Etter noen dager i Los Angeles så ønsket jeg å kjøre kystveien nordover.
Det gikk forholdsvis kjapt fra hotellet og opp til Santa Monica (det var søndag). Og det første litt mer kjente stedet jeg passerte var Malibu. Byen virket som en typisk surfeplass og veldig mange av boligene som lå ved stranden var ikke så veldig imponerende. Mye gammelt og slitt.
Litt lengre nordover så var det riktignok litt mer fancy. Malibu er vel et sted som har blitt kjent for noen velstående områder, men med mindre du vil bade eller surfe, så virket det ikke som altfor spennende, ikke for meg ihvertfall.
Kjøreturen videre nord var heller ikke det helt store. Men Santa Barbara er jo et annet kjent navn.
Byen virket som en trivelig småby og det så ut til å være litt turister som spaserte rundt og kikket i småbutikkene.
Ellers var kjøreturen ganske monoton.
Men etter en liten stund så jeg at jeg var i nærheten av den lille byen Solvang, en by som er kjent for å være mer dansk enn Danmark.
Her var det danske flagg overalt og flere butikker og steder hadde danske navn. Jeg tenkte å kjøpe meg et wienerbrød her, men så kom jeg på at jeg liker jo ikke wienerbrød...
Det var fullt av turister her (inkludert noen dansktalende) som spaserer mellom de små "danske" butikkene.
Er der egentlig slike vindmøller overalt i Danmark? Jeg tviler, men ifølge amerikanerne her så er det slik det er. Men dette var uansett en skikkelig morsom opplevelse.
Litt shopping måtte jeg jo gjøre, og hva var mer naturlig i California i mai måned, enn å kjøpe julepynt og norske flagg? Så jeg sa til dama bak disken; "Now I can come home and tell people that I bought Norwegian flags in California."
Etter Solvang så endret kjøreturen seg drastisk til små, trange og veldig svingete veier. Men her var det virkelig vakkert, og mange sier at dette er blant de flotteste kjøreturene i USA (mest kjent som Big Sur).
Jeg prøvde å se etter et sted der jeg kunne få meg en hummerlunsj, men det gjorde jeg altså ikke. Men jeg fant et sted som serverte noen overraskende gode reketacos. Det ligger vel en liten vits på akkurat dette med reketacos, men jeg tror jeg skal avstå fra den nå. 😛
Ellers så får bildene her tale for seg selv. Det var faktisk noen timer på veien med en slik utsikt.
Jeg var også skikkelig heldig med været. Dette var nok ingen kjøretur som hadde vært like flott i litt ruskevær.
Denne lille karen poserte villig for kamera.
På veien var det også et veldig kjent slott som heter Hearst Castle, og besøkssenteret var stort med tonnevis av folk. (Og her i USA så trengs det ikke like mange folk før en når et tonn...)
Men det var dessverre ikke mulig å bare stikke opp. Jeg måtte i så fall kjøpe billett for en tur med buss opp og det var begrenset med tider og plasser. Jeg hadde nok vært litt vel optimistisk denne dagen med tanke på kjøring, så jeg hadde ingen mulighet til dette denne gang. Men jeg fikk nå sett noe som lignet på et slott i det fjerne. 😛
Etter 13 timer på veien (med et par stopp) så var jeg skikkelig trøtt og litt lei av å kjøre. Note to self: 13 timer i bil på en dag er ALTFOR mye.
Da var det godt å komme "hjem", nærmere bestemt et Hampton Inn fra Hilton. De har alltid gjennomgående bra standard og jeg har blitt veldig glad i denne kjeden.
Gjett hvor mange ganger jeg måtte fylle bensintanken? Jaja, det er vel av opplevelsen det også...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar