onsdag 11. april 2018

[2018] Dag 32 & 33: First Class med Singapore Airlines og sightseeing!



Det var en forferdelig tidlig morgen og klokka var så vidt bikket fire da jeg satte meg i bilen.





I utgangspunktet hadde jeg en veldig kronglete hjemreise der jeg skulle fly til Singapore og så videre til Seoul igjen. Der skulle jeg overnatte og så fly videre til Frankfurt neste dag. Også der måtte jeg overnatte, for så å reise til Stavanger via Køpenhavn dagen etter det.

Vel, dagen før jeg reiste ned, åpnet det seg mulighet for å fly første klasse med Singapore Airlines direkte fra Singapore til København. Da sparte jeg halvannet døgn i reisetid og kunne droppe begge overnattingene på veien. Denne muligheten grep jeg selvfølgelig. Da var det ikke nødvendig med en så tidlig flight lengre, men det ble veldig vanskelig å endre denne. Jeg fikk bare tåle det og heller finne på noe å gjøre i Singapore, for jeg hadde nå en mellomlanding der på 12 timer.

Det gikk overraskende kjapt med både bil og innsjekk og jeg endte opp med mye mer tid enn nødvendig. Singapore Airlines hadde en liten lounge her i Perth, men innholdet var greit og det var bedre enn å sitte ute i terminalen.






Kom meg kjapt ombord og dro frem menyen. Det fantes ikke noen flighter i første klasse mellom Perth og Singapore og denne flighten gikk da i business. På disse litt kortere rutene er det få selskaper som bruker fly med noe annet enn økonomi og businesskabiner.








Velkomstdrinken ble bare eplejuice. Virket som de holdt tilbake alkoholen til vi var i luften.










Champagnen deres ble visstnok kåret til "årets champagne" i business og jeg skulle nok få prøvd den om ikke så veldig lenge.









Du kan forhåndsbestille masse retter hos Singapore Airlines, men frokostutvalget virket greit nok på den vanlige menyen, så jeg droppet det denne gang.









Vel oppe i luften startet det med litt frukt. Normalt er jeg ikke fruktens største fan, men jeg skal ikke legge skjul på at det er veldig positivt for magen, spesielt så tidlig på morgenen.






Mange land i Asia kjører frokoster som for oss andre er mer middager. Men retten fristet og jeg kunne jo likegodt kjøre noe asiatisk på vei til Singapore, nærmere bestemt en Mee Siam. Og der kom også champagnen på plass. Den var grei den, uten at jeg følte jeg kunne differensiere så altfor mye mellom den og en del av de andre.






Noen som har hørt om drinken Singapore Sling? Det er en herlig og frisk sak, og også signaturdrinken til både Singapore og flyselskapet. Selvfølgelig måtte jeg ha en liten en, mens jeg koste meg med en episode av Friends på skjermen.






Setet kunne ikke legges helt flatt, men det var god nok plass til at jeg fikk strekket meg ut. Avslappende var det også og det ble en behagelig reise.






At Singapore er en havneby, levnet det ingen tvil om da vi nærmet oss flyplassen.






Det store spørsmålet var jo hva jeg skulle bruke alle timene her på. Jeg hadde lest at det fantes en sightseeing-tur som var arrangert av turistbyrået og flyplassen, og det stemte det. Jeg satte meg opp første tilgjengelig tur og tok en kjapp tur innom business-loungen. Jeg kunne selvfølgelig ha gått et annet sted (noe som ble foreslått av personalet), men med så kort tid til turen, holdt det med en kjapp stopp for et toalettbesøk og en boks brus.

Hele sightseeingen var helt gratis, og vi ble busset ned til sentrum med en egen guide.









Singapore er jo ikke rare landet. Det er egentlig bare byen og det meste er forholdsvis moderne. Du trenger ikke lange tiden for å kjøre rundt hele landet og alle skyskraperne er et produkt av at de må finnes plass til innbyggerne sine. Landeområder er landets største utfordring og det virker egentlig litt sprengt ja. Men for all del, det er fascinerende med alle disse fancy og innovative bygningene.









I tillegg til at vi kjørte rundt, ble det satt av to stopp. Det ene var nede ved Marina Bay.









Marina Bay Sands Hotel har jo blitt et landemerke i Singapore og det er mulig å stikke opp til toppen for en lunsj og utsikt. Hotellet i seg selv får ikke så mye skryt lengre, og det finnes langt bedre hotell til en rimeligere penge.

"Merlion" er landets nasjonalsymbol, et mytologisk dyr med hodet av en løve, og kroppen til en fisk.






Godt over 30 grader også her, og mye høyere luftfuktighet. Jeg har blitt ganske komfortabel med disse temperaturene og jeg slang meg ned med en iskald iskaffe.









Vi kjørte videre. Singapore består faktisk av 75% kinesere, en del av malaysisk opphav og noen indere. Resten var europeere. Da var det ikke rart at det var et eget "Little India" og "Chinatown". 





Siste stopp ble i et lite nabolag der vi kunne kikke litt i butikker og spasere fritt rundt. Jeg har kjøpt egentlig veldig lite ting og tang på denne ferien og jeg gikk heller ikke berserk i Singapore. Etter å ha reist såpass mye de siste årene, er det ikke like spennende å hamstre inn på alt mulig dilldall.









Cirka to og en halv time etter vi kjørte fra flyplassen, var vi tilbake. Dette var en flott måte å se Singapore på, og jeg var glad for at jeg ikke endte opp med å gjøre dette på egenhånd. Jeg måtte tatt tog og det ville ikke vært like enkelt å få sett noe særlig på kort tid, så denne turen kan absolutt anbefales til alle som har mellomlanding i Singapore.

Som nevnt var dette helt gratis og det var åpent for samtlige. Eneste kravet var at mellomlandingen måtte være over fem timer, og du måtte ha nok med tid i henhold til timeplanen.

Tilbake gikk jeg igjen mot lounge-området og personalet geleidet meg fint inn til noe som het "The Private Room". Kort fortalt er dette det ekstra fancy området til Singapore Airlines. Det var en egen lounge for passasjerer i First Class utenom, så jeg fant ikke ut hvorfor ikke alle ble invitert inn i The Private Room. Mulig First Class-loungen også var tilgjengelig for de med fancy kort.





Litt mat var aldri feil og jeg satte meg inn i et helt tomt restaurantområde. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å bestille hummer, men middagserveringen startet ikke før forholdsvis sent. Det var ingen hummer på lunsjmenyen og da ble det bare noen satayspyd.

Men når i Singapore... selvfølgelig en Singapore Sling.




Denne var definitivt mikset kraftigere enn den jeg fikk på flyet. Ikke at det gjorde noe. Kroppen ble ganske fort avslappet, for å si det sånn. Og dette er en drink som inneholder veldig mye forskjellig, og dermed ikke noe en "styrer" med hjemme.





Etter den lille matbiten fikk jeg tatt meg en god dusj og kom meg inn i nye og rene klær. Selvfølgelig måtte jeg få meg en til Singapore Sling mens jeg slang med ned i godstolen.




Etter langt om lenge ble det endelig boarding og her var champagnen på plass fra første øyeblikk. De hadde en Dom Perignon 2006, men den hadde jeg i fjor. Jeg gikk heller for en Krug Vintage 2004, en prisbelønt champagne med pris på 3000 kroner literen på Vinmonopolet. Den smakte helt topp, og jeg ble enig med flyvertinnen at vi fortsatte med denne utover flighten.




Setet var svært. Her var det lett plass til to personer ved siden av hverandre. Skjermen var stor og klar og et massivt utvalg av alt mulig. First Class-kabinen var stappfull, noe som betydde totalt fire personer. Teknisk sett var vi bare to, men det var en kaptein og en annen pilot som også fikk være med. Jeg vil tro det var de som skulle fly tilbake til Singapore i morgen. Jeg likte hvor eksklusiv kabinen fremsto, når det var maks plass til fire. Det var også ganske atskilt og merket ikke at det var noen andre mennesker ombord, selv om business-kabinen var rett bak.




Flytiden var beregnet til rundt tolv timer og jeg var allerede ganske trøtt da vi kom i luften sånn rett etter midnatt, lokal tid.







Menyen hadde et flott utvalg, men jeg hadde denne gang forhåndsbestilt Waygu Beef til hovedrett. Waygu er en japansk okserase som er kjent for å ha kjøtt av meget høy kvalitet.




