I dag så var det Vancouver som skulle utforskes. Jeg bodde bare drøyt 20 minutter fra grensen og siden jeg var tidlig så var det kun 1 bil foran meg i immigrasjonkøen.
Grensevakten lurte veldig på hva jeg hadde gjemt i en så svær bil, men jeg slapp nå greit inn etter noen kjappe spørsmål (og enda kjappere svar).
Her endret det seg fra miles til kilometer så da måtte jeg omstille meg litt så jeg ikke endte opp med noen fartsbot. En annen ting var jo at mobildekningen min forsvant totalt, da jeg var på et amerikansk SIM-kort.
En attraksjon i Vancouver var Stanley Park og jeg tenkte dette var sikkert et grei sted å parkere bilen. Generelt sett så foretrakk Canaderne biler i litt mindre størrelse enn storebror i sør. Men jeg fikk nå allikevel parkert greit, selv om jeg måtte bøye meg godt under bilen for å kunne se nummeret på parkeringsplassen.
Jeg var derimot såpass tidlig at ingenting hadde åpnet enda, så jeg spaserte bort til akvariet der jeg slappet av på en benk frem til åpning. Der fant jeg også gratis wifi så jeg kunne poste litt tull på Facebook for å korte ned ventetiden.
Akvariet var fint inndelt i seksjoner med både tropiske dyr og mer lokale dyr som befant seg rundt i British Columbia.
Disse artige ålene hadde enden nedi sanden, men den øvre delen vaiet litt frem og tilbake.
Og denne sjøhesten var gravid. Det spesielle var at dette var hankjønn. Er nå godt det ikke er slik for oss mennesker. Hadde vært skikkelig surt om jeg hadde endt opp gravid etter å ha vært litt lett på tråden en kveld.
Dette var noen merkelige greier som slukte ting inn i dette rompehull-lignende greiene de hadde.
Også hvithvalen da.
Og til slutt et bilde av en oter, som koste seg med å drifte rundt på ryggen. Dette var en skikkelig nusselig kar, og jeg endte opp med et postkort av disse fra gavebutikken litt senere.
Etter et besøk i akvariet så tok jeg en av disse hop-on/hop-off bussene, som jeg også tok i San Francisco.
Det var greit å komme seg rundt og jeg får muligheten til å steder som jeg nok ikke hadde endt opp hvis jeg hadde kjørt rundt på egenhånd.
Jeg hoppet først av ved utsiktspunktet over Lions Gate Bridge, som er Vancouvers svar på Golden Gate Bridge. Men denne er grønn i stedet for rød.
Og mens jeg ventet på at neste buss skulle passere forbi så fikk jeg meg en softis. 40 kroner skulle de ha. Til den prisen så er det vel nesten billigere i Norge.
Vancouver var veldig inndelt i egne etniske områder og hadde en av Nord-Amerikas største Chinatown.
Til og med små private hager midt i byen var det. Folk i Vancouver var veldig opptatt av miljø og sånn.
I gamlebyen var det delvis brolagt og en kunne spasere blant souvenirbutikker og restauranter. Fikk en skikkelig europeisk feeling over dette.
Og en dampdrevet klokke. Området heter Gastown. Navnet skjemmer ingen, er det noe som heter...
Og her tok jeg jeg heisen til toppen av skyskraperen Harbour Centre, der jeg fikk full Panoramautsikt over hele Vancouver (og enda litt mer).
Etter dette begynte kroppen å gi beskjed om at den trengte litt fred og ro. Jeg er kanskje ikke den unge hingsten jeg trodde jeg var.
Og denne gang jeg fikk æren av å kjøre over Lions Gate Bridge.
En liten smart ting de hadde her var justerbare kjørefelt. Noen av midtfeltene kunne kjøres i ulike retninger etter behov. Var det mye trafikk i en retning så kunne en programmere 3 felt i den retning og kun 1 felt andre vei. Normalt så var det 2 felt i hver retning.
Eller så var det ingen motorveier i Vancouver, så absolutt alle måtte ned i byen og gjennom lyskryss. Lite effektivt, men de mente selv det var mye bedre enn masse motorveier som går i høyden. Ikke enig i det, men nå har ikke jeg noen stemmerett heller.
For kvelden hadde jeg fikset ei seng på et Best Western i North Vancouver. Det var kun noen få minutter fra Stanley Park, men allikevel utenfor bykjernen.
Der ble jeg ønsket velkommen av Michelle, ei fantastisk dame. Knallbra service og veldig informativt. Absolutt alle hotell skulle hatt ei Michelle.
En liten tur i butikken avdekket noen rekker med Jarlsberg. Vi nordmenn overbetaler faktisk på Jarlsberg, slik at de kan selge disse under kostpris i utlandet.
Etter innkjøp av noen flere filmer (ja, jeg vet) så tok jeg en kjapp pit stop på A&W, som hadde revitalisert menyen sin siden sist gang. Joda, funket kjempefint det. Men vekta kommer nok til å svi litt når jeg kommer hjem...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar