[2013] Dag 12 - Indianapolis; dyr, sightseeing og døde bankrøvere

Candlewood Suites har ingen frokost (skjønt du kan kjøpe noen småpakker med litt forskjellig i resepsjonen) så jeg tar noe mat på Subway inne på en Walmart, der jeg også skal skaffe meg Walmarts eksklusive Blu-ray av den nyeste Star Trek filmen. Og selvfølgelig mer Dr. Pepper og annet standard påfyll (jepp, det inkluderer Beef Jerky).

Jeg kjører rett til Indianapolis, som er kun 15 minutter med bil fra Greenwood.

Første stopp er Indianapolis Zoo. Dyrene og ulike utstillinger er selvfølgelig hovedgrunnen til å gå i dyreparker, men det er også en hyggelig og rolig atmosfære, noe som kan være veldig godt innimellom litt hektiske dager.

Dyreparken er mindre enn den jeg var på i Fort Worth, Texas (noe som virker forholdsvis lenge siden) men den er pen og oversiktlig.

Jeg går bort å se på noen pusekatter, nærmere bestemt Sibirske tigrer.

Der kommer en av de ansatte (en eldre, tynn mann med grått har og bart som vasker. Akkurat slik som vi alle har sett i utallige filmer) frem til meg og begynner å prate om tigrene de har. Vi blir stående å prate i nærmere en halvtime, og han har mye interessant informasjon om disse store pusekattene. Du kan trygt si de er veldig nære utrydding. Ikke gøy å høre for en som blir litt trist hver gang han ser en "katt savnet"-plakat på den lokale butikken.

Etter et kjekt besøk i parken (jeg poster ikke alle bildene her), går jeg rundt hjørnet fra utgangen og kommer til White River Park.

Bildet over er tatt fra broa som går over til andre sida av elven og inn i sentrum. Tar med meg vannflaska, da det allerede er 33 grader. Uvanlig varmt for området, og helt siden jeg ankom Texas, har været vært det store samtaleemnet blant folk. De fleste synes varmen er altfor drøy. Meg gjør det ingenting (overraskende nok), men det er nok fordi jeg er på ferie. Hadde jeg vært hjemme, hadde nok jeg også vært grundig lei.

Etter en kjapp runde går jeg tilbake til parkeringplassen ved dyreparken og kjører inn i sentrum. Der finner jeg et parkeringshus som koster kun $2 for 3 timer. Tar trappen opp til kjøpesenteret som ligger i etasjene over. Får meg en asiatisk lunch og går så ut på sightseeing i området. Indianapolis fremstår litt som en småby og blir aldri overveldende stort. Kommer til Monument Circle som er en fin, brolagt sirkel (med restauranter og butikker i byggene) med et gigantisk monument i midten. Dette er reist (igjen) til ære for falne helter.

Under er et lite bilde fra selve sirkelen som går rundt. Jeg ser en tegneseriebutikk og stikker innom. En koselig butikk med absolutt alt du kan tenke deg, inkludert ansatte som lever og ånder for dette (tenk butikken i The Big Bang Theory, for dere som følger med på den serien). Jeg får med meg en liten pose med litt lesestoff.

Jeg går tilbake til bilen, betaler mine $2, og kjører litt ut av sentrum. Målet er en kirkegård som heter Crown Hill Cemetery. Dette er en gigantisk kirkegård på 555 acres. I norsk målestokk er dette 2,25 km2. Her prøver jeg å lokalisere graven til John Dillinger, en av USAs mest kjente bankrøvere.

Det er asfalterte veier gjennom alt og jeg vet hvilken seksjon graven ligger, men disse ligger ikke like logisk, så det må letes litt. Til slutt finner jeg seksjon 44, og spaserer rundt etter den rette graven. Etter en liten stund dukker den opp:

Og det var det...

Det er nå allerede ettermiddag og jeg finner ut at jeg skal kjøre 1 time nordover og overnatte i Lafayette, Indiana. Jeg kjører innom Baymont Suites & Inn (fant en ny kupong på en annen rasteplass) og de kunne bekrefte et ledig rom da jeg kom.

Lar kroppen roe seg litt og går for å spise på (i følge TV-kanalen Food Network) en av USAs beste burgere på Triple XXX Family Restaurant. Dette er et typisk lite sted der en bardisk går rundt i hel sirkel, og jeg setter meg på en ledig krakk. Dette er veldig trivelig og jeg bestiller en burger og Root Beer (som er deres eget merke). Både mat og drikke er helt topp.

Før jeg kjører tilbake til hotellet, kjører jeg til en botanisk hage. Det er egentlig en skog med små stier, men det skal finnes flere ulike og sjeldne planter. Det la jeg ikke særlig merke til (jeg er ingen Blomster-Finn), men naturen var et flott skue. Jeg gikk i en drøy halvtime før jeg gikk tilbake.

Dette er et privat område (du går inn i innkjørslen til et privat hjem og så snur inn på en sti) som vedlikeholdes av grunneieren som har åpnet alt til offentligheten. En flott avslutning på en god dag.