Først var det varme nøtter og enda mer champagne. I motsetning til en del andre, var flyvertinnene veldig flinke på å fylle opp glasset. Her ble jeg før avgang spurt om jeg ikke ville slenge i meg resten av dråpene, slik at de kunne fylle på nytt glass før vi kom i lufta. Litt drikkepress kanskje, men fint at de ikke holder tilbake.

Forretten var laks og kaviar. De fleste andre serverer en mer typisk kaviar-variant, nemlig egg, løk og rømme, sammen med kaviar og brød. Her gikk de for en annen variant, der det var rå laks i stedet. Laksen var topp og det samme var kaviaren, men jeg har vent meg til den litt mer standard-varianten, og savnet nok litt den.



En tykk suppe med mais og hummer smakte også bra.



Kjøttet var helt rødt i midten og var skikkelig mørt. Helt perfekt sånn sett. Jeg kunne allikevel foretrukket noen form for saus sammen med retten. Jeg spiste ikke opp alt av ris og grønnsaker, for kroppen sa stopp. Dette var en av de få gangene jeg fysisk ikke klarte å spise mer. Puh.



Jeg fikk som vanlig utdelt pyjamas og jeg må si at Singapore Airlines hadde en flott pysj av meget høy kvalitet. Litt usikker på om Asiana eller Singapore vinner denne "konkurransen", men begge var milevis foran pysjamasene til for eksempel Thai Airways og British Airways.

En toalettveske ble også delt ut. I motsetning til konkurrentene, var denne ganske skrapet for innhold. Oftest ligger det litt mer kremer, tannkoster, ørepropper med mer. Her var det bare parfyme, leppepomade og krem. Men til gjengjeld var det av veldig høy kvalitet. Spesielt parfymen var i full størrelse, og selv om jeg ikke kjenner noe til merket, har jeg forstått det var noe kjente saker. Var samme merket i toalettveska til Asiana, men produktene var litt annerledes (og muligens enda dyrere, etter hva jeg fant ut av).


Med pyjamasen på plass, gikk jeg fullt for søvn. Det som er kjekt med å reise på dagtid, er å kunne nyte opplevelsen og gjerne både spise og drikke mer. Men med klokka nærmere to på natta (lokal tid), så jeg større verdi i å være opplagt til en ny morgen.




Da jeg våknet var vi bare to timer unna ankomst i København, og da hadde jeg fått en grei natts søvn. Flyvertinna var på plass og lurte om hun skulle rydde bort eller om jeg ville ha frokost i senga? Kanskje verdens letteste valg. Selvfølgelig skulle jeg ligge i senga og spise frokost med pyjamasen på. Noe annet ville vært barbarisk.



Startet med litt frukt før det ble toast med jordbær og krem.

Vi landet i København litt før oppsatt rutetid. Kastrup er jo en fin flyplass og selv fra non-Schengen gikk det lett. Litt lett spasering, ingen kø i passkontroll og så rett inn i gullstua til SAS. En annen fordel var selvfølgelig at det ikke var noen ekstra sikkerhetskontroll.

Denne gang hadde jeg vært smart og lagt buksa i håndbagasjen. Etter erfaringer fra i fjor, var det ikke så smart å kun ha alternativ mellom pyjamas eller shorts. Og ja, det var kaldt både i København og da jeg landet på Sola. Faktisk kom det snø i det jeg gikk ut av terminalen. Jeg har sikkert nevnt det tidligere, men jeg fryser mye lettere enn hva jeg gjorde da jeg var yngre, og det er nå mer behagelig i trettifem grader enn i minusgrader.

Og dermed var ferien over for denne gang. Det ble mange flotte opplevelser i Australia, og jeg fikk til og med besøkt både Sør-Korea og Singapore ved mellomlandinger. First Class er alltid like behagelig, samtidig som jeg må innrømme at det føles litt standard nå. Jeg tar det for gitt at selvfølgelig skal det reises i stil og hvem vet hvordan jeg en gang vil takle å reise lengre bak. Forhåpentligvis forblir den tanken hypotetisk.

Nå har jeg også fått dekket Australia ganske kraftig og jeg har ingen anelse hvor jeg skal reise neste gang. Det blir ikke flere langturer i år, men ikke se bort fra at jeg i 2019 atter igjen tar på meg pyjamasen og setter snuten et godt stykke unna landet i rødt, hvitt og blått. Eller grått, som det oftest fremstår store deler av året.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar