Jeg nevnte jo tidligere at jeg ikke var helt forberedt på kjølig vær. Gårsdagen var riktignok fin, og morgenen virket også OK. Utenfor motellet var det sol, men jeg skulle vestover mot Fjordland National Park.
Her var det meldt drittvær, og en kunne jo saktens lure på hvorfor jeg absolutt skulle dit. Jo, det var ikke dagen for det i dag, men morgendagen skulle derimot bli mye bedre, og det var en del timer å kjøre.
Da fikk det bli en litt rolig dag, der jeg kunne sjekke inn tidlig, og heller planlegge morgendagen litt mer. Jeg tok jo ting ganske spontant. Jeg har funnet ut at det neste ordner seg uansett.
Jo lenger vest jeg kom, jo mer regn ble det. Da jeg parkerte på besøkssenteret, begynte himmelen virkelig å åpne seg.
Senteret hadde en liten utstilling som forklarte ganske enkelt hvorfor området her hadde disse nedbørsmengdene. Faktisk er områdene her, noen av de mest regnfulle i verden. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er mer enn tre ganger høyere enn for eksempel Bergen. Når det regner her, regner det skikkelig også.
Slik så det ut utenfor. Det var fjell i bakgrunnen på begge disse bildene, men med regn kom også tåke, og det var vanskelig å se noe særlig.
Det positive fikk være at det skulle bli bedre i morgen, og de lokale sa det ville være en perfekt tid å se området på. Nedbøren var en del av opplevelsen, da det var autentisk, og ville skape masse flotte fossefall. Vi fikk se.
Stedet her het Te Anau, og det var en god time å kjøre inn til Milford Sound, som er hovedattraksjonen i Fjordland National Park. Det var forresten ikke her de laget Fjordland-retter til oppvarming, om noen skulle lure på det.
Jeg sjekket inn på Fjordland National Lodge, der jeg ble møtt av ei ganske trivelig jente med blått hår fra Detroit. Rommet var derimot ikke klart, selv om innsjekkingstiden var møtt. Jeg ble sittende i nesten en time før dette kom på plass, noe jeg var lite fornøyd med. Greit nok de hadde en fin sofa i loungen, men litt lite profesjonellt, spør du meg. 🤨
Jeg fikk nå kommet inn til slutt, og det var et helt greit rom, med koselige og utdaterte farger. Det var jammen meg kaldt inne, og jeg måtte sette ovnen på full guffe.
Med et slikt vær ute, holdt jeg meg inne foran TVen og ovnen, og kunne fikse meg noe mat for kvelden. Motellet lå litt utenfor byen, og det var absolutt ingen steder for mat i nærheten.
Stekeplate hadde de, og jeg hadde en halvtime tidligere, kjøpt meg et helt fantastisk brød på butikken, og de hadde også tilbud på kyllingfilet.
Egentlig foretrekker jeg å lage mat på egenhånd, fremfor å spise ute. Nei, det er ikke akkurat særlig fancy med brødskive og kyllingfilet, men det gir meg mer glede å tilbrede det foran TVen alene, fremfor å gå ut. Spesielt i dette været. Rett og slett litt hjemmekoselig. Om jeg elsker å reise verden rundt, er jeg også en hjemmekjær gutt, det kan jeg ikke nekte for.
Og sjekk det Kinder-egget dere!!! Svært som bare det, og det gikk ned altfor fort.
Jaja, nok om trivielle ting som kylling og kinder. Utover kvelden lettet nemlig været, og jeg kunne forholdsvis tørrskodd bevege meg ut for å kikke på solnedgangen.
Ja, litt finere utenfor rommet nå. Jeg kom også i prat med to karer fra Chicago, henholdsvis far og sønn. De var på road trip, og når faren skulle hjem om to uker, skulle sønnen bli værende i flere måneder. New Zealand har et slags utvekslingsprogram, der en kan jobbe opptil seks måneder i landet, samtidig som en kan oppleve og backpacke. Da jobber de oftest på små gårder og andre enkle jobber.
Det var fremdeles ikke særlig varmt. I Chicago hadde de nærmere femten minusgrader nå, fikk jeg opplyst. Jeg var utrolig glad for at det ikke bikket ned til frysepunktet her, men det var vel ikke mer enn åtte grader akkurat nå. Mett etter middag og Kinder-egg, gikk jeg inn på et nå kokvarmt rom, og la meg under dyna, spent på om været ville holde seg til morgendagen.
Det virket lovende da jeg satte meg i bilen på morgenen. Litt morgentåke var det, og fremdeles kjølig. Jeg satset uansett på at det ville bli varmere utover formiddagen.
Det var et vakkert skue å kjøre inn mot Milford Sound, og etter regnværet i går, rant det mye vann nedover fjellene.
Her kom virkelig kamera på den telefonen frem. Ja, bildet under er tatt av meg selv, med et helt vanlig mobilkamera, uten noen form for filter. Utrolig vakkert, men kanskje ikke like uvanlig for oss nordmenn. Kineserne var nok skikkelig fascinert, men selvfølgelig, jeg beundret utsikten jeg også.
Det gikk flere ferjer innover fjordene her, men jeg hadde ikke booket meg inn på noe. Her hadde jeg andre planer.
Selve Milford Sound var fjorden, og det var mest for de som skulle på cruise. Jeg måtte da kjøre litt tilbake til en parkeringsplass, med utgangspunkt i en del ulike turer.
Her traff jeg på mine amerikanske venner igjen. De skulle også oppover bakkene, men langt på nær like langt som meg. Jeg hadde nylig spist, og ikke for å være frekk, men jeg kunne ikke dille rundt med de.😛
Turen opp til toppen var enkel, og det gikk ganske fort. Tre timer ble langt unna tre timer.
Toppen besto for det meste av denne utsikten, og som nevnt var det ganske lett å komme opp. Det var egentlig ikke særlig bratt, og jeg var glad for jeg hadde kikket litt på kartet på forhånd.
Jeg hadde nemlig planlagt en annen tur også. Jeg fikk bruke litt tid på å knipse noen bilder, før jeg gikk kjapt ned igjen. Ikke for å skryte, men jeg har aldri opplevd den siste tiden at noen som helst har gått forbi meg. OK, det var for å skryte...
Videre gikk det helt ned i dalen, og tror dere ikke at jeg traff på amerikanerne nedi der også? De var veldig opptatt med å kikke på en fugl, og de virket til å ha særdeles god tid. Det hadde jeg også, men jeg skulle nå videre, og det ble siste gang jeg pratet med de.
Nederst i dalen lå der ei hytte, veldig likt hyttene til Turistforeningen i Norge. Disse var ment til bruk for de som var på lengre turer. Veldig mange backpackere kunne gå i dagesvis, og tok da inn på disse hyttene. Det var nok en opplevelse det også, men jeg foretrakk heller å bruke dagene på tur, og så kunne jeg heller ta inn på et sted med ei god seng.
Regnet merket du overalt, og det rant god i både bekker og elver. De lokale hadde rett, det gjorde absolutt opplevelsen enda bedre, enn om det hadde vært helt tørt.
Som jeg påpekte da jeg var i New Zealand i 2017, er det mye som minner om Norge. Samtidig er vegetasjonen annerledes, og som alltid er det mye mer spennende med det som er litt annerledes.
Her kom jeg frem til målet for den siste delen av turen, nemlig fossefallet som het Earland Falls. Tenk hvor kjedelig dette hadde vært, om det ikke hadde øset ned i går.
Det var en fin dag, og jeg hadde egentlig ikke behov for jakken. Jeg hadde heldigvis tatt den med, for foran fossen sprutet det godt. Det var ingen kjempekrevende tur, men jeg var godt fornøyd med egen innsats. New Zealand er om mulig enda bedre enn Norge å gå tur i. Kanskje ikke den mest patriotiske uttalelsen jeg har hatt, men la oss være helt ærlige her.
Dette var ingen rundtur, og jeg måtte gå tilbake samme vei. Det gjorde egentlig ingenting i dag, og nå ble det enda varmere. Morsomt nok tok jeg igjen andre turgåere jeg hadde gått i møte tidligere på dagen.
Litt våt ble jeg da jeg måtte vasse over ulike bekker som rant over, men det fikk bare stå i. Det tørket fort.
En del timer senere kunne jeg kjøre videre til neste overnatting.
Sjekk det vannet! Veldig mange her borte er utrolig grønne og vakre. Jeg husker fra tidligere at det hadde noe med alger å gjøre, som det var veldig mye av i New Zealand.
Som dere kan se, lå det en del snø på de høyeste toppene. Jeg var jo tidlig i sesongen, og snøsmeltingen hadde ikke blitt ferdig alle steder. Riktignok ikke noe snø i stiene i dag, noe som var like greit. Jeg har blitt mindre og mindre fan av kulde, og snø er mildt sagt slitsomt å tråkke på.
Hva gjør en når butikken har tilbud på chili til 20 kroner, og flaske musserende til 60 kroner? Ja, det ser dere resultatet av her. Viktig med litt kveldskos, og jeg var ganske lett i hodet da jeg senere valset bort for å vaske klær. 😂
Det var meldt varierende vær fremover, spesielt her i sørvest, men jeg fikk være optimist. Etter den flasken, var det ikke særlig vanskelig å se positivt på ting fremover. 🤓
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar