også. Jeg stiller inn GPSen til Graceland, hjemmet til Elvis Presley.
Rett over gaten fra selve huset er det bygd opp et kommersielt område med parkering, billettkontor, spisesteder, utstillinger og en enorm mengde med gavebutikker. Hele greia er lagt opp for å skvise mest mulig dollar ut av folk, og akkurat det føltes litt slitsomt. Først ble vi busset rett over veien og fikk gå gjennom store deler av huset.
Også nordmenn satte pris på musikken hans:
Nede i "parken" hadde de også utstilling av en del av bilene hans samt flyet Lisa Marie:
Det ble en ganske omfattende tur og etter en del timer bestemmer jeg meg for å kjøre sør og inn i Mississippi. Kvelden før bestemte jeg meg for å overnatte i området rundt Tunica, og hvorfor ikke ta inn på Mississippis svar på Las Vegas? Hotellene er rimelige, og det er selvfølgelig for å lokke folk til casinoene. Bestiller et rom på det "dyreste" av disse hotellene noe som koster meg rundt 500 norske kroner. Hotellet er det ganske så tiltalende Gold Strike Casino Resort.
Velkommen til Mississippi:
Mississippi er stolt av fortiden sin, noe som kan sees i det offisielle flagget til delstaten:
Mississippi var forresten den andre delstaten som løsrev seg fra unionen etter Lincoln ble valgt til president (den første var South Carolina) og dannet The Confederate States of America, noe som ble opptakten til borgerkrigen på midten av 1800-tallet.
Kjører først inn til selve Tunica, en liten by med en liten hovedgate.
Området her ligger nordvest i Mississippi og rett ved Mississippi-elven. Jeg finner en liten vei som går ned en del av selve elva:
Her dyrkes det bomull, men nå for tiden er det maskiner som tar seg av grovarbeidet:
Sjekker inn på hotellet og får et fint rom i 31. etasje med utsikt over Mississippi-elven.
1. etasje består av lobby, spisesteder og selve casinoet. Her er det tusenvis av maskiner samt masse bord for all mulig form for gambling. Jeg er ingen gambler så jeg spilte bare bort noen småkroner. Det som er litt morsomt er å spasere rundt og se på de ulike typene befinner seg der. To rednecks med kjølebag, ryggsekker og en hillbilly aksent som er så ekstrem at det høres parodisk ut, eldre damer med stokk og rumpeveske samt menn som er så tjukke at de må bruke en slik en (mest kjent under navnet "fatmobile":
Men ingen dag uten middag, så jeg betaler noen kroner for buffeten. Amerikanerne kan dette med å fylle opp tallerken på en buffet, så norsk nøkternhet kan du legge igjen på hotellrommet. Jeg finner meg litt av alt; kjøttpudding, potetmos av søtpoteter, cornbread dressing (en slags mos av maisbrød blandet ut med noe ukjent) fritert kylling og selvfølgelig Diet Dr. Pepper som drikke. Prøvde også noen reker, men de var ikke gode og lot det meste av de ligge igjen.
Og en kan jo ikke droppe dessert. Igjen masse å velge mellom, men jeg tok meg en softis med sjokoladesmak. Men hva hadde jeg til topping, lurer dere kanskje på? Var det sjokoladestrø eller kanskje krokanbiter? Neida, jeg tok det mest naturlige av de 10 ulike toppingene som sto fremme; gummibjørner.
Tanken var så å slappe av på rommet og planlegge morgendagen. Jeg falt i halvsøvne litt for raskt og til slutt så måtte jeg bare gi opp. Så det ble en veldig tidlig kveld og mest sannsynlig litt vel mye søvn...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar