Etter en god frokostså beveger jeg meg kjapt til flyplassen. Som nevnt tidligere, så er det hotellet såpass nært at jeg kan gå rett til innsjekkingsområdet uten å måtte bevege meg mer enn noen få meter utendørs.
Ingen særlig kø der og jeg kommer meg forholdsvis kjapt til gate. Flyet er parkert og det er snart tid for ombordstigning.
For eventuelt interesserte så er flyet et Boeing 747-400.
Frykten når du skal ut på langtur alene er at du vet aldri hvem du får i nabosetet. Du kan få en skikkelig illeluktende type, en som er like bred som høy eller rett og slett noen som aldri holder kjeft. Bare for å nevne noen.
Heldigvis så går det bra også denne gang. Et middeladrende britisk ekterpar tar de 2 setene ved siden av. Jeg lærer senere at de er fra Birmingham og skulle være like lenge som meg i USA; 17 døgn.
Før avgang får vi opplyst ettertrykkelig at det er 3 piloter på denne turen og at det vil aldri være færre enn 2 piloter i cockpit. Greit å vite med tanke på det som skjedde noen dager tidligere (ref. flystyrt). Men nå fly er fremdeles den tryggeste måten å reise på. Hvor mange av oss vet om noen som er omkommet i flyulykker og hvor mange vet om noen som har omkommet i en bilulykke?
Turen tar i underkant av 10 timer. Det verste er alltid 2-5 timer etter avgang. Da begynner det å bli ukomfortabelt, trøttheten setter inn og det er fremdeles veldig langt frem til ankomst. Etter den femte timen er passert derimot, så kvikner jeg til. Kroppen har blitt litt nummen (noe som i dette tilfellet er en fordel) og du vet at du har unnagjort over halvparten av flyturen.
KLM serverer helt OK mat og det var en trivelig gjeng de hadde på jobb i dag. Vi lander 14:15 lokal tid, før oppsatt rutetid.
Vel fremme på flyplassen så kommer jeg meg kjapt ned til gjengen i Avis. Jeg blir spurt om en Kia Sportage er OK, noe som sikkert er helt OK. Får så tildelt en Kia Sorento. Helt grei bil å kjøre men dette er en 7-seters versjon, så det blir kanskje litt vel mye "soccer mom" over denne. Men jeg skal ikke den så altfor mange dagene, så jeg gidder ikke å be om en annen. På den positive siden så er bilen helt ny, og er kun kjørt 1100 miles totalt. Så nå som bilen er hentet er det bare å kjøre mot downtown og ned til hotellet, og ferien er offisielt i gang!
Jeg kjører ned til Hilton Houston Southwest der alt er klargjort for min ankomst. Etter en liten time på rommet så er det tid for middag og litt lett shopping.
Utsikten fra hotellet er (som oftest) ikke spesielt spennende:
Middag bare må bli på Whataburger, en av mine absolutte favoritter. En Honey BBQ Chicken Strip Sandwich med tilbehør blir bestilt. Dette er min faste meny hver gang jeg lukter en Whataburger i nærheten. Minuset er at kjeden for det meste kun befinner seg i Texas, med noen få spredt litt rundt i de nærmeste nabostatene.
Legg merke til den gigantiske drikken (det er ikke det andre som er lite). Innholdet måler 1,32 liter. Everything's bigger in Texas sies det, og det gjelder tydeligvis også for Texas-baserte Whataburger.
Neste stopp er Walmart for litt proviant. Jeg begynner å bli litt trøtt nå, så jeg kjøper kun inn det grunnleggende som brus, snacks og shampoo.
"Oh, Dr. Pepper Ten, how I've missed you."
Jeg er generelt ingen kakemann, enten der et småkaker og kjeks, eller større selskapskaper, men denne bare MÅ jeg ha. Myk, uten noe som helst tyggemotstand. Nam!
Ender under dyna rett etter kl. 9, så får jeg heller satse på en produktiv dag i morgen. Og da lover jeg mer bilder, for det er nå det begynner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar