[2013] Dag 4 - Inn i Oklahoma og videre til Arkansas

Forkjølelsen sitter fremdeles godt i og jeg bruker morgenen til snyting  og på å forberede litt hva jeg skal gjøre de kommende dagene. Medisinene fungerer greit så det ble god søvn, men NyQuil kapslene gir meg alltid noen rare, delvis hypnotiske drømmer rett etter innsovning :p.

Kommer meg fort på bena etter en yoghurt og en pakke mac & cheese i mikroen. Jeg droppet den lille frokosten Dora tilbydde på morgenkvisten. Disse små frokostene er like alle steder og består av noen grusomme "biscuits", tørre bagels, frokostblandinger og en liten pakke syletøy som utgjør hele utvalget av pålegg.
Paris ligger helt nord i Texas og jeg regner med å havne inn i Oklahoma etter kort tid. Paris er også en forholdsvis liten by, og du vet du er på landet i USA når du treffer en gammel, hvit mann med cowboyhatt og overalls med seler på Walmart, der de selger våpen i hylla ved siden av sjokolademelk og bleier på andre siden. Hvis det ikke er sjarm, så vet ikke jeg.

Under en halvtime etter avgang er jeg inne i Oklahoma. Først krysser jeg broa som går over den kjente Red River:

Og der var jeg offisielt inne i Oklahoma, "The Native State" (som i Native Americans, aka indianere). Historisk sett var det veldig mange indianere her før de etter hvert ble fordrevet fra områdene sine. Mange har nå fått litt tilbake, men det meste er tørre reservater som ikke kan brukes til noe annet enn å putte en hustrailer på. Noen driver riktignok casino, men for resten er det mye arbeidsledighet, fattigdom og stort alkoholforbruk.  De som får muligheten forsvinner kjapt fra disse reservatene til "grønnere marker".

Kjører kjapt gjennom Hugo, OK. En typisk, amerikansk småby:

Kjører videre inn i Broken Bow og så inn i nasjonalparkene Beavers Bend, Hochatown og Ouachita. Få biler i min retning, men er flust med biler som kommer i motgående retning og mer eller mindre alle med skilt fra Texas. I dag er Labour Day og amerikanerne må tilbake på jobb på tirsdag. Området er tydeligvis populært for Texas-folk som vil ut i skogen.

I Beavers Bend er det et lite museum som viser utviklingen av området fra 1800-tallet og frem til nå. Får også kjøpt meg en caps og t-skjorte som souvenir.  Ser i ettertid at capsen får meg til å se ut som en hillbilly på jakt. Mangler bare Budweiser og rifle.

Gikk ingen lang tur i området, men fint var det:

Setter turen videre gjennom de andre nasjonalparkene. Her er det kun veier med et felt og føles som en norsk riksvei. I motsetning til hva som er normalt i USA er det her masse svinger og kraftige bakker både opp og ned. Fin natur å kjøre i og mye kjekkere enn de store motorveiene i USA, der alt går rett frem og det er uendelig med skilt for bensin, moteller og fast food.

Fartsgrensen er normalt 65 mph på veien med konstante advarsler om å sakke farten grunnet krappe svinger. Minner til tider om å kjøre i Midt-Norge.
Kommer så over grensen til Arkansas, og fartsgrensen blir umiddelbart satt ned til 55 mph. Arkansas er tydeligvis ikke like liberale som Oklahoma på fartsgrenser.

Etter mange timers kjøring nærmer jeg meg målet for i dag. Først til Hot Springs, AR som profilerer seg som "Childhood town of Bill Clinton". Som alle byer i USA som har mer enn noen tusen innbyggere, så finnes det en gigantisk Walmart. Og som alltid er mer eller mindre alle småbutikkene i nærområdet stengt, og lokalene ser også ut til å ha vært forlatte en god stund. Litt trist at Walmart dominerer med prikk like lokaler overalt, der de ansatte går på minstelønn. Resultatet blir oftest et historisk sentrum som ser ut som en spøkelsesby og gigantiske sentre i utkanten.

Hot Springs er ellers koselig og har en del turisme grunnet en del idylliske innsjøer. Kjører inn på motorveien i 70 mph og tar av på exit 133 for å sjekke inn på et Quality Inn. $50 pluss tax synes jeg er en OK pris for ei natt. Blir mottatt i lobbyen av Donna. Ei kortklipt, rødhåret middeladrende dame med en ekstrem bred sørstatsdialekt, som så ut som hun heller ville vært hjemme i dag. Men rommet er helt greit, men som ellers i disse områdene lukter det litt merkelig. Er nok klimaet som bidrar en del til det.

Som vanlig er det kun fast food i området og skaffer meg litt mat på Sonic Drive-in. Et artig sted der man parkerer på hver sin plass med en tilhørende vegg med meny og mikrofon. Etter man har bestemt seg er det bare å trykke på den røde knappen og si hva man vil ha. Så kommer de ut med maten og leverer den til deg i bilen. Alt for at man skal unngå å måtte gå ut av bilen. Så kan maten inntas på parkeringplassen din, eller evt. kjøre videre. Litt enklere enn en drive-thru. Jeg velger derimot å kjøre tilbake til hotellet og slappe av med maten på rommet

Morgendagen blir i så Little Rock, som er hovedstad og største by i Arkansas.