Jeg var blitt skikkelig stiv i beina etter oppholdet i Yosemite. Jeg tok meg dermed god tid på morgenen og fikk meg en overraskende god frokost på hotellet.
Da jeg til slutt kom av gårde så gikk turen ned til San Jose, en by sør for San Francisco. Både San Jose og San Francisco har snaut 1 million innbyggere.
En attraksjon som fristet var Winchester Mystery Museum, et hus med 160 rom som var eid av enka til en tidligere eier av Winchester Repeating Rifle Company.
Historien sier at dama bygde hele tiden på huset for å takle sorgen etter mannen samt at ei synsk dame hadde sagt at hun aldri måtte slutte å bygge. Det var eneste måten å holde åndene i sjakk.
Vi fikk ikke lov til å ta noen som helst bilder der inne, men det var en kjekk opplevelse. Etasjene var i ulike høyder, alt etter etter hvilken del av huset de var i. Og mye ble ikke ferdig (eller feilberegnet), så det var dører som ikke gikk noe sted og trapper som bare gikk rett i taket. Men også mye annet fascinerende og innovativt. Mesteparten av huset ble bygget for ca. 100 år siden, siden mye ble ødelagt i det store jordskjelvet i 1906.
Etter en time så kunne vi spasere rundt i hagen og se en liten utstilling av våpen produsert av Winchester.
Her hadde de en kul John Wayne variant.
Ellers var hagen fin og velholdt, men jeg er ikke akkurat noen Blomster-Finn, så det ble fort unnagjort.
I gavebutikken hadde de blant disse. Jeg vet de skulle forestille patroner, men jeg vet ikke helt jeg... Tror ikke jeg ville hatt disse på kjøkkenet.
Jeg tok en kjapp lunsj og brukte så en stund på å titte gjennom hyllene på Rasputin Records. Og igjen så ble det en fin bunke med film og musikk.
Etter litt annen småhandling så ankom jeg Santa Cruz, der jeg hadde booket meg inn på Islander Motel for kvelden.
I utgangspunktet skulle jeg på konsert med bandene Primal Fear og Luca Turilli's Rhapsody i San Jose. Men den ble flyttet til Santa Cruz og det var eneste grunnen til at jeg var akkurat her i kveld.
Motellet lå greit til sentrum og Santa Cruz var en koselig by der en kunne bare gå til og fra det aller meste. Så da kunne jeg vandre ned til konsertlokalet.
På veien ned så foregikk det noe på vegne av kampanjen til Bernie Sanders. Jeg vil tro det var frivillige som skulle ut på "vervekampanjer".
Det har forresten vært tonnevis med plakater og flyers for Bernie Sanders på lyktestolper, i hager og på biler. Har ikke sett en dritt for Hillary Clinton. Det viser vel bare at grasrota vil "Feel the Bern". Mulig at middelklassen ikke lar seg imponere over "Wall Street" kvinnedressene til Fru Clinton... :p
Primal Fear sparket i gang en heidundrende opptreden. Tysklands tøffeste band leverte en så fantastisk konsert at jeg ble helt revet med.
Det var lite folk dessverre. Det at showet ble flyttet hadde nok litt å si, men Santa Cruz er heller ikke verdens (eller Californias) navle. En kar jeg ble sittende å prate sa at hadde det vært i San Francisco, så hadde det vært fullt. Samt at Europeisk Heavy Metal ikke er særlig stort i USA. Amerikanerne har ikke peiling på rock. Musikkulturen her er dessverre ødelagt av mye hiphop-tull og rap (aka "Hei, hør på meg. Jeg kan snakke mye tull veldig fort").
Med det hindret altså ikke bandet i å putte på en helt fantastisk konsert.
Da det var tid for Luca Turilli og hans Rhapsody så ble det litt antiklimaks. Ikke fordi det var dårlig, men ingen band fortjener den utfordringen av å spille etter Primal Fears opptreden.
Etter noen sanger, så fikk jeg Primal Fear litt lengre bak i minnet og da ble det fort litt lettere å nyte Rhapsody.
Så da var det en veldig fornøyd ung gutt som kunne gå å legge seg med lett øresus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar