Da var det slutt på turgåing for denne gang, og jeg nå var det Perth som skulle utforskes litt.
Det var riktignok andre påskedag i dag, og dermed søndagsåpent i sentrum, men jeg fikk allikevel et inntrykk av Perth som en relativt død by. Det at overnattingssteder var ganske rimelige til å være en by, bidro til å forsterke det inntrykket. Men det var nødvendigvis ikke noe negativt, da det virket som en koselig by.
Første stopp ble The Perth Mint.
Nå fungerte den mest som et sted for turister, selv om de fremdeles drev og trykket mynter. Perth Mint var tidligere en offisiell myntfabrikk, men etter dette ansvaret ble overført de føderale myndighetene, var det ikke like mye å gjøre her.
Mynten under var 1 tonn med rent gull, noe som gjorde den til verdens største gullmynt. Den tidligere rekorden var holdt av Canada.
Western Australia var åsted for et massivt gullrush og noen av verdens største gullfunn ble gjort her.
Etter omvisningen fikk vi være vitne til hvordan en smeltet gull og gjorde det om til en ekte gullbarre.
Kule saker og gullet kunne smeltes tusenvis av ganger uten at det ble mindre rent av den grunn. Smelteovnen holdt 1200 varmegrader, da gull trenger over 1000 grader for å smelte. En trenger med andre ord ikke være redd for at gullklokka skal smelte under charterturen til Syden. Skjønt, har du råd til gullklokke, reiser du kanskje ikke på chartertur til Mallorca...
Rett i nærheten var det et såkalt utendørs kjøpesenter, eller gågate som vi i Norge liker å kalle det.
Siden det var andre påskedag, hadde butikkene åpent fra 11-17, som var normale søndagstider. Her brukte jeg noen timer til å bare slenge rundt, samt se om jeg ikke kunne finne noen presanger til de hjemme.
Usikker på om jeg nevnte tidligere, men her på vestkysten var det normalt med disse "garasjeportene" foran vinduene. På den måten kunne de stenge all form for sol ute og sannsynligvis også mye av varmen. Smart, spesielt her borte der det er tørt og sola kan sikkert gjøre om huset ditt til en sauna på få timer.
Som alltid måtte jeg prøve å få med meg byen fra et "fugleperspektiv" og i Perth var det en veldig flott park med nydelig utsikt.
Og et minnemerke dedikert til falne under andre verdenskrig. Det er sjelden vi hører noe om Australia i denne sammenheng, men de var faktisk involvert, men da i Stillehavet.
I og med det var helligdag, hadde enormt med mennesker funnet veien opp her. Så mye at parkering var aldeles ikke like lett. Varmt var det også, og dermed var det vel en perfekt søndag (på en mandag).
Neste dag skulle bli den siste før hjemreisen. Huff og huff. Jeg hadde vært så lenge borte at jeg klarte nesten ikke å huske hvordan livet var hjemme. Det føltes nesten som en fjern drøm, og det var utrolig herlig å bare ta dag for dag her nede, uten å måtte forholde seg til noe annet enn mine egne innfall.
Jeg måtte i tillegg opp klokken fire på morgenen, så jeg ville prøve å sovne litt tidlig før tidlig avreise til Singapore.
Men det var noen timer igjen, og jeg fant frem til Perth Zoo, som lå rett sør for byen.
Jeg var litt usikker på om dette var en advarsel, eller selvskryt.
Men ja, det er ikke noe du vil møte på i villmarken. Heldigvis er det fleste ganske sky.
De slangene som ofte dukker i husene til folk, er for det meste pytonslanger. Altså ikke noe spesielt farlig, selv om det kan være ubehagelig. Skuespiller Margot Robbie hadde en liten historie her på TV for noen dager siden, der hun som tenåring satt på nettet og syntes mora maste noe veldig. Da hun til slutt gadd å se hva det var for noe, hadde en svær slange slyngt seg rundt mora, som ikke klarte å dra slangen av alene. Virket som dette ikke var så veldig unormalt, men jeg er egentlig glad det ikke er så mange slike historier på vestlandet i Norge.
Om skiltet var litt artig, var det lite krokodiller utenfor bur. Alle krokodilene holder normalt til helt opp i nord, ved kyststripen. Det er det riktignok en del av de, men landområdene utgjør en minimal del av Australia og ikke noe australerne normalt har noe forhold til.
Da var det bare denne krabaten som var her. Til gjengjeld var den gigantisk. Visste dere at krokodilene ikke tygger maten sin? De er ikke i stand til det, så de river bare kjøttet fra hverandre, og så svelger bitene hele.
Kenguruer var det overalt, enten i dyreparker, ute i skogen eller døde i veikanten. Jeg har alltid fått for meg at de kan være ganske aggressive, men jeg har aldri møtt på noen som var det. De i dyreparkene lå som oftest bare der, mens de som ikke var tamme, de var som oftest litt redde og sky og hoppet bort så fort du kom litt for nærme.
Her kan en kanskje lure på om det var omgivelsene som var litt små, men nei. Det var skilpaddene som var enorme. Disse kunne jeg ha ridd på, bokstavelig talt. Den eldste av disse (som en kjenner til) ble 175 år gammel.
Og så en pusekatt. Å, jeg er så stor pusefan. Det var kun denne hunnkatten jeg fikk se, dessverre.
Det var også tigrer, men bildene ble ikke særlig bra. De lå helt bak i områdene sine og sov. Slik som de fleste pusekatter gjør.
Dyret nedenfor var en "Tree Kangaroo", en rase av kenguru som holdt seg oppe i trær. De så også litt annerledes ut og var mer kompakt.
Jeg kjørte etterpå inn til Perth igjen der jeg spaserte litt rundt og gjorde noen siste små ærender.
Der hadde de også noe som het "The Nostalgia Box", en liten butikk/museum som hadde flust med spillekonsoller.
Her var det utstilt konsoller fra 1972 og opp til dagens dato.
Jeg mistet totalt interessen da den første Playstation kom, og fremdeles har jeg null interesse for konsoller som kom fra midten av 90-tallet og oppover.
Så naturligvis veldig kult å se på saker jeg kun har sett på nettet tidligere, og ikke minst gamle konsoller som kamerater hadde. Som f.eks Sega Master System og Atari 2600.
Selvfølgelig også en del varianter av de samme konsollene. Noen for ulike kontinenter, og andre som var oppdatert designmessig.
De hadde også en del spillestasjoner, noe som var veldig gøy. Den første Nintendo var jeg selvfølgelig godt kjent med, og en del av de nyere var ikke så spennende. Men jeg satte meg ned og spilte litt Bubble Bobble på Sega Master System.
Jeg fant meg et rom på Toorak Lodge, som lå en kort kjøretur fra flyplassen.
Og da var det bare å få litt søvn før tidlig hjemreise i morgen. Den kommer i neste (og siste) innlegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar