Kommer meg tidlig opp til en kjapp dusj og en slump frokost. Jeg var forholdsvis sen til sengs i går kveld, men det ser ikke ut som jetlag er noe problem i det hele tatt. Frokosten har faktisk litt utvalg på dette hotellet, så da ble det omelett, bacon og poteter.
Målet i dag er Savannah, en by som ligger noen timer unna med bil. Så jeg setter derfor kjapt i gang før sola er stått opp.
Ikke så veldig mye å rapportere fra kjøreturen, men så dyr som dollaren er nå, så hjelper det nå litt med en bensinpris som er ca. halvparten av hva den var i fjor. ☺
Savannah markedsfører seg som en romantisk sørstatsby. Men selv om jeg er forholdsvis glad i meg selv, så var det ikke det som tiltrekket meg mest til Savannah. Egentlig var det mest det at det bare var en grei plass å starte.
Men det er absolutt en utrolig vakker by. Første stopp blir nede på Savannahs Riverwalk. Det er veldig mye turister i dag, så jeg trenger heldigvis ikke å være redd for å skille meg ut. Er definitivt ikke den eneste som knipser bilder av alt mulig rart.
Grunnet en tidlig frokost, så blir det også en tidlig lunsj. Men jeg må først forklare bildet av salaten. Jeg har jo tidligere proklamert at salat er for kaniner og ikke noe som ekte menn (altså meg selv...) spiser. Men dette kom som forrett til alle lunsjer. Jeg spiste allikevel opp, for det funker bra når det er dynket i cæsar-dressing.
Så var det selve retten da, shrimp and grits. Dette er en skikkelig klassiker her i "Deep South". Grits er en slags maisgrøt, og så har de altså reker oppi dette. Jeg er egentlig ikke særlig glad i grøt, men dette var mye bedre enn den fæle risengrynsgrøten en driver på med i Norge. Og så har jeg nå altså prøvd dette også.
Eneste minuset var at det var en enorm porsjon, og selv jeg syntes dette var altfor mye. Ikke at det hindret meg noe særlig i å dytte i meg alt sammen.
Nei, jeg må nok bevege litt på meg, selv om jeg helst har lyst til å legge med nedpå etter den kraftige lunsjen. Men jeg tar og promenerer litt rundt i Savannahs historie distrikt.
Dette er jo langt fra første gang jeg er i sørstatene, og heller ikke første gang jeg er i Georgia. Men det blir altså ikke mer sørstatsfeeling enn hva det er her. Ingenting er mer ikonisk enn de store eiketrærne med spansk mose (som egentlig ikke er mose) hengende.
På et tidspunkt går jeg forbi den søteste kinesiske jenta jeg noengang sett. Hun gikk rundt alene og så ut til å orientere seg litt via mobilen. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde fryktelig lyst til å snu meg og ta litt kontakt der og da, men jeg kom heldigvis til fornuft og forsto at jeg kan ikke drive på å forfølge ukjente jenter. Selv ikke på ferie. 😛
Savannah er spesielt kjent for arkitekturen og det er en fryd å spasere rundt i denne koselige (og rolige) småbyen.
Neste stopp blir så Savannah History Museum, et lite museum som tar for seg lokalhistorie helt tilbake til den amerikanske uavhengighetskrigen.
Museet er forholdsvis lite og det er ikke mange utstillinger for hver periode.
Jeg blir forholdsvis fort ferdig her. Overnatting har blitt booket på et Hampton Inn i Beaufort i South Carolina, som er en kort kjøretur nordover. Men først stikker jeg for en liten sightseeing på Hilton Head Island.
Hilton Head Island er et typisk rikmannssted med populære resorts for turister. Det meste er privat og du kommer deg ikke ned på noen av de interessante stedene uten å punge ut, så det blir heller til at jeg kjører bare kjører videre.
På veien tilbake så ser jeg et skilt for Pinckney Island National Wildlife Refuge, og satser på at det kan være et greit tidsfordriv her på ettermiddagen.
Dette viser seg å være et helt nydelig område å vandre rundt i. Bildene sier vel mange ganger mer enn hva jeg klarer ved hjelp av ord.
Det nærmer seg for kveld og jeg kjører til Beaufort og Hampton Inn.
Dette hotellet har utvilsomt den beste beliggenheten jeg noensinne har sett. Omkranset av eiketrær og med en utsikt fra rommet som tar pusten fra en.
Kveldsmaten blir kjapt tatt på Taco Bell (som allerede sagt, så er jeg ikke særlig fancy i maten). Egentlig er jeg fremdeles mett etter lunsjen. Så får tiden vise om det er noe plass til frokost i morgen tidlig. Basert på tidliger erfaringer, så skal det nok gå det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar