Jeg må ærlig talt innrømme at jeg var ganske trøtt etter gårsdagens fjelltur, så planene i dag var ikke så veldig store.
Tanken var å kjøre til et sted som het Rotorua. Og kanskje så kunne jeg finne på noe der.
Dette var ikke på kysten, men en innsjø som het Lake Taupo.
Jeg har kanskje ikke nevnt det, men jeg hadde jo kjøpt litt CDer for å ha musikk i bilen. Men de tre siste bilene jeg har hatt har ikke hatt noen CD-spiller. I know, what's up with that? De er visstnok for fancy for slikt. Riktignok Bluetooth, så musikk ble det. Men CDene måtte bli forseglet til jeg kommer hjem. For noe fjas.
Men fortsatt fint vær på Kiwi-øya. Noe som også betydde at jeg hadde fått litt farge på den ellers så bleke kroppen. I og med at jeg er en anstendig kar så var ikke alle deler like brune, så for eksempel så matchet penisen dessverre ikke leggene. Men men, kan ikke få alt.
Men det jeg derimot kunne få var tid til å legge inn et besøk på "Craters of the Moon", et geotermisk område ikke langt unna Taupo.
Området var i full aktivitet og det utvidet seg hele tiden med nye synkehull.
Faktisk så var jeg ikke klar over dette stedet, men underveis så jeg et skilt som sa "Craters of the Moon" og lurte på hva dette var fra noe greier.
Kort fortalt så var det synkehull som oppsto grunnet akrivitet ved jordskorpene, og varm gass steg opp.
Etter å ha strekt litt på beina her så kunne jeg kjøre videre mot dagens destinasjon.
Grønne og fine marker på veien gjorde det til en trivelig biltur.
Vel fremme i Rotorua ble det en sen lunsj/tidlig middag på Carls Jr.
Og til dessert en is nede ved innsjøen. Denne fargerike isen smakte ren og pur barndom. 😊
Etter litt sightseeing og bittelitt shopping så fant jeg frem til New Castle Motel.
Her fikk jeg en grei natts søvn og var oppe klokken 7 neste dag for å kjøre mot Matamata. Hva var her, lurer dere kanskje? Jo, her var det en Hobbit-landsby.
Det ser kanskje ut som det brant her, men det var igjen bare gass som steg opp fra ulike hull i bakken. Rotorua var en trivelig liten by, men et lite minus var at det luktet svovel absolutt overalt.
Etter 15 minutter havnet jeg bak denne bussen og da var det bare å henge etter. 🙂
Landsbyen her ble bygget på slutten av 90-tallet for filming av Lord of the Rings, men ble senere revet. Når de så skulle filme Hobbit-trilogien, så den ble den bygget opp på ny (eksakt kopi) og så bevart.
Guiden vår pekte og viste nøyaktig hvor ulike scener ble filmet, og det var spennende å skape et mentalt bilde mens vi gikk gjennom landsbyen.
Hobbiter kunne være litt sky, så vi så ingen her i dag. Skulle jo trodd de var ute og jobbet på en fredag. Tidlig helg kanskje?
Eller så har de allerede jobbet hardt og gjort seg klar til vinteren.
Fin utsikt fra huset til Bilbo og Frodo.
De to var heller ikke hjemme i dag, men det virket som at de ihvertfall hadde ryddet litt utenfor før besøket.
Over brua og på vei inn til puben.
Og her fikk vi servert gratis ale. Jeg må være ærlig på at det var ikke det beste jeg hadde smakt. Men mulig det var gode saker, for det er ikke akkurat noe som er veldig tilpasset mine sarte ganer.
Og selv om fiskelykken ikke sto meg bi i dag, så hadde jeg en trivelig tur til Hobbiton. Og heldigvis var det varmt og solfylt slik at Hobbiton viste seg fra sin beste side.
Ny dag, ny burger.
Jeg har faktisk ikke spist altfor mye burgere på denne turen. Skjønt hva mye er, er vel en individuell definisjon.
Rett nord for Hamilton (og en time sør for Auckland) lå North End Motel, drevet av et kjempehyggelig ektepar. Jeg var igjen tom for boksershortser og forhørte meg angående vaskerommet deres. Jeg ble vist bort til rommet og fikk satt på vaskemaskinen. Her ble jeg fortalt at jeg kunne bare slappe av på rommet, så skulle han følge med på vaskemaskin og tørketrommel. Skulle få beskjed når alt var klart.
Og etter en drøy time så banket det på døra og han sto med ferdigvaskede og tørre klær i armene. Kjempeflott service. Så i stedet for å følge med på vasken så kunne jeg drikke brus og gaule ut svar til "Family Feud".
Og joda, det sugde litt nå at de ikke var så altfor mye igjen av ferien. Det føltes nemlig ikke lengre som ferie, men heller som et nytt liv. Så litt skeptisk til å komme hjem og på jobb igjen. På den andre sida så kjente jeg at jeg begynte å bli litt sliten også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar