Første stopp for dagen ble Alcatraz Island, øya som huset det mest beryktede fengslet i USA.
National Park Service arrangerer båtturer ut til øya, og jeg hadde på forhånd booket en båt som gikk 9.10 på morgenen. Men jeg var skikkelig tidlig ute siden dette måtte jo være midt i rushtiden. Men jammen meg så var det ikke kø en eneste plass, så det var ikke mange minuttene før jeg var fremme.
Jeg tenkte at jeg kunne kanskje få byttet til avgangen som gikk en halvtime før, men de var helt utsolgt. Så da måtte jeg bare vente.
Og her var det en litt artig historie. I Yosemite så fikk jeg øye på noen svensker. Hagløfs-sekken avslørte de. Jeg tok aldri kontakt selv om jeg hørte de snakket svensk, da jeg var mer interessert i å komme meg til toppen fremfor å pjatte med noen svensker.
Men 2 dager senere, på Fishermans Wharf, så gikk jeg forbi den samme svenske typen på toalettet. Snakker om tilfeldigheter, med tanke på hvor mye folk det var både i San Francisco og Yosemite. Og hva var oddsen for å møte disse to ganger? Men hva var da oddsen for å møte de en tredje gang? Ja, det stemmer. I køen til hurtigbåten til øya, ja der var jammen meg disse svenskene igjen.
Det er vel mer sannsynlig å vinne i lotto, og jeg ville heller gjort det enn å se disse svenskene hvor enn jeg er. Møter jeg på disse en fjerde gang på denne turen, så tror jeg at jeg kommer til å begynne å spille lotto.
Men jeg kom meg ombord i båten og vi kom kjapt ut til Alcatraz.
Selve omvisningen ble gjort på egenhånd med audioutstyr som jeg fikk utdelt. Dermed kunne jeg spasere rundt i eget tempo, mens alt jeg trengte å vite (og mer) ble formidlet av tidligere voktere og insatte via hodetelefonene.
Fengselet var tidligere et militærfengsel, men omgjort til et vanlig fengsel etter en del år. Husker ikke årstallet, men lenge før min tid, for å si det sånn.
Det var ikke et trivelig sted den gang og det var kun basisbehovene som ble dekket. Fangevokterne var visstnok ganske OK, men når du puttet så mange i slike forhold, så blir det lett bråk. Ingen av de innsatte hadde noen særlig fremtid å se frem til heller.
Det var både opprør og drap her inne i løpet av historien. Fengselet ble til slutt beordret stengt av Robert Kennedy på 60-tallet.
Men innen den tid hadde forholdene bedret seg og de ansatte hadde fått radio og muligheter til å uttrykke seg selv i form av maling og håndarbeid.
Det er ikke langt til San Francisco og det gjorde det nok bare verre. Så nært, men akk så fjernt.
Etter en omvisning rundt hele fengselet, så tok jeg båten tilbake og San Francisco og begynte å kjøre nordover (skjønt jeg fint lagt inn et stopp på en musikkforretning først).
Og denne gang fikk jeg kjørt over Golden Gate Bridge på egenhånd.
Videre opp på US1/US101 så er det fremdeles spektakulært, på lik måte som det var mellom Los Angeles og San Francisco.
California har jo slitt med tørke i mange år, og det var lett å se i innsjøer og elver.
Og enda mer flotte klipper.
Før naturen endret seg til litt mer skog, marker og bondegårder.
California er ikke bare storbyer og surfing. Det foregår masse landbruk i staten og utenfor de store byene (og forstedene) så er det ikke mye urbant å spore. Der går det i litt mer "redneck-style". :)
Etter en del timer så valgte jeg å stoppe i Fort Bragg der jeg tok inn på et Super 8 motell.
Kveldsmaten fikk Taco Bell stå for, og de hadde fått en ny saus på plass. Hmm, elle melle...
Jeg har jo blitt kjent for å kjøpe en del film og musikk. Ikke bare på ferie, men generelt. Og turen her er ikke noe unntak.
Joda, jeg vet hva dere tenker; "Herregud, så mye du har kjøpt!" Vel, her er tingen; det er egentlig ikke det :p
Men men, litt må jo også jeg få shoppe. Grei natts søvn og det ble tur videre opp Californias vestkyst neste dag.
Mer klipper, mer strand. Flott, men nå har jeg sett veldig av dette.
Her blir det veldig mye redneck-style etterhvert. Veldig mange halvslitte hus midt i skogen, med flere pickuper parkert utenfor. Og ikke minst mange klistremerker med all mulig form for trusler hvis du skulle finne på i havne innenfor eiendomsgrensen.
Til og med midt i skogen så var det visstnok noen som patruljerte rundt etter inntrengere.
Men vent litt; Drive-thru Tree? "Yes, please!"
Det var ganske enkelt et tre som du kjørte gjennom. Nå var jo min bil ganske stor, men jeg tok inn sidespeilene og prøvde meg.
Å herregud, hva rotet jeg meg inn i her? Da bilen kom inn, så jeg at jeg hadde kanskje 1 tomme med klaring på hver side. Litt vriding på rattet og en kjapp i revers før jeg kjørte frem. Joda, det nærmet seg.
Det skrapte litt i takbøylene på slutten og hjertet slo litt ekstra kjapt. Nå blir jeg sittende fast, tenkte jeg.
Men... puh, jeg kom meg gjennom. Såvidt.
"Nice driving" sa karen som satt på benken ved gavebutikken. Joda, jeg takket for det og sa jeg var litt nervøs en periode der. Han var usikker på om han turde å kjøre sin bil. Men etter han så meg kjøre gjennom, så var det jo tydeligvis ingenting å bekymre seg over.
Dama i gavebutikken hadde også fått med seg stuntet mitt. "Wow, nice driving, sir."
Fornøyd med meg selv kjørte jeg videre (etter en kjapp sjekk at jeg ikke hadde lagt igjen noen synlige skader på bilen). Traff kjapt på noe form for Mystery House.
En kjapp titt gjorde at jeg droppet dette. Det var nok mer passende for grupper, og gjerne grupper som inkluderte barn. Men jeg fikk nå øye på denne krabaten som hadde tatt seg en liten skattejakt.
Nord i California er kjent som Redwoods, som kommer fra Redwood-treet, som det finnes en god del av i området.
"Gosh, now that is what I call wood...!"
Passerte også en annen by på veien som visstnok hadde et historisk sentrum, uten at jeg ble særlig fascinert.
Men jeg fant nå et fint hus jeg kunne ta bilde av.
Men det fantes andre ting å se på. Her reklamerte de for "Elk".
Men, det dårlig med dyr ute. Så jeg måtte bare kjøre videre uten noen bilder av de.
Videre så fant jeg en liten tur i skogen så ledet ned til noe som het "Carruthers Cove". Da jeg hadde vært såpass lenge i bil, så var det kanskje ikke så dumt med en liten tur.
Og her ledet stien. Fint, og ikke en eneste sjel i sikte.
Jeg måtte forresten skaffe meg ny caps. Den jeg hadde med meg, ble så full av svette under fjellturen i Yosemite at jeg måtte bare permitteres og settes på atføring når jeg kommer tilbake til Norge.
Mon tro hvem dette sporet tilhørte?
Det var faktiskt litt lengre å gå enn jeg trodde, så jeg ble såpass svett at jeg ikke hadde noen dårlig samvittighet for å sette meg inn i bilen igjen.
Her var det enda et eksempel på et Redwood-tre. En ting er at de er høye, men det har også noen skikkelige tykke stammer.
Etter ytterlige noen timer så la jeg California bak meg, og ble formelt ønsket velkommen til Oregon.
Der hadde jeg noen timer tidligere booket et Hampton Inn i Medford. Og nå gjorde det godt å legge seg nedpå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar