[2013] Dag 3 - Dallas og Paris, TX

Siste dag i Texas. Kroppen er nå endelig innstilt på amerikansk tid, men halsen er derimot litt sår. Halspastiller og NyQuil er kjøpt inn og satser på det gjør susen.

Dallas og Fort Worth er et stort område og det er ikke lett vite hva en bør gjøre i løpet av bare noen få dager. I Dallas er det nylig åpnet et George W. Bush museum til stor applaus fra lokalbefolkningen. Sikkert et fint museum, men føler ikke det blir historisk nok og legger heller vekt på å finne noe som er litt mer betydningsfullt. Bestemmer meg for å ta en tur til Downtown Dallas, nærmere bestemt Elm Street, stedet der John F. Kennedy ble skutt og drept.

Bygningen der Lee Harvey Oswald skall ha skutt presidenten fra, er nå gjort om til et museum. Jeg er på plass kl. 10, noe som viste seg å være lurt, da jeg så i ettertid det ble lange køer utover dagen. I dag er søndag og så er det i tillegg Labour Day langhelg (USAs versjon av 1. mai) og mange er nok dermed ute på utflukter med familien.

Omvisningen besto av at samtlige ble gitt en liten maskin og hodetelefoner med innhold som korresponderte med ulike tavler oppe i 6. etasje. Det var til tider ganske gripende da det føltes veldig virkelig der vi sto og så ned på gata der de fatale skuddene falt. Innholdet var omfattende og tok for seg mange aspekter av det som skjedde, inkludert ulike konspirasjonsteorier som har sirkulert i ettertid. Jeg har dessverre ingen bilder av omvisningen siden det ikke var tillatt å fotografere, og jeg er tross alt en meget pliktoppfyllende gutt. 

Her er bilde av bygningen der Oswald befant seg:

X'en på gata er punktet der det siste skuddet falt:

Litt flere bildet fra kvartalet:

Tar så en liten lunch og setter så snuten nordover mot Paris, Texas. Takk til Dallas og Fort Worth for denne gang.

Kjøreturen er unnagjort på ca. 2 timer og 20 minutter. Et stykke som for det meste består av gigantiske interstates med ramper over, under og til siden. Amerikanerne kan dette med veier. Men etter hvert så vil det jo bli behov for enda flere veier og avkjørsler; hva gjør de da? Jo, de bygger i høyden. Det blir gigantisk (og ser kanskje litt skummelt ut for norske bygdefolk), men det er overraskende enkelt og oversiktlig. Og ikke minst blir det en enorm kapasitetsøkning.

Dette bildet har jeg ikke tatt selv, men jeg kjørte riktignok der og illustrerer godt hvordan det er konstruert:

Neste stykke blir på mindre motorveier med kun et felt, og minner veldig om norske europaveier. I stedet for utallige kjørefelt med flust av kjedebutikker og hoteller på hver side, blir det litt mer "ekte". Det betyr gårder, kirker og "road kill". Det er ikke trygt å være vaskebjørn eller armadillo her nei.

Flatt og rolig terreng:

Billige biler har de også:

Etter 2 runder med den nyeste plata til Spock's Beard i spilleren tester jeg lokalradio. Hovedsaklig står valget mellom lokale predikanter eller country. Velger countryen.

Tar så inn på et Days Inn i Paris. Dette er et litt typisk motell i 2 etasjer der alle dørene til rommene befinner seg på utsiden. Tripadvisor sier at dette er blant det beste som befinner seg i dette området. Alt virker fint og greit og er typisk overnatting for oss folk på veien. Dora, dama som var i resepsjonen, lurte på hvilken bil jeg kjørte. Dette ble notert ned og var til bruk i statistikk. Skulle jeg trenge noe måtte jeg bare skrike ut. Jeg er ikke særlig kravstor, så det blir ikke til at jeg maser noe mer på Dora.

Tar så en kjapp tur til en lokal Walmart for litt dagligvarer og så en tur til Eiffeltårnet. Er man i Paris, så er man i Paris.

Rett ved siden av ligger det en nykonstruert "Memorial" for menn og kvinner i militæret som har mistet livet.

Føler meg fremdeles litt slapp så det blir "middag" i mikroen på motellet. Tar nå en tidlig kveld for å samle krefter til morgendagen.