Mens folk i Norge svettet i varmen, så tok jeg en annen vri. Rett i nærheten av hotellet var den nordre inngangen til Olympic National Park.
Etterhvert som jeg kom opp i høyden så ble det kaldere og kaldere, og til slutt viste gradestokken nøyaktig 0 grader.
Det var ikke mange områder her som var åpne for kjøring og alt annet var også stengt. Så det var veldig begrenset hva jeg kunne gjøre. Men jeg kunne nå nyte utsikten litt.
Men jeg fant til slutt en kort tur som jeg kunne begi meg ut på.
Turen gikk opp til en høyde der det skulle være flott utsikt. Blant annet skulle det være mulig å se helt til Canada på en klar dag. Men dessverre var det ikke så klart i dag. Det startet OK, men tåka kom drivende inn med urovekkende hastighet.
En liten snøselfie måtte uansett til.
Selv om det var kjølig så gikk jakka kjapt i sekken. Jeg har en vane for å presse meg så hardt som jeg kan når jeg er på tur. Vet ikke hvorfor, det blir bare alltid sånn. Men da blir jeg også fort veldig varm og da ryker klærne fort.
Jeg tok ikke bilder på toppen siden det var så mye tåke at jeg så absolutt ingenting. Men jeg fikk nå tatt litt lunsj i snøen, mens jeg satt og underholdte meg med å høre på hakkespetten.
Jeg er tydeligvis lett underholdt, for hver eneste gang denne spetten begynte å hakke, så brast jeg ut i latter. Jeg tok noen videoer, men latteren min overdøvet hakkespetten hver gang, så det ble ikke særlig interessant å se (eller høre) på i ettertid.
Men på vei ned så fikk jeg øye på denne. Den letet nok etter mat og jeg tror den ble fornøyd med fangsten, for den plystret noe helt ekstremt på sine artsfrender. Dette er visstnok et signal som betyr noe som "jeg fant, jeg fant". Med mindre den plystret på meg. Da er jeg redd for at det betydde noe helt annet.
Tåka var ikke like fremtredende på andre siden, så jeg fikk nå sett litt på de flotte, snøkledde fjelltoppene der.
Og bambier da... :D
På grunn av vinterforholdene (og tjukk tåke) så fikk jeg ikke gjort så mye mer her. Jeg kunne kjørt til Hoh Rainforest som lå på vestsiden av parken. Men selv om det ikke var langt i direkte avstand, så ville det ta over 2 timer å kjøre. Det ble 4 timer tur-retur og det orket jeg rett og slett ikke, så da kjørte jeg ned til Port Angeles igjen...
...og videre til Poulsbo.
Poulsbo var en koselig liten småby, med stort fokus på Norge og vikinger.
Norske flagg og tekster absolutt overalt.
Og norske gatenavn
Trengte du et norsk navn til barnet så trengte du ikke å lete lenger.
Og i dag så var det Vikingfest 2016 i Poulsbo. Kort fortalt så var det masse småboder med ulike mat og krimskrams som var satt opp.
Men vent, hva var dette? Deep-Fried Twinkies? Holy crap, takler jeg en slik kaloribombe midt i mellom lunsj og middag?
Ah, screw it! Jeg klarte ikke å gå forbi. Selvfølgelig ble den også dynket i melis.
Selve twinkien blåste seg kraftig opp under fritering og dette var faktisk ganske så smakbart. 10 ganger bedre enn en Twinkie i sin vanlige form. Men jeg tør ikke gjette på hvor mange kalorier det var i denne. Men det var nok mye mindre i denne enn i en funnel cake, som er ren frityrrøre som blir tilført og rørt rundt til det blir en kakeform, og så tømmes det på med jordbær og en halv boks med vispet krem!
Etter twinkien brakte meg opp en buksestørrelse, så var det enkleste å finne frem til et hotell og vagge opp til senga.
Og det fant jeg på et Hilton DoubleTree i Olympia, som også var nærmere Mt. Rainier National Park (som skulle være neste stopp).
Og jeg har jo den siste tiden klaget på manglende gratis oppgraderinger hos Hilton den siste tiden. Da jeg var Gold fikk jeg det hele tiden. Etter jeg rykket til topps (Diamond) så har det vært lite.
Men her satt det bedre og jeg fikk en av suitene deres som var av ganske fin størrelse. Jeg hadde allerede brukt en kode som ga meg 25% rabatt, fikk oppgradering og selvfølgelig kupong på gratis frokost neste morgen.
Så nå ble jeg endelig litt mer fornøyd. Det skal ikke så mye til alltid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